KREVER SVAR: Barneminister, Kjell Ingolf Ropstad får refs for sin behandling av sakene i Menneskerettighetsdomstolen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KREVER SVAR: Barneminister, Kjell Ingolf Ropstad får refs for sin behandling av sakene i Menneskerettighetsdomstolen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

barnevernsakene:

Krever at Ropstad ber om unnskyldning

Arbeiderpartiet kritiserer barne og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad for arroganse etter dommene i Menneskerettsdomstolen (EMD).

– Ropstad burde innkalt til et møte og gitt en unnskyldning til foreldrene i sakene der Norge er dømt. De har blitt frarøvet muligheten til å se barna sine, noe som strider mot menneskerettighetene, sier Kari Henriksen.

Hun representerer Arbeiderpartiet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Nekter å beklage

Bare siden i sommer har Norge blitt dømt for brudd på menneskerettighetene i fire barnevernssaker. At det er gitt alt for lite samvær til foreldrene er blant krenkelsene som er påpekt. Og ytterligere 28 saker står i kø for behandling i domstolen i Strasbourg, EMD.

Oslo  20160601.
Kari Henriksen (Ap)  stilte spørsmål til Statsministeren  i den muntlige spørretimen.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Oslo 20160601. Kari Henriksen (Ap) stilte spørsmål til Statsministeren i den muntlige spørretimen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Ruud, Vidar

På spørsmål fra TV 2 har barneminister Kjell Ingolf Ropstad gjentatte ganger nektet å svare på om han vil gi en beklagelse til mødrene og fedrene som er blitt utsatt for menneskerettsbrudd.

Departementet opplyser at barneministeren ikke har anledning til å kommentere kritikken fra Kari Henriksen. I stedet svarer statsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund. Også hun unngår å svare på hvorfor Norge ikke gir en unnskyldning.

– Vi tar dommene fra EMD på største alvor. Jeg har stor forståelse for at det har vært svært krevende for foreldrene det gjelder, skriver hun.

– Burde møtt foreldrene

Kari Henriksen mener barne- og familieministeren burde invitert foreldrene til en samtale om situasjonen der har havnet i.

– Det hadde vært en fin gest og positivt for de involverte. Forhåpentligvis hadde det endt opp med en unnskyldning.

– Hvordan synes du barnevernministeren har håndtert situasjonen Norge og barnevernet er i, opp mot dommene i EMD?

– Jeg synes han håndterer barnevernssaker veldig dårlig. Det har kommet kritikk fra offentlige utvalg, tilsynsmyndigheter, menneskerettsjurister og barnevernadvokater. Det er massiv kritikk som peker på at kursen må endres. Barnevernministeren velger å ikke lytte. Han forholder seg bare til sitt eget direktorat og vil avgjøre alt i departementet. Det kaller jeg sololøp, sier Henriksen.

– Opptrer arrogant

Siden 2015 er til sammen sju barnevernsaker mot Norge avgjort i EMD. Norge har blitt dømt i fem av sakene, mens to av dem endte med frikjennelse.

– Ap har invitert til en bred offentlig debatt i Stortinget om forholdene i barnevernet. Men Ropstad har takket nei til. Jeg mener dette er arroganse i forhold til det som er målet. Et bedre barnevern for våre barn, sier Henriksen.

Her spaserer Kjell ingolf Ropstad sammen med kommunikasjonsrådgiver Stig-Øyvind Blystad og politisk rådgiver Jorunn Hallaråker.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Her spaserer Kjell ingolf Ropstad sammen med kommunikasjonsrådgiver Stig-Øyvind Blystad og politisk rådgiver Jorunn Hallaråker. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Terje Bendiksby

Statsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund avviser kritikken og sier Ropstad har debattert barnevernet på Stortinget en rekke ganger.

– Vi må være åpne for å se kritisk på vårt eget system. Men vi skal samtidig være klare på at mange barn og familier hver dag får god og nødvendig hjelp av det norske barnevernet, sier hun.

Og opplyser at Norge selvsagt vil utbetale erstatning til foreldrene, der dette er idømt av EMD.

Kritikk fra mor

En av sakene hvor Norge ble dømt i, var i saken til Trude Lobben.

– Jeg forstår ikke hvorfor den norske stat ikke gir oss en unnskyldning. Jeg synes det er umodent av barneministeren, sa hun til TV 2 i november

Fra dommen het det at Norge har krenket Lobbens og familiens rett til privatliv etter at sønnen ble tvangsadoptert for åtte år siden.

Trude Lobben jubler etter dommen i Strasbourg. Her er hun sammen med Ruth Ensby som er bestemor til et annet barn som er tvangsadoptert.Foto: Olav T. Hustad Wold
Trude Lobben jubler etter dommen i Strasbourg. Her er hun sammen med Ruth Ensby som er bestemor til et annet barn som er tvangsadoptert.Foto: Olav T. Hustad Wold

Etter at Norge ble dømt i to nye saker i desember kontaktet TV 2 Ropstad på ny:

– Beklager ministeren overfor foreldrene som nå har vunnet fram i EMD?

– Jeg har stor forståelse for at disse sakene har vært krevende for de biologiske foreldrene. Vi går nå nøye gjennom dommene, men kan foreløpig ikke gå nærmere inn på dem, svarte Ropstad.

Varselklokkene ringer høyt

Kari Henriksen er klar på hva hun mener svikter i norsk barnevern.

– Det ene er at barn tas fra foreldrene for sent. Og det andre er at de blir tatt for tidlig, eller at det ikke er grunnlag for å ta dem. Og her skjer det for mange feil.

– I flere av EMD-sakene kritiseres det at det er gitt for lite samvær. Hva tenker du om det som skjer?

– Det er alvorlig. Det er alltid barnets beste som skal ligge til grunn. Men det å frata noen barna sine er et av de mest inngripende tiltakene en stat kan gjøre overfor sine innbyggere. Derfor må vi stå på tå og hev for at alt gjøres best mulig.

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad er opptatt av å styrke kompetansen i barnevernet..Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix
Barneminister Kjell Ingolf Ropstad er opptatt av å styrke kompetansen i barnevernet..Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix Foto: Ryan Kelly

– Barnevernet skal styrkes

Statsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund avviser kritikken fra Kari Henriksen.

– Som Kari Henriksen vet godt har statsråden de siste månedene debattert barnevernet i Stortinget en rekke ganger. I begynnelsen av februar kommer statsråden til Stortinget for å besvare Henriksens interpellasjon om barnevernet. Vi jobber med fullt trykk for å styrke barnevernet – blant annet med en ny barnevernslov, et historisk kompetanseløft, en helhetlig gjennomgang av hele institusjonsbarnevernet og et kvalitetsløft for oppfølging av fosterhjem, skriver hun.