HØRING: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i høringen om trygdeskadalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
HØRING: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i høringen om trygdeskadalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

SV varsler mistillitsforslag mot Anniken Hauglie

SVs stortingsgruppe stemte mandag for mistillit mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) på grunn av hennes håndtering av trygdeskandalen.

SV-leder Audun Lysbakken viser til at saken har fått store konsekvenser for livene til flere tusen mennesker.

– Denne saken stinker klassejuss, og den verste rettsskandalen i nyere norsk historie. Når saken er så alvorlig og ofrene rammes så hardt må den ansvarlige statsråden ta det politiske ansvaret. Ofrene må få rettferdighet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Forrige ukes høringer om trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har gitt et bedre innblikk i hva som har foregått de siste årene.

– Mange vanlige mennesker betalte en høy pris i denne saken. Da kan det ikke være slik at det er ansvarsfrihet på toppen. I vårt system er det viktig at noen på toppen tar ansvar, og den øverste lederen i denne skandalen er statsråden, sier Lysbakken til TV 2.

– Burde varslet tidligere

Lysbakken utdyper at Hauglies forklaringer, i hans øyne, har tilført saken en ny alvorlighetsgrad.

– Vi har sett at Hauglies forklaringsproblem har vokst for nesten hver nye opplysning i saken. I høringen ga hun ikke god nok forklaring på de ubesvarte spørsmålene, tvert imot kom det flere nye opplysninger som gjorde saken mer alvorlig, derfor har vi ikke tillit til statsråden, sier Lysbakken.

Partilederen mener at «justismord kunne vært unngått om det ble varslet tidligere».

– Høringen og vårt arbeid gjennom flere måneder har avdekket at departementet kunne, og burde, varslet tidligere. I desember 2018 hadde departementet den kunnskapen som skulle til for at de kunne gjøre det, sier Lysbakken.

SV: Audun Lysbakken (SV) sier skandalen har ført til en rekke justismord.
SV: Audun Lysbakken (SV) sier skandalen har ført til en rekke justismord. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

– Forklaringsproblem

SV begrunner varselet om mistillit i en pressemelding. Der skriver de at en skandale av denne størrelsen, som har rammet så mange mennesker, må få politiske konsekvenser.

– Vi har ikke tillit til Hauglies håndtering av saken, verken når det gjelder å reagere raskt nok, når det gjelder å rydde opp, og når det gjelder å oppklare hva som har skjedd, uttaler de.

De mener Haugli hadde et stort forklaringsproblem om hennes rolle i Nav-skandalen allerede før høringen.

– Det klarte hun ikke å klare opp i under høringen. Tvert imot kom det nye alvorlige opplysninger, som at den tidligere riksadvokatens gjorde det klart at han kunne og burde blitt informert lenge før, og at trygderetten var omforent i sine kjennelser mot NAVs praksis allerede fra juni 2017.

Kritikk fra riksadvokat

Torsdag kom tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch med kritikk mot at han ikke ble orientert så tidlig som i 2017.

Da hadde det ikke vært uriktige dommer i 2018 og 2019, ifølge Busch. Han trakk også frem at 33 av de feilaktige dommene er avsagt etter 2017.

– Den tidligere riksadvokaten kom med en helt knusende dom over håndteringen av NAV-saken. Han viste til en rekke skjæringspunkter hvor han mener riksadvokaten burde og kunne blitt informert. Han påpekte at dersom de hadde blitt informert ville det satt igang en alarm i saken som ville gjort at vi kunne unngått at folk ble uskyldig satt i fengsel, sa SVs medlem i kontrollkomiteen, Freddy André Øvstegård, til TV 2.

Tok ansvar

Hauglie sa under høringen at det er åpenbart at departementet ikke skal være fornøyd. Samtidig sa hun det er Nav som har laget et skille mellom kortvarige og lange opphold.

– Et sentralt spørsmål er hvorfor artikkel 21 er tolket feil i så mange år. Det er sammensatt. Det er naturlig å starte med mitt eget departement, som har det overordnede ansvaret. Når en feil er pågått i så mange år er det åpenbart at departementet ikke kan være fornøyd. I ettertid med det vi nå vet, ser jeg at flere spørsmål burde vært stilt på et tidligere tidspunkt. Direktoratet har ansvaret for å løfte spørsmål hvor det er behov for avklaringer, blant annet på grunn av kjennelser i Trygderetten, sa hun.

I februar 2019 fikk Nav beskjed av departementet om å legge om praksis for korttidsopphold. Men ifølge Hauglie fikk hun ingen informasjon fra Nav om den videre prosessen og usikkerheten om EU-forordningen i direktoratet.

Først i august sier Hauglie hun ble orientert om at det også gjaldt langtidsopphold.

– Direktoratet hadde laget et skille. Denne konstruksjonen kom ikke fra oss, den kom fra direktoratet, sier Hauglie etter høringen.

Nav spurte sist i 2009

I forkant av at EØS-regelverket om trygdeytelser skulle oppdateres i 2012 ba Nav om ekstrahjelp til å forstå de nye reglene. Departementet svarte nei. Den gang var Dag Terje Andersen (Ap) statsråd.

Hauglie sier Nav to ganger har tatt opp problemstillingen med departementet.

  • 14. mars 2008 i en høringsuttalelse i forbindelse med innføringen av arbeidsavklaringspenger.
  • 11. mars 2009 i forbindelse med ny trygdeforordning.

– Fra mars 2009 til november 2018, kan vi ikke se at spørsmålet er løftet til departementet, sier Hauglie.