Slik jobber spioner i Norge

FERSKET: En utenlandsk etterretningsagent blir konfrontert med at han har forsøkt å verve en nordnorsk bedriftsleder. PST sier at de ser økende etterretningsvirksomhet fra fremmede stater i Norge.
FERSKET: En utenlandsk etterretningsagent blir konfrontert med at han har forsøkt å verve en nordnorsk bedriftsleder. PST sier at de ser økende etterretningsvirksomhet fra fremmede stater i Norge. Foto: Bak fasaden/Novemberfilm

Vakre kvinner og sex-feller. Planer om likvidering. Hemmelige agenter som rekrutterer nordmenn. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste overgår virkeligheten det vi ser i spionfilmer. I dette ekslusive intervjuet forteller de om hvordan utenlandske agenter jobber i det skjulte i Norge.

I mandagens episode av dokumentarserien «Norge bak fasaden» forteller PST om aktiviteten til fremmede etterretningstjenester på norsk jord. Hanne Blomberg er sjefen for avdelingen i PST som jobber med kontra-etterretning.

– Kan du beskrive etterretningstrusselen mot Norge?

– Etterretningstrusselen mot Norge er vedvarende høy og har vært det i mange år. Vi ser at mange land sine etterretningstjenester har stasjonert etterretnings-offiserer i Norge og oppgavene til disse er å samle inn informasjon om Norge som kan gi eget land en fordel.

– Hva er det de går rundt og samler inn?

– De går rundt og samler inn mye informasjon som ikke ligger åpent tilgjengelig. De er ute etter alt fra statshemmeligheter, informasjon som kan være vanskelig tilgjengelig, de er ute etter å få tak i kilder, insidere og de er ute etter å få norsk teknologi og nok kunnskap om forhold som de ikke er like flinke på som det vi er.

– Hvorfor er dette skadelig for Norge?

– Dette er potensielt sett i aller høyeste grad skadelig for Norge.

– Fordi?

– Dette kan handle om alt ifra forsvarshemmeligheter, det kan handle om statshemmeligheter, det kan handle om viktig informasjon i forhold til forhandlinger, det kan handle om norsk teknologi, norsk petroleum. Et vidt spekter av informasjon som er av interesse for fremmede lands etterretningstjenester.

KONTRA-ETTERRETNING: Hanne Blomberg er seksjonsleder for statlige aktører i PST. Hun forteller at de ser hyppigere forsøk fra fremmede stater på å rekruttere nordmenn som informanter. Foto: Bak fasaden/Novemberfilm
KONTRA-ETTERRETNING: Hanne Blomberg er seksjonsleder for statlige aktører i PST. Hun forteller at de ser hyppigere forsøk fra fremmede stater på å rekruttere nordmenn som informanter. Foto: Bak fasaden/Novemberfilm

Må forstå motstanderen

PST har som oppgave å forhindre og hindre at ulovlig etterretningsaktivitet skjer på norsk jord.

Hvordan foregår rekrutteringen?

– Det kan foregå på veldig mange forskjellige måter. Et veldig vanlig modus er at vi ser at fremmede lands etterretnings-offiserer møter opp på åpne konferanser og åpne seminarer. Der søker de opp norske personer og bruker gjerne da et skalkeskjul, enten ved at de sier at de er diplomat og jobber ved deres eget lands ambassade eller at de bruker et annet dekke ved at de er journalister eller at de er her i forretningsøyemed. Og så forsøker de å oppnå kontakt med de vedkommende for så å møte vedkommende på tomannshånd på et senere tidspunkt. Denne aktiviteten kaller vi for talentspeiding og det som skjer på åpne seminarer og på konferanser, det skjer selvfølgelig i mange ulike forum og det skjer også på nettet, ved at de forsøker å ta kontakt med personer for eksempel på Linkedin og på Facebook for å få til et tomannsmøte over tid med disse personene.

Så da går man etter de og prøver å bli venner med dem?

– Man forsøker å bli venner med dem og over tid så pleier man en relasjon som ofte kan gå over lang tid, og så etter hvert så begynner man å forsøke å presse vedkommende til å komme i et mer skjult spor og forsøker da å få personen til å avgi informasjon som ikke er åpen og som ikke er tilgjengelig for motparten. Og da kan man noen ganger komme så langt allerede at vedkommende har gått over i et straffbart spor.

Kan lage deal

Hvordan jobber dere med å avdekke disse personene som går ut og gjør dette?

– Vi er der ute, der vi tror at den ulovlige etterretningsaktiviteten foregår og vi oppsøker personer som vi ser at blir kontaktet av fremmede lands etterretningstjenester.

Og hva sier dere til dem?

– Da kan vi fortelle dem hva vi tror at foregår og minne de på det ansvaret som de har. Og noen ganger så kan vi kanskje også gå inn på en annen deal med dem.

Men betyr det for eksempel at de kan begynne å rapportere til dere isteden?

– Det kan det bety.

For folk flest er jo dette veldig fremmed. Er det så farlig? Altså er dette så skadelig for Norge?

– Deler av aktiviteten som rettes mot Norge har et høyt skadepotensial og dette er jo snakk om Norges selvstendighet, det er snakk om Norges frihet, det er snakk om regjeringens evne til å ta frie valg, det er snakk om befolkningens evne til å velge de som vi ønsker skal bestemme for Norge. Så i ytterste konsekvens så er skadepotensialet for denne aktiviteten veldig høy.

Norge er et attraktivt mål

Hvor prioritert oppgave er det for dere å avsløre fremmede etterretningstjenester?

– Det har den høyeste prioriteten i vår tjeneste.

Iran, Kina og Russland

Hvilke land er de mest aktive?

– Vi har gått ut og pekt på noen land, og det er i utgangspunktet land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med og det er fordi disse landene vil ha et størst skadepotensialet for at vi ikke har noen øvrige forum som vi deler informasjon med disse på. Og det er Russland, det er Kina og det er Iran.

Og hvor gode er de?

– Dette er trente personer som er utdannet i faget som de holder på med, de er godt trente på akkurat den metoden som de selv benytter og det gjør det også krevende for oss som en liten sikkerhetstjeneste og klare å avdekke den aktiviteten som de bedriver.

Er Norge et attraktivt mål når det gjelder fremmede etterretningstjenester?

– Ja. Norge er et meget attraktivt mål og det er vi på grunn av mange forhold, det ene er jo den geografiske posisjoneringen som vi har og at vi har en grense til Russland og at vi er en del av nord-områdene og Arktis. Det gjør oss til et veldig interessant mål for flere aktører. Vi er også et veldig interessant mål fordi vi har høy-teknologi her, vi har mange institusjoner og virksomheter som er langt fremme på teknologi som få andre land har og det gjør at denne teknologien er av interesse. Vi har også diaspora-miljøer i Norge som er motstemmer mot sine tidligere gjenværende land og som også er av interesse for andre lands etterretningstjenester.

Flyktningspionasje

Men betyr det at det er folk her i Norge som andre land ønsker å drepe eller overvåke?

– I ytterste konsekvens så kan det medføre det og vi har eksempler på norsk jord av fremmede staters aktivitet som har vært her som kan synes være kartleggings-aktivitet av enkeltpersoner som potensielt kan brukes i likvidasjons-operasjoner

Hva slags miljøer er dette snakk om?

– Det kan være ulike miljøer, diaspora-miljøer er jo meget utsatt for dette, det er jo dette vi kaller for den klassiske flyktningspionasjen hvor autoritære regimer har interesse av å begrense handlingsrommet deres eller begrense hva de sier slik at de ikke kan bidra til å legge press på gjenværende regimer.

Hvilke land? Har du noen eksempler på noen land som er aktive når det gjelder flyktningspionasje?

– Når det gjelder flyktningspionasje og hvor dette har eksemplifisert seg i form av likvidasjoner så er jo ett eksempel Iran som de siste årene har vist en mye større operasjons villighet og forsøkt å gjennomføre likvidasjoner mot europeiske borgere.

Betyr det at også personer bosatt i Norge blir kartlagt og overvåket?

– Vi ser den type aktivitet i Norge ja.

Vanskelig å straffeforfølge

Er det slik at dere har forhindret en mulig likvidasjon?

– Det er alltid veldig vanskelig å svare på fordi ting som ikke har skjedd vet man ikke alle årsakene til, men i ytterste konsekvens så har vi kanskje det.

Hva er konsekvensene for de som blir avslørt for eksempel for å være etterretnings-personell på norsk jord?

– Utfordringene med en del av det etterretnings-personellet som opererer i Norge er at de opererer under dekket av å være diplomat og da har vi ikke mulighet til å straffeforfølge vedkommende i Norge, men da blir det en utvisning. Og da er det vi som gir en anbefaling til utenriksdepartementet og så er det eventuelt utenriksdepartementet som tar det til følge og som utviser vedkommende

Konfronterer dere fremmede etterretningstjenester i Norge?

– Ja. Det gjør vi.

Hvordan?

– Det kan skje på ulike måter, men hvis vi avdekker at vi har personell her som operer på en måte som vi ikke ønsker å ha så kan vi gjøre vedkommende oppmerksomme på at vi er kjent med vedkommende aktivitet, det er jo en del av den forebyggende aktiviteten som vi bedriver.

Betyr det at dere går bort til for eksempel spioner og sier at vi vet hvem du er?

– Ja noen ganger så kan vi gjøre det også, ikke bare si hva hvem vedkommende er, men kanskje også fortelle noe av den virksomheten som vi vet at vedkommende har bedrevet og legge det frem og si at vi er kjent med det.

Hva skjer da?

– Veldig ofte så blir det profesjonelt håndtert og så går det ikke så lang tid og så er ikke vedkommende i Norge lenger.

Utpressing

Bruker de også utpressing som en metode?

– Det kan være en av metodene som kan benyttes ja. Der kan jeg nevne noen eksempler for nordmenn eller personer som tilhører ulike diaspora-miljøer i Norge som da reiser enten på ferie eller reiser tilbake til sitt hjemland på besøk, og der kan utpressing være en av metodene som man kan bli forsøkt utsatt for, for å presse noen til et samarbeid med daværende lands etterretningstjeneste og det vi ser er at når man er i eget hjemland så er etterretningstjenester mye friere på å bruke press og dette kan skje både mot nordmenn som er på ferie eller forretningsreise i et land de ikke har noen øvrige relasjoner med og det kan skje med personer som har en relasjon til det landet.

Hva betyr det? Betyr det at hvis man for eksempel er på et diskotek i utlandet eller sitter i en bar så kan man være et mål?

– Det kan det være. Vi har blant annet eksempler på personer som har blitt lurt eller forsøkt lurt inn i kompromitterende situasjoner, ikke situasjoner som har vært veldig alvorlige nødvendigvis men som er nok til at du kommer i kontakt med politiet i daværende land. Og så kommer sikkerhetstjenesten på banen og tilbyr de hjelp til å komme seg ut av den litt kinkige situasjonen som de har havnet i med en liten tvist mot den avtalen at de da starter et aldri så lite samarbeid med daværende tjeneste.

Og hvordan oppdager dere dette?

– Veldig ofte så oppdager vi dette ved at personene kommer tilbake til Norge og tar kontakt med oss og forteller hva som har skjedd, og så kan det være at vi oppdager det på andre måter også.

Sex-feller

Honeytraps eller honningfeller er et begrep.Skjer det i Norge?

– Bruken av honeytraps er vel kanskje en lettere metode å benytte seg av mot nordmenn i utlandet for å sette dem i en kompromitterende situasjon enn å bruke det i Norge. Men honeytraps er en metode som fremmede land etterretningstjenester også har i sin verktøykasse i forhold til hva de bruker.

Hvordan foregår det?

– Honeytraps er en klassisk felle hvor man blir lurt inn i en relasjon, gjerne med en dame hvor hensikten egentlig er å skape en vanskelig situasjon for vedkommende slik at man avgir informasjon til vedkommende som da er sensitive eller hemmelig informasjon. Enten ved at man selger, blir pressa eller trua inn i det eller ved at man bare oppnår en sånn nær relasjon med vedkommende at man frivillig oppgir informasjon.

Rekruttering av insidere, hva er det?

– Insidere er på mange måter egentlig rekruttering av kilder og det er den klassiske spionasjen på mange måter. Det kan være personer som jobber i ganske mange ulike posisjoner som rett og slett besitter informasjon enten i dag eller så må man vurdere at det er et slikt potensial at de om noen år kan oppnå posisjon hvor de kan få tilgang til interessant informasjon.

Betyr det at man går etter unge folk som i fremtiden kan bli viktig?

– Ja.

På universitetene for eksempel?

– Det kan skje på universiteter, det kan skje på seminarer, på konferanser, det kan skje mot personer som man har hatt en overvåkning eller en fulgt med over tid som man ser har en sårbarhet og som man forsøker å pleie relasjonen til over tid og verve.

Naive nordmenn

Det er lett å bli litt paranoid når man hører alt dette.

– Ja det er det og paranoid skal vi ikke bli, det er heller ikke målet vårt og forsøke å tegne et for stort bilde av dette. Dette er aktivitet som foregår i Norge og er reell, men det er ikke det eneste som skjer i Norge.

Er det sånn at man blir “oi, dette har man ikke sett på film engang” ?

– Det kan tidvis være det. Veldig ofte kan det være sånn at virkeligheten overgår filmverden og også i ulovlige etterretnings aktivitet så handler det om å kunne være kreative og det handler om å kunne finne nye metoder å operere på som gjør det mye mer krevende for oss som skal forhindre aktiviteten og klare å finne ut av det.

Nå har det akkurat vært et stort besøk fra Kina, så dere noe slike aktiviteter da?

– Der så vi tendenser til aktivitet som hvert fall ikke er forenlig med det vi er vant til i et åpent demokrati.

PST mener nordmenn er altfor naive når det gjelder etterretningstrusselen.

– Jeg tenker både i forhold til den digitale trusselen, men også i forhold til etterretning trusselen generelt sett, så er nordmenn relativt naive. Og det gjør også at Norge er sårbare for denne typen aktivitet og det gjør tidvis at vi er et enkelt mål.

Hvorfor tror du at folk ikke er mer oppmerksomme på dette? At dette skjer?

– På en mange måter så er jo det også positivt og det er rett og slett fordi vi er et fritt liberalt demokrati, vi er ikke vant til at det foreligger trusler mot oss, det er ikke en del av hverdagstankene vår i det hele tatt og det er jo bra! Men det gjør altså at det kan være enklere for fremmede lands etterretningstjenester å få innpass i Norge.

Men hva står på spill?

– Det som står på spill for Norge sin del er i ytterste konsekvens Norges selvstendighet og det er det frie demokratiet.

Kan ikke avsløre for mye

Tror du folk der ute skjønner det? Eller tenker de at vet du hva, her er PST paranoide?

– Jeg tror at det kanskje kan være litt av begge deler. Og det er jo litt krevende noen ganger å jobbe i en hemmelig tjeneste og ikke alltid kan være åpen om ting som kanskje kan være av samfunnets interesse å vite noe om. Noen ting må vi jo beskytte som metodene vi har, hva vi konkret vet vi har informasjon om, hvilke etterretningsoperasjoner vi selv er kjent med og hvilket arbeid vi konkret gjør for å forhindre disse. Det er kort vi ikke kan spille ut for det svekker oss selv i det arbeidet. Så jeg skjønner godt det at vi kan bli omslørt litt av et sånt mystisk slør som også kan gjøre det vanskelig å forstå hva det er vi holder på med. Og noe av dette prøver vi å lette litt på, blant annet med å være med i programmet Norge bak fasaden.

Men det er veldig lite dere forteller av totalbildet?

– Ja, det er det og jeg skulle veldig gjerne ønsket at jeg kunne fortalt litt mer, men da vet jeg også at det på mange måter rammer oss selv for da forteller vi motparten mer om hva det er vi gjør, hvilke kort vi har på hånda.

Men PST har kontroll?

– PST skal ikke ha kontroll, nettopp fordi vi er et demokratisk og liberalt samfunn, jeg tror ikke heller at det er ønskelig for samfunnet at vi skal ha 100% kontroll. Vi skal være der å ta de mest alvorlige tilfellene og ta det som truer riket mest.

God trent personell

Allierte etterretningstjenester på norsk jord, er det en bekymring?

- I utgangspunktet ikke, allierte deler jo Norge mye informasjon om allerede at det ville vært lite hensiktsmessig for dem og bruke sine ressurser på norsk jord.

Hvor proffe er disse folkene? Hvis vi for eksempel hadde fulgt dem med et kamera eller skjult kamera? Hadde vi blitt avslørt raskt?

– Det kan det nok være at dere hadde blitt. Dette er godt trent personell, det er personell som kan metodene sine og har spesialisert seg i de metodene som de selv benytter. Og for eksempel en etterretningsoffiser som er stasjonert i Norge og som er på et oppdrag vil veldig ofte foreta ganske avanserte cleaning runder i forkant av for eksempel et møte med en kilde.

Hva betyr det?

– Cleaning, det er at du rister av deg eller forsøker å avdekke om noen følger etter deg altså om noen spaner på deg.

Det høres veldig ut som katt og mus?

– Det er katt og mus. Det er ingen tvil om at det er en katt og mus lek, vi pleier ofte å si det at vi spiller fotball, men vi spiller fotball med bind for øyene og vi er litt usikker på hvor målet både vårt og motstanderen sitt mål er. Så det er et krevende arbeid.

«Spiontrusselen» heter neste episode i dokumentarserien «Norge bak fasaden». Mandag kl 21.40 på TV 2 og TV 2 Sumo,

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook