Anniken Hauglie: Nav konstruerte et skille

STATSRÅD: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og Tomas Berg i høringen om trygdeskadalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
STATSRÅD: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og Tomas Berg i høringen om trygdeskadalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier det er åpenbart at departementet ikke skal være fornøyd. Samtidig sier hun det er Nav som har laget et skille mellom kortvarige og lange opphold.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie startet sin høring med å ta ansvar.

– Som statsråd tar jeg selvsagt ansvar for mitt departement, sier Hauglie.

– Et sentralt spørsmål hvorfor artikkel 21 er tolket feil i så mange år. Det er sammensatt. Det er naturlig å starte med mitt eget departement, som har det overordnete ansvaret. Når en feil er pågått i så mange år er det åpenbart at departementet ikke kan være fornøyd. I ettertid med det vi nå veit, ser jeg at flere spørsmål burde vært stilt på et tidligere tidspunkt. Direktoratet har ansvaret for å løfte spørsmål hvor det er behov for avklaringer, blant annet på grunn av kjennelser i Trygderetten, sier hun.

Hun sier det er grunn til å stille spørsmål ved om departementet har fulgt opp Nav godt nok.

– Når vi nå vet at direktoratet etterlyste avklaringer er det grunn til å spørre at etaten er fulgt opp på et tilstrekkelig detaljert nivå. Departementet vil gjennomgå vår etatstyring og arbeid med EØS-relaterte spørsmål, sier Hauglie.

Nav spurte sist i 2009

I forkant av at EØS-regelverket om trygdeytelser skulle oppdateres i 2012 ba Nav om ekstrahjelp til å forstå de nye reglene. Departementet svarte nei. Den gang var Dag Terje Andersen (Ap) statsråd.

Hauglie sier Nav to ganger har tatt opp problemstillingen med departementet.

  • 14. mars 2008 i en høringsuttalelse i forbindelse med innføringen av arbeidsavklaringspenger.
  • 11. mars 2009 i forbindelse med ny trygdeforordning.

– Fra mars 2009 til november 2018, kan vi ikke se at spørsmålet er løftet til departementet, sier Hauglie.

Statsråden erkjenner at statsministeren og riksadvokaten kunne vært informert før.

– For å sette en slik praksis til side, måtte departementet fremskaffe et grundig beslutningsgrunnlag. Dette mener jeg fortsatt var riktig. I ettertid ser vi at Riksadvokaten og Statsministerens kontor kunne vært varslet tidligere, sier hun.

– Nav konstruerte skille

I februar 2019 fikk Nav beskjed av departementet om å legge om praksis for korttidsopphold. Men ifølge Hauglie fikk hun ingen informasjon fra Nav om den videre prosessen og usikkerheten om EU-forordningen i direktoratet.

Først i august sier Hauglie hun ble orientert om at det også gjaldt langtidsopphold.

– Direktoratet hadde laget et skille. Denne konstruksjonen kom ikke fra oss, den kom fra direktoratet, sier Hauglie etter høringen.

Usikker når

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch sa torsdag at han allerede i 2017 burde blitt orientert om usikkerheten.

– Når vi ser det nå, kan vi være enige om at riksadvokaten burde vært informert på et tidligere tidspunkt, men akkurat når dette tidspunktet er er ikke jeg den rette til å konkludere om nå, sier Hauglie i høringen.

– Det er vanskelig å gi et eksakt tidspunkt for det. Da vi fikk beskjed om feil praksis i årsskiftet 2018 og 2019 var dette noe som gikk for forvaltningsporet, ikke handlet om soning og straff. Da vi ble kjent med problematikken i høst og tok kontakt med politidistriktene, burde vi tatt kontakt med riksadvokaten, sier Hauglie etter høringen til TV 2.

Hun peker på at også Høyesterett har utmålt straff basert på den feilaktige lovforståelsen.

– Ressurshensyn alene er derfor ikke forklaring nok. Navs praksis er blitt bekreftet av kompetente organer i årevis.

Saken oppdateres.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook