OVERLEVDE: Gry Hege Henriksen måtte amputere armer og ben som følge av sepsis.
OVERLEVDE: Gry Hege Henriksen måtte amputere armer og ben som følge av sepsis. Foto: Privat

Gry Hege (48) fikk blodforgiftning – Mener C-vitaminblanding må testes:

– Det er ikke bare, bare å leve uten hender og føtter

Etter å ha fått blodforgiftning måtte Gry Hege Henriksen (48) amputere begge armer og ben. Nå håper hun C-vitaminbehandling skal tilbys de som rammes av septisk sjokk.

– Det er helt utrolig at ikke flere bruker denne behandlingen. Det koster lite og er enkelt. Kanskje det er i Volda man skulle vært syk, sier Gry Hege Henriksen (48) etter å ha sett tirsdagens episode av Vårt Lille Land, som handler om en ny behandling mot blodforgiftning.

Se dokumentaren på TV 2 Sumo nå.

48-åringen ble selv lagt inn på sykehus med blodforgiftning, også kalt sepsis, i 2016.

Henriksen kom fra det med livet i behold, men måtte amputere begge armer og ben.

– Det er veldig bra at det kommer en kur som kanskje kan hjelpe mot sepsis. Det var synd den ikke kom noen år før, men sett bort fra mitt tilfelle, er det fantastisk hvis man slipper å amputere hender og føtter og slipper å få varige mén eller skader for livet, sier hun.

8 år gamle Fredrick (nå 11) hjelper mamma med å fukte munnen med en svamp like etter at hun har amputert.
8 år gamle Fredrick (nå 11) hjelper mamma med å fukte munnen med en svamp like etter at hun har amputert. Foto: Privat

Omdiskutert

Den omdiskuterte behandlingen består av en enkel, intravenøs, C-vitaminblanding. Den skal gi kroppen motstandskraft til å tåle en blodforgiftning, mens man venter på at antibiotikaen skal virke.

Behandlingen er ikke godkjent her til lands, men etter å lest om en mulig ny behandling i 2017, ble overlege Eivind Hustad Vinjevoll ved intensivavdelingen på sykehuset i Volda, overbevist om at han måtte prøve likevel.

Det mener han kan ha reddet flere liv.

Også ved flere andre sykehus har man begynt å bruke behandlingen. Likevel er det fortsatt flere som ikke vil bruke den, fordi den ikke er godkjent.

– Så vidt jeg kan skjønne gjør det ingen skade og det er ikke dyrt en gang, så derfor er det jo bare å prøve. All ære til de ved Volda sykehus som har prøvd, kjempebra at han har tatt det initiativet, sier Gry Hege Henriksen.

  • Sepsis, på folkemunne kalt blodforgiftning, er den sykdommen som krever flest liv i verden hvert år.
  • Et sted mellom 6 og 10 millioner mennesker dør av sepsis, på verdensbasis.
  • Sepsis oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. Årsaken til infeksjon kan være mange – en lungebetennelse, en urinveisinfeksjon, kreftsykdom eller noe så tilforlatelig som en flis i fingeren. Alle typer infeksjoner kan i teorien utvikle seg til sepsis.
  • Hvis tilstanden utvikler seg til såkalt «septisk sjokk» er dødeligheten opp mot 40% . I utviklingsland er tallet enda høyere, rundt 60%.
  • Mellom 3000 og 6000 nordmenn dør av septisk sjokk i året. På Geminisenteret for sepsisforskning i Trondheim kaller de dette et forsiktig anslag fordi Norge ikke har et godt system for registrering av sepsis-dødsfall.
  • Det finnes få offisielle tall på sepsisforekomst i Norge. Tall fra det norske intensivregisteret fra 2017-2018 viser at det var 2886 pasienter registrert med sepsis som hoveddiagnose. En annen undersøkelse fra 2011-2012 fant en forekomst på 1850 sepsisdødsfall i den perioden. Sepsissenteret i Trondheim påpeker at et flertall av sepsispasientene behandles utenfor intensivavdelingene og at ikke alle registreres med sepsis som hoveddiagnose, derfor gir ikke disse tallene et helhetlig bilde.
  • Av de som overlever septisk sjokk, blir bare rundt halvparten helt friske ifølge amerikansk forskning. Resten kan få alvorlige senskader som hjerneskader og kognitive problemer, andre må amputere lemmer som følge av sirkulasjonsvikt.
  • Tar man utgangspunkt i de anslagsvise tallene dør nesten like mange av septisk sjokk på norske sykehus hvert år som det dør av tarm-, lunge- og protstatakreft til sammen.
  • I USA dør rundt 250 000 mennesker hvert år av sepsis. Det er det samme som om tre fulle jumbojeter skulle styrtet hver eneste dag.

Kilder: Geminisenter for sepsisforskning i Trondheim, Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Journal of the American Medical Association.

– Kan ikke være uprøvd

Da Henriksen ble rammet av sepsis, hadde Vinjevoll ennå ikke kommet over behandlingen, som ble gjort kjent av den amerikanske intensivlegen Dr. Paul Marik i det medisinske tidsskriftet «Chest» i 2017.

Men dersom behandlingen hadde vært kjent i Norge da Henriksen ble syk, hadde hun vært bitter om hun ikke fikk behandlingen på grunnlag av at den ikke er godkjent gjennom studier.

– Når man er i en så alvorlig situasjon, kan man ikke la ting være uprøvd, i hvert fall så lenge det kan vise seg å ha virkning, ikke gjøre noen skade og ikke koste en formue. Da mener jeg man må prøve alle mulige metoder for å få personene til å bli friske igjen, sier hun og legger til:

– Man må være litt åpen for å faktisk redde pasientene. Det er jo derfor de er der, for å redde liv.

– Moralsk plikt

For mange leger er det ikke troverdig at en enkel kombinasjon av C-vitaminer blandet med vanlig kortison skal gi kroppen ny motstandskraft til å tåle en alvorlig infeksjon. Behandlingen må derfor bevises gjennom godkjente vitenskapelige studier. Slike studier kan ta flere år å gjennomføre.

Overlege Eivind Hustad Vinjevoll. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.
Overlege Eivind Hustad Vinjevoll. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.

I påvente av disse studiene befant overlege Eivind Hustad Vinjevoll seg plutselig i det han beskriver som et «moralsk veikryss».

– Hva skal vi gjøre mens vi venter? Når dødeligheten er så høy, følte jeg det som min moralske plikt å prøve Dr. Mariks behandling. Det er ikke noe som tyder på at det kan skade pasientene. Men kanskje kan vi redde liv?

Slik han så det, hadde de ingenting å tape. Det er Gry Hege Henriksen, som selv har vært i situasjonen, enig i.

– Sepsis tar veldig mange liv hvert eneste år og det har ikke vært noen veldig bra behandling for det. Derfor mener jeg man må prøve de mulighetene som finnes. Gjør det ingen skade, så hvorfor ikke, spør hun og legger til:

– Det er klart det vil koste samfunnet mye mindre om man kan redde noen i tidlig fase, enn det vil koste dem i proteser og psykologer og all slags hjelp som folk må ha i ettertid. Jeg tror dette vil være økonomisk lønnsomt.

Gry Hege Henriksen fikk blodforgiftning i 2016.
Gry Hege Henriksen fikk blodforgiftning i 2016. Foto: Privat

– Ikke bevist

Overlege ved Rikshospitalet, Jon Henrik Laake, regnes som en av Norges fremste spesialister innen intensivmedisin. Han følger ikke Eivind Hustad Vinjevolls resonnement, og er ikke villig til å prøve behandlingen ennå.

– Disse eventyrlige resultatene som Dr. Marik påstår å ha, vil jeg se bedre dokumentasjon på først, sier Laake.

Han påpeker at publikasjonen i Chest ikke inneholder de mange kriteriene som kreves for at noe skal anses som vitenskapelig bevist.

– Det er som med homeopati. Mange påstår at det virker, men det er ikke bevist. Derfor gir vi det heller ikke til våre pasienter, sier han.

Laake mener tvert om at man plikter å avvente resultater av vitenskapelige studier før man tar i bruk en behandling. På spørsmål om pasienter og pårørende kan kreve å få Dr. Mariks C-vitaminprotokoll ved Rikshospitalet eller andre norske sykehus, svarer han avvisende.

NB: Det finnes ikke en fullstendig oversikt over alle sykehus i Norge og hvem som bruker/ikke bruker behandlingen:

  • Volda sykehus: Innført som standardbehandling for ALLE pasienter i intensivavdelingen som har septisk sjokk - bestemt innført i april 2017, første pasient på forsommeren 2017.
  • Sørlandet sykehus, avd. Arendal – innført for alle pasienter med alvorlig septisk sjokk (SSA-prosedyre) med noen unntak (innført i juni 2017)
  • Stavanger universitetssykehus: Har det i sin digitale «håndbok» som en mulighet til de aller sykeste
  • Haukeland universitetssykehus: Har i sin digitale «håndbok», men har kun brukt behandlingen én gang.
  • Akershus universitetssykehus: Det brukes av omkring halvparten av legene på intensivavdelingen på Ahus

Senskader

Et argument mot å bruke behandlingen før den er godkjent gjennom studier, er at man ikke bør utsette en allerede svak pasientgruppe for potensielle bivirkninger. For hva om det viser seg at en viss andel som har fått behandlingen, får bivirkninger eller andre senskader?

Gry Hege Henriksen påpeker at man gjerne får senskader av sepsis uansett.

– Man vet selvfølgelig ikke hva som skjer med bruk av C-vitamin, men for meg høres det ikke ut som at det er så ille, sier hun og legger til:

– I høye doser kan det kanskje ha skadelig effekt, det vet jeg ikke. Men så vidt jeg ser på dokumentaren, har både leger og andre vurdert at det er relativt trygt å ta. Da mener jeg absolutt at man burde prøve alt mulig for å redde livet og ikke minst unngå senskader og amputasjoner. Det er ikke bare, bare å leve uten hender og føtter, det kan jeg skrive under på.

Henriksen påpeker at det i mange tilfeller er snakk om liv og død, når det dreier seg om sepsis.

– Du kan redde et menneske, du kan redde dem fra å slippe å dø, du kan redde dem for å få et bedre liv både psykisk og fysisk, sier hun.

Slik så foten til Gry Hege Henriksen ut, etter at hun fikk blodforgiftning.
Slik så foten til Gry Hege Henriksen ut, etter at hun fikk blodforgiftning. Foto: Privat

Ville dø

Selv om sepsis rammer relativt mange, og i mange tilfeller har et fatalt utfall, er det ikke en spesielt kjent sykdom. Gry Hege Henriksen forteller at hun ikke hadde hørt mye om sepsis da hun fikk det selv.

– Da jeg fikk vite at jeg skulle amputere hender og føtter, trodde jeg ikke det var sant en gang. Jeg trodde først at legen tullet, forteller hun.

Da det likevel viste seg å være sant, forteller hun at hun gikk fra sjokk og over i sorg.

– Selvfølgelig var jeg i en veldig dårlig tilstand, men det var kanskje like greit, for jeg satt og kikket ut vinduet og lurte på hvordan det var å hoppe ut, sier hun.

– Sier du at du først ikke ville leve?

– Da jeg fikk vite det var jeg veldig bitter for at jeg hadde overlevd. jeg våknet hver eneste morgen og tenkte «faen, er jeg i live fortsatt, er det mulig? hvorfor?»

– Jeg visste ikke hva slags liv jeg skulle få, om jeg skulle ende på sykehjem eller om jeg kunne klare meg greit. Jeg har jobbet hardt for å klare meg og nå går det heldigvis rimelig bra, men det er klart at dette er noe en må stri med resten av livet. Jeg kan aldri være alene. Jeg kan aldri gjøre tingene med hendene som jeg pleide å gjøre før, alt tar mye lengre tid. Jeg har jo et mye dårligere liv enn jeg hadde før.

Er du berørt eller kjenner du til noen som er rammet av sepsis? Ta kontakt med våre journalister på e-post.