70 prosent av selvmord begås av menn:

Erna Solberg: – Det finnes mange som ikke ber om hjelp

674 mennesker tok livet sitt i fjor. 472 av dem var menn. – Menn må i større grad be om hjelp, sier statsminister Erna Solberg.

16 år gamle Maud Angelicas tale til sin far Ari Behn hadde en klar oppfordring om at man må be om hjelp.

– Det er folk der ute som kan og vil hjelpe, du kan få hjelp og ting vil bli bedre, sa datteren i sin tale i bisettelsen.

En tale som har blitt hyllet for sin åpenhet og ærlighet.

– Jeg synes dette var et budskap som rykket i oss og at de som virkelig trenger å høre det tar det innover seg, sier Terese Grøm, generalsekretær i foreningen for etterlatte ved selvmord LEVE.

– Naturlig å få kriser

Både statsministeren og kongens nyttårstale tok opp temaet selvmord i Norge. 674 personer tok livet sitt i 2018. 472 av dem var menn. Nå vil statsministeren at vi fokuserer på mennene.

– Det som er slående er at omtrent halvparten av de mennene som begår selvmord ikke har vært innom hjelpeapparatet på forhånd, sier Solberg.

Statsministeren sier mange av kvinnene som begår selvmord har bedt om hjelp, og vært i kontakt med hjelpeapparatet.

– Men vi har allikevel ikke klart å stoppe selvmordet. Det betyr at vi må se om vårt helsevesens metoder er gode nok, og om hjelpen treffer på god nok måte, men det finnes da mange som ikke engang velger å be om hjelp, sier Solberg.

– Den gruppen menn, eller menn generelt, må vi sørge for at skjønner at det er det er helt naturlig å oppleve kriser. Og at man be om hjelp når man opplever dem, fortsetter hun.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)
  • Helsenorge.no

Forskerne mener også at man må se om helsehjelpen som finnes i Norge er god nok.

– Én ting er å oppfordre folk til å søke hjelp, men vi må jo også sørge for at hjelpen finnes, at den når de rette menneskene. Og at den er god nok så det blir nyttig å motta hjelp, sier Fredrik Walby som er psykologspesialist og forsker.

– Skjønte det

Hjemme på gutterommet til Sivert Langsveen i Østre Gausdal, står mamma Tove Irene. Hun smiler når hun forteller om sønnen sin.

– Han var liksom en glad unge. Når han skrattet, så kom det fra dypt i magen. En smittende latter, sier hun ettertenksomt.

GLAD: Mamma Tove Irene beskriver Sivert som en glad gutt. Foto: Privat
GLAD: Mamma Tove Irene beskriver Sivert som en glad gutt. Foto: Privat

Sivert begynte tidlig å lese bøker, og allerede på ungdomsskolen slukte han store verk fra forfattere som Dostojevskij og Tolstoj. Han drømte om å bli fortfatter.

Han hadde også psykiske utfordringer. En kveld fikk mamma Tove se en Facebook-oppdatering fra Sivert, hvor han tagget alle som hadde betydd mest for ham.

– Han skrev at livet var hardt, og at man av og til må gi litt mer faen. Så da skjønte jeg det jo, med en gang, at nå er han i ferd med å ta livet sitt.

Mamma Tove Irene ringte nødetatene for å skaffe Sivert hjelp, men det var for sent. Sivert ble bare 20 år gammel.

– Jeg hadde håpet at han ble hørt første gangen han oppsøkte lege fordi han hadde humørsvingninger. Det var lange ventelister og han ble ikke henvist på det tidspunktet, sier Tove Irene og legger til:

– Det er viktig å ta folk som spør etter hjelp på alvor. Spesielt unge mennesker. Det koster mye å gå og oppsøke hjelp, så når man først er der, så man man ta vare på den muligheten til å ta det på alvor. Vi har ikke råd til å miste noen flere til selvmord.

Sivert Langsveen ble bare 20 år gammel. Foto: Privat
Sivert Langsveen ble bare 20 år gammel. Foto: Privat

Ny handlingsplan

I år kommer regjeringen med en ny handlingsplan mot selvmord som skal finne ut om hjelpetiltakene fungerer.

– Vi er opptatt av å lære av de tiltakene vi har og hva som fungerer, slik at handlingsplanen gir effekt og ikke bare er en plan som viser at vi er opptatt av spørsmålet, sier Solberg.

For foreningen LEVE er tidlig forebygging svært viktig og de har forventninger til hva som kommer i handlingsplanen.

– Vi må tenke forbygging tidlig og tenke bredt, hva er det vi mennesker trenger for å trygge oss i den selvopplevelsen av at vi har en verdi her, vi har en betydning og vi har en rolle i fellesskapet, sier Grøm.

Håp for ny handlingsplan

Tove Irene Langsveen ønsker at en ny handlingsplan får konkrete tiltak.

Bare noen dager før Sivert tok livet sitt hadde han hatt sitt andre møte med distriktpsykiatrisk senter.

– Da var han litt fortvilet egentlig, fordi han hadde fått en annen å snakke med enn den han hadde første gangen. Det er viktig å skape gode samtaler, å skape tillit. At man vet hvem man kommer til å snakke med neste gang iallfall, sånn at det slipper å bli en skuffelse.