Legene uenige om «mirakelkur»

ET MORALSK VALG. Denne legen mener en ny, omstridt behandling kan redde tusenvis av liv bare i Norge.
ET MORALSK VALG. Denne legen mener en ny, omstridt behandling kan redde tusenvis av liv bare i Norge. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2
VOLDA/VIRGINIA (Vårt lille land, TV 2): – Jeg føler det er min moralske plikt å gi denne behandlingen, sier overlege Eivind Hustad Vinjevoll. En billig cocktail av C-vitamin og kortison har ført til heftig debatt i legeverdenen.

Overlege ved Volda sykehus, Eivind Hustad Vinjevoll (38), vet godt hvordan det er å kjenne på maktesløshet i møte med pasienter med kritisk blodforgiftning - på legespråket kalt septisk sjokk.

Septisk sjokk tar livet av flere tusen nordmenn hvert år, og er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus.

Tilstanden kan utvikle seg lynraskt og forårsakes av infeksjoner som hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, urinveisinfeksjon - eller betennelse fra en flis i fingeren. Leger på akuttavdelinger over hele verden erfarer det samme: de kan ikke tilby noen fullgod behandling mot septisk sjokk.

Dødeligheten er nær 40 prosent.

På sykehuset i Volda i Møre og Romsdal har denne situasjonen snudd. For ifølge overlege Eivind Hustad Vinjevoll overlever nær alle pasientene her på grunn av en ny, og svært enkel behandling, hvor pasienten får C-vitamin og kortison intravenøst.

– Før håpet vi at vi skulle få dem gjennom det. Nå har vi en klar forventning om at de skal komme seg igjennom det i live, slår Vinjevoll fast.

Vinjevoll sier de erfarer at behandlingen redder liv. Likevel er den svært kontroversiell.

Se hele dokumentaren fra Vårt lille land på TV 2 Sumo

En tilfeldig oppdagelse

I januar 2017 ble Eivind Vinjevoll oppmerksom på en oppdagelse gjort av Dr. Paul Marik fra Eastern Virginia Medical School, i USA. Paul Marik er en anerkjent professor og overlege i akuttmedisin som har produsert flere hundre vitenskapelige artikler innenfor fagfeltet.

EN KUR MOT SEPSIS? Dr. Paul Marik hevder at ingen dør av sepsis på sykehuset i Virginia etter at han innførte C-vitaminbehandlingen. - Pasienter kan dø av den underliggende, alvorlige sykdommen, men de dør ikke lenger av sepsis, mener han. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2
EN KUR MOT SEPSIS? Dr. Paul Marik hevder at ingen dør av sepsis på sykehuset i Virginia etter at han innførte C-vitaminbehandlingen. - Pasienter kan dø av den underliggende, alvorlige sykdommen, men de dør ikke lenger av sepsis, mener han. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2

Denne gangen hadde han publisert en kontroversiell artikkel i det anerkjente legetidsskriftet Chest.

Fakta om sepsis

  • Sepsis, på folkemunne kalt blodforgiftning, er den sykdommen som krever flest liv i verden hvert år.
  • Et sted mellom 6 og 10 millioner mennesker dør av sepsis, på verdensbasis.
  • Sepsis oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. Årsaken til infeksjon kan være mange – en lungebetennelse, en urinveisinfeksjon, kreftsykdom eller noe så tilforlatelig som en flis i fingeren. Alle typer infeksjoner kan i teorien utvikle seg til sepsis.
  • Hvis tilstanden utvikler seg til såkalt «septisk sjokk» er dødeligheten opp mot 40% . I utviklingsland er tallet enda høyere, rundt 60%.
  • Mellom 3000 og 6000 nordmenn dør av septisk sjokk i året. På Geminisenteret for sepsisforskning i Trondheim kaller de dette et forsiktig anslag fordi Norge ikke har et godt system for registrering av sepsis-dødsfall.
  • Det fins få offisielle tall på sepsisforekomst i Norge. Tall fra det norske intensivregisteret fra 2017-2018 viser at det var 2886 pasienter registrert med sepsis som hoveddiagnose. En annen undersøkelse fra 2011-2012 fant en forekomst på 1850 sepsisdødsfall i den perioden. Sepsissenteret i Trondheim påpeker at et flertall av sepsispasientene behandles utenfor intensivavdelingene og at ikke alle registreres med sepsis som hoveddiagnose, derfor gir ikke disse tallene et helhetlig bilde.
  • Av de som overlever septisk sjokk, blir bare rundt halvparten helt friske ifølge amerikansk forskning. Resten kan få alvorlige senskader som hjerneskader og kognitive problemer, andre må amputere lemmer som følge av sirkulasjonsvikt.
  • Tar man utgangspunkt i de anslagsvise tallene dør nesten like mange av septisk sjokk på norske sykehus hvert år som det dør av tarm-, lunge- og protstatakreft til sammen.
  • I USA dør rundt 250 000 mennesker hvert år av sepsis. Det er det samme som om tre fulle jumbojeter skulle styrtet hver eneste dag.
  • Kilder: Geminisenter for sepsisforskning i Trondheim, Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Journal of the American Medical Association.

I artikkelen hevdet Marik å ha funnet en behandling som kan redde liv hos pasienter med kritisk blodforgiftning. Han mener at en intravenøs blanding av C-vitamin og kortison kan gi kroppen ny motstandskraft og utholdenhet, slik at antibiotikaen rekker å virke.

Men artikkelen inneholdt ikke de mange kriteriene som må til for at metoden skal anses som vitenskapelig bevist. Vel vitende om at store, randomiserte studier vil ta år, valgte likevel Dr. Marik å publisere observasjonene sine. Behandlingen var utført på omkring 40 pasienter. Dr Marik presiserte at han publiserte av etiske grunner, for å bidra til å redde pasienters liv også ved andre sykehus.

I dokumentaren fra Vårt lille land beskriver Eivind Vinjevoll Dr. Mariks valg som kontroversielt blant medisinere.

– Jeg ble overrasket, men samtidig tenkte jeg: hvorfor har ingen tenkt på dette før? Så genialt å vinkle det fra denne siden. Vi har hele tiden hatt fokus på infeksjonen som fører til blodforgiftningen. Denne behandlingen virker helt ned på celleplan og styrker kroppens evne til å stå i blodforgiftningen til antibiotikaen får virke - en slags hjelp til selvhjelp, forklarer Vinjevoll.

– Skader ikke å prøve

Dr. Mariks oppsiktsvekkende funn begynte i 2016 med en dagligdags hendelse ved Sentara sykehus i Virginia i USA, hvor Dr. Marik leder intensivavdelingen.

Dette er symptomene på sepsis:

Sepsis oppstår ofte hos pasienter med vanlige infeksjoner som lungebetennelse og urinveisinfeksjon.

Av og til oppstår sepsis etter at man har vært syk i flere dager, men ofte er utviklingen av sepsis så rask at man egentlig ikke vet at man har fått en infeksjon.

Man behøver ikke å ha andre symptomer enn at man føler seg veldig syk: «Så dårlig har jeg aldri følt meg før». Symptomene man skal være på vakt for når man har en infeksjon er:

  • Høy pustefrekvens (selv om man er rolig)
  • Uttalt slapphet
  • Skjelvinger og frysetokter
  • Feber
  • Unormal sløvhet
  • Smerter

Kilde: Geminisenter for sepsisforskning i Trondheim

En kritisk syk kvinne ble innlagt med akutt blodforgiftning. Kvinnen hadde lungebetennelse, som i løpet av få timer hadde utviklet seg til septisk sjokk. Dr. Marik konstaterte at kvinnen allerede hadde full organsvikt som følge av blodforgiftningen, antibiotikaen ville ikke rekke å virke.

– Det var lite vi kunne gjøre. Vi visste at hun kom til å dø. Men når du befinner deg i den situasjonen, så prøver du å tenke om det finnes andre muligheter, forteller han til Vårt lille land.

Tre uker tidligere hadde han lest en studie skrevet av Dr. Berry Fowler om bruken av C-vitamin utført på laboratoriemus med septisk sjokk. Studien viste økt overlevelse blant musene. 

 – Jeg tenkte det ikke skadet å prøve. Derfor omregnet jeg doseringen og ga den døende kvinnen C-vitamin i kombinasjon med vanlig kortison, intravenøst. Men da jeg gikk hjem for kvelden regnet jeg ikke med hun ville leve natten over, forteller Dr. Marik.

– Mirakelkur

Neste morgen var det stor oppstandelse på intensivavdelingen. Kvinnen, som kvelden før hadde vært døende av septisk sjokk, hadde overlevd, og dét uten skader eller bivirkninger. Hun ble skrevet ut fra sykehuset tre dager senere.

– Det var svært overraskende. Dette var en pasient som etter alle solemerker skulle vært død. Vi tenkte umiddelbart at vi kunne være på sporet av noe veldig viktig, sier Dr. Marik.

Behandlingen fikk navnet Dr. Mariks C-vitaminprotokoll. Siden har vitamin B1 (tiamin) også blitt lagt til i protokollen - et vanlig tilskudd i intensivbehandling.

I tiden som fulgte ble C-vitaminprotokollen gitt til alle pasienter med septisk sjokk ved Sentara sykehus. Etter å ha behandlet 47 blodforgiftningspasienter hadde dødsstatistikken sunket fra over 40 prosent til rundt åtte prosent. Da valgte Dr. Marik å publisere de oppsiktsvekkende resultatene i legetidsskriftet Chest, i påvente av større vitenskapelige studier.

– Jeg følte jeg hadde en moralsk forpliktelse til å dele det jeg fant med andre. For, om mulig, å redde liv, sier Dr. Marik om den kontroversielle beslutningen.

Et «moralsk veikryss»

INNFØRTE BEHANDLINGEN I 2017.–Jeg var heldig som hadde god støtte fra mine nærmeste kolleger, forteller Eivind Vinjevoll. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2
INNFØRTE BEHANDLINGEN I 2017.–Jeg var heldig som hadde god støtte fra mine nærmeste kolleger, forteller Eivind Vinjevoll. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2

Artikkelen ble raskt et diskusjonstema blant intensivmedisinere over hele verden, og svært få sykehus valgte å ta i bruk C-vitaminprotokollen. At en vitaminblanding skal kunne virke på den måten Dr. Marik hevder mener mange leger er usannsynlig. Og medisinere har en innebygget skepsis mot alt som ikke er vitenskapelig dokumentert. Det er en holdning Dr. Eivind Vinjevoll mener er velbegrunnet.

– Gjennom historien har det vært mange «to good to be true»-kurer, som vi kaller det. Det har kommet noe som virker veldig lovende. Og så viser det seg at det ikke fungerer likevel. Derfor har vi leger en naturlig skepsis. Og slik bør det være. Men samtidig må vi være våkne for det som er nytt, for vi har ikke kommet veldig langt på dette feltet.

Lege Eivind Vinjevoll var i utgangspunktet skeptisk, men så satt han seg inn i hvordan protokollen virket. Han gikk nøye gjennom de ulike komponentene i C-vitaminblandingen. Kunne C-vitamin i høye doser eller kortison gi utilsiktede bivirkninger, eller på noen måte være skadelig? Han konkluderte med at C-vitaminblandingen i verste fall ville vise seg å være uvirksom.

– Medikamentene er gjennomstuderte hver for seg. Det er ikke noe som tyder på at det skal være farlig.

Store vitenskapelige studier, som avgjør om en behandling skal godkjennes, tar som regel flere år. For Eivind Vinjevoll skapte det en utfordring. For hva skulle de gjøre i ventetiden? Han beskriver det som «et moralsk veikryss». 

– Vi hadde valget mellom å ta i bruk en behandling som ennå ikke er godkjent, og ved det kanskje redde liv, eller å vente på de vitenskapelige studiene og se mennesker dø i ventetiden. Slik så jeg på det. 

OVERLEVDE MOT ALLE ODDS. Verftsarbeider Rolf-Arne Skår var den tolvte pasienten som ble behandlet med C-vitaminprotokollen i Volda. Ifølge Vinjevoll var han en av de sykeste pasientene som har fått behandlingen. Foto: Privat.
OVERLEVDE MOT ALLE ODDS. Verftsarbeider Rolf-Arne Skår var den tolvte pasienten som ble behandlet med C-vitaminprotokollen i Volda. Ifølge Vinjevoll var han en av de sykeste pasientene som har fått behandlingen. Foto: Privat.

Bestilte høydose C-vitamin

Vinjevoll diskuterte dilemmaet med sine nærmeste kolleger ved sykehuset i Volda og de fleste var enige. I møte med den dødelige tilstanden konkluderte de med at de hadde lite å tape. Så lenge behandlingen ikke kunne skade, var de villige til å prøve.

– Det var det som gjorde at jeg tenkte at nå må vi bare få tak i høydose vitamin C til intravenøs bruk, slik at vi har det på huset i alle fall.

I april 2017 bestemte de seg for å innføre C-vitaminbehandlingen på intensivavdelingen og nærmere sommeren samme år fikk den første Volda-pasienten med septisk sjokk Dr. Mariks C-vitaminprotokoll.

Allerede etter få timer kunne Vinjevoll og kollegene hans registrere det de kaller en «wow»-effekt. De indre organene til pasienten, som var i full svikt, gjenopptok sine normale funksjoner. Det syntes som om kroppen fikk ny motstandskraft mot den voldsomme infeksjonen, slik at antibiotikaen til slutt rakk å virke. Pasienten overlevde uten noen varige mén.

– Det som for mange var «too good to be true» var plutselig en ekstrem realitet hos oss, forteller Vinjevoll.

Sammenlikner med homeopati

Ikke alle leger følger Volda-legens resonnement.

En av dem er overlege ved Rikshospitalet, Jon Henrik Laake, som regnes som en av landets fremste spesialister innen intensivmedisin. Han er ikke villig til å prøve Dr. Mariks C-vitaminprotokoll i behandlingen av pasienter med septisk sjokk.

– Disse eventyrlige resultatene som Dr. Marik påstår å ha vil jeg se bedre dokumentasjon på først, sier Laake.

Han påpeker at publikasjonen i Chest ikke inneholder de mange kriteriene som kreves for at noe skal anses som vitenskapelig bevist.

– Det er som med homeopati. Mange påstår at det virker, men det er ikke bevist. Derfor gir vi det heller ikke til våre pasienter.

Laake publiserte et motsvar til Dr. Marik, sammen med fire kolleger i Danmark, Canada og Australia. I legetidsskriftet Chest påpekte de metodiske svakheter ved Dr. Mariks artikkel og kalte resultatene hans «usannsynlige».

I hele sju punkter begrunnet legene hvorfor de mente studien var for svak. Blant annet at en slik «tilbakeskuende» studie ikke kunne fremkalle bevis så lenge pasientene ikke var tilfeldig valgt, delt korrekt inn i test- og kontrollgruppe og det ikke var utført en blindtest. I tillegg var studien mindre troverdig fordi den kun ble utført på ett sykehus. Det vil kunne gi funn som er overdrevne, påvirket i en bestemt retning, eller i verste fall helt usanne, skrev de.

Dr. Marik svarte på kritikken og sa seg enig i at C-vitaminbehandlingen måtte granskes i større vitenskapelige studier før den kunne anses som bevist. Men den farlige tilstanden sepsis tar årlig livet av over 250 000 amerikanere, og millioner av mennesker årlig, på verdensbasis.

Dr. Marik understreket derfor at han følte et moralsk ansvar for å la sine funn bli kjent.

– Plikter å avvente

Overlege Jon Henrik Laake mener tvert om at man plikter å avvente resultater av vitenskapelige studier før man tar i bruk en behandling. På spørsmål om pasienter og pårørende kan kreve å få Dr. Mariks C-vitaminprotokoll ved Rikshospitalet eller andre norske sykehus, svarer han avvisende.

SIER NEI TIL C-VITAMINBEHANDLINGEN. Overlege Jon Henrik Laake og Rikshospitalet vil ikke ta i bruk Dr. Mariks protokoll før det foreligger vitenskapelige studier som viser at den virker. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2
SIER NEI TIL C-VITAMINBEHANDLINGEN. Overlege Jon Henrik Laake og Rikshospitalet vil ikke ta i bruk Dr. Mariks protokoll før det foreligger vitenskapelige studier som viser at den virker. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2

– Ingen pasient eller pårørende kan kreve av oss som er helsepersonell å gi en behandling som vi enten oppfatter som uvirksom, eller skadelig. Dette er grunnen til at vi for eksempel ikke har alternativ medisin inne på sykehusene annet enn i unntakstilfeller, sier overlege Laake.

– Men betrakter dere Dr. Mariks protokoll som uvirksom, eller potensielt skadelig?

– Vi betrakter den som ikke-dokumentert. Inntil videre.

– Du tror ikke på det?

– Jeg tror ikke på det. Skulle det vise seg at han har rett, kommer Rikshospitalet til å være blant de første som sier at dette er fint og dette skal vi gjøre. Men ikke før, sier Laake.

Dødeligheten kraftig redusert

Ved sykehuset i Volda har Dr. Mariks C-vitaminprotokoll vært i bruk siden forsommeren 2017. Et sekstitalls pasienter har så langt fått behandlingen, kun fire av dem døde. De hadde alle i tillegg annen, alvorlig sykdom.

Ignoranse avler arroganse og de to egenskapene sammen er en dødelig kombinasjon
Dr. Paul Marik

Ved Sentara sykehus i Virginia har Dr. Mariks avdeling behandlet 1600 pasienter med protokollen, siden oppdagelsen for fire år siden. Dr. Marik hevder at dødeligheten blant pasienter med septisk sjokk, nå er redusert fra 40 prosent til nær null prosent.

– Er du sikker på at det ikke er noe annet dere gjør som gir disse gode resultatene?

– Ja, det er ingenting annet vi har endret i behandlingen, enn at vi har lagt til C-vitaminprotokollen som støttebehandling. Ellers gjør vi alt som før, forteller han.

HEDRET OG HÅNET. Reaksjonene på Dr. Mariks artikkel lot ikke vente på seg. Han ble utskjelt i sosiale medier og kalt «kvakksalver» og «useriøs». Samtidig mottok han hundrevis av henvendelser fra interesserte kolleger, pasienter og pårørende fra hele verden- også fra Norge, forteller han til TV 2. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.
HEDRET OG HÅNET. Reaksjonene på Dr. Mariks artikkel lot ikke vente på seg. Han ble utskjelt i sosiale medier og kalt «kvakksalver» og «useriøs». Samtidig mottok han hundrevis av henvendelser fra interesserte kolleger, pasienter og pårørende fra hele verden- også fra Norge, forteller han til TV 2. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.

Han understreker videre at behandlingen er svært billig, og at den ikke innebærer noen økonomiske interesser, hverken for ham selv, sykehuset eller noe legemiddelselskap.

Se hele Vårt lille land i kveld klokken 21.40 på TV 2.

– Ignoranse avler arroganse

Marik oppfordrer kritikerne til å sette seg inn i hvordan behandlingen virker.

– Jeg tror leger først og fremst er kritiske fordi de ikke forstår litteraturen eller vitenskapen som ligger bak den. Ignoranse avler arroganse og de to egenskapene sammen er en dødelig kombinasjon, sier Dr. Marik.

Her brukes behandlingen:

NB: Det finnes ikke en fullstendig oversikt over alle sykehus i Norge og hvem som bruker/ikke bruker behandlingen:

  • Volda sykehus: Innført som standardbehandling for ALLE pasienter i intensivavdelingen som har septisk sjokk - bestemt innført i april 2017, første pasient på forsommeren 2017.
  • Sørlandet sykehus, avd. Arendal – innført for alle pasienter med alvorlig septisk sjokk (SSA-prosedyre) med noen unntak (innført i juni 2017)
  • Stavanger universitetssykehus: Har det i sin digitale «håndbok» som en mulighet til de aller sykeste
  • Haukeland universitetssykehus: Har i sin digitale «håndbok», men har kun brukt behandlingen én gang.
  • Akershus universitetssykehus: Det brukes av omkring halvparten av legene på intensivavdelingen på Ahus

Kritikerne mener tvert imot at det er uetisk og potensielt farlig å teste ut udokumentert behandling på pasienter. At det nettopp er prinsippet om vitenskapelig bevis som beskytter pasienten.

Lege Eivind Vinjevoll mener man ikke kan være kategorisk.

– Om man måtte teste ut enhver kombinasjon av godkjente medisiner i større studier før man prøvde det, kunne vi ikke behandlet noen på en intensivavdeling. Vi får stadig vekk pasienter som allerede går på en rekke medisiner før de blir lagt inn. Så får de tilført nye medisiner på sykehuset. Det skjer hele tiden, forteller Vinjevoll.

Han har selv sett resultatene av Dr. Mariks behandling. Det opplever han som forpliktende.

– Når du først har gitt behandlingen til en pasient - og observert at den virker, er det vanskelig å ikke gi behandlingen til den neste pasienten. Bordet fanger. Det blir vanskelig å unnlate å behandle, på ett moralsk grunnlag. Jeg hadde ikke hatt det godt med meg selv dersom vi hadde sluttet nå, sier han.

Vitenskapelig studie klar i neste uke

Det pågår nå rundt 20 større studier rundt omkring i verden, der virkningene av Dr. Mariks protokoll skal dokumenteres. Det australsk-newzealandske senteret for forskning på intensivmedisin (ANZIC-RC) er blant dem som har undersøkt C-vitaminprotokollen, i et forsøk som omfatter 200 pasienter med septisk sjokk.

Resultatet av studien publiseres i neste uke. Dr. Paul Marik er optimistisk, selv om det finnes flere kompliserende faktorer i studien. Det å innhente godkjenning fra pasient og pårørende kan ta tid, noe som kan føre til at organsvikten har gått for langt før behandlingen settes i gang.

– Resultatene fra en slik studie vil aldri kunne være like bra som de vi oppnår i klinikken. Tiden er en viktig faktor i sepsisbehandling, og pasientene i en kontrollert test vil ikke nødvendigvis komme like raskt i behandling som i en normalsituasjon. Men kun en liten reduksjon i dødelighet vil regnes som et betydelig resultat, forteller Dr. Marik.

Eivind Vinjevoll mener at et positivt resultat fra den vitenskapelige undersøkelsen vil kunne endre intensivmedisinen over hele verden.

– Hvis resultatene i denne studien er positive vil det være det største som har skjedd på fagfeltet i nyere tid. For utviklingsland spesielt vil det være revolusjonerende at en så billig og tilgjengelig behandling har effekt, sier han.

– Hva hvis studien er negativ?

– Det vil ikke få oss til å slutte å gi denne behandlingen. Vi har sett i Volda at den kan redde liv. Vi kommer til å avvente flere studier og kanskje modifisere behandlingen litt, men vi fortsetter til bedre alternativer dukker opp, slår overlege Eivind Vinjevoll fast.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook