PRAT: Atle Dyregrov anbefaler foreldrene å være direkte med barna i spørsmål om selvmord.
PRAT: Atle Dyregrov anbefaler foreldrene å være direkte med barna i spørsmål om selvmord. Foto: TV2

Psykologspesialist:

– Fordi familien har vært åpen og direkte, må vi også svare barna direkte

Psykolgspesialist Atle Dyregrov sier at foreldre ikke bør undervurdere hvor mye barn får med seg fra nyhetsbildet.

Onsdag kveld kom nyheten om Ari Behns dødsfall. Familien var fra første stund åpne om at det dreide seg om et selvmord. Det er noe også barn får med seg, skriver Klinikk for krisepsykologi i Bergen på sine nettsider.

Og hvordan skal man egentlig snakke med barna om noe sånt?

– For det første tenker jeg at fordi familien har vært veldig åpen og direkte, så må vi også svare barna direkte, sier professor og psykologspesialist Atle Dyregrov til TV 2.

Han sier at foreldre er nødt til å forholde seg til at barna tar inn en slik nyhet.

– Barn fanger opp nyheter, og det er så mange ulike flater at nyheten formidles. Barn er mye mer aktive nyhetsbrukere enn før, sier han.

Iaktta barna

Samtidig understreker han at det varierer hvor interesserte barna er i nyheter, og hvor mye de får med seg. Derfor bør man ta utgangspunkt i sine egne barn, men ikke undervurdere hvor mye barn faktisk får med seg.

– Noen får det ikke med seg, og de skal man ikke tvangsfore med nyheter. Men mange er inne på nettet og ser det på overskriftene. Det betyr at vi må forholde oss til at barna våre vil ta inn dette, sier han.

– Dersom barna ikke spør, bør man selv ta initiativ til å snakke om det?

– Hvis du vet at du har barn som får med seg veldig mye, kan man ta det opp og spørre om de har hørt noe som har gjort dem urolige, sier han og legger til:

– For de som har barn som ikke følger så nøye med på nyheter, kan man iaktta barna og se om alt er som vanlig. Bruker de lang tid på å sovne eller er redde, kan vi spørre om det er noe som har gjort dem at de har blitt redde.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no

Vær direkte

Har barna spørsmål, bør man svare direkte, sier psykologen.

– Hvis de har spørsmål skal vi svare direkte på det, og ikke spekulere i hvorfor det har skjedd, for det vet vi ikke. Men vi kan forklare at dette er noe som skjer hvert år i Norge, fordi noen finner ut at de ikke vil leve lenger, sier han.

Lov å ikke vite

Psykologen forklarer at når vi avstår fra å snakke med barn om det som er vanskelig, er det ofte for å beskytte oss selv.

– Men når vi gjør det, er det som regel lettere enn vi ser for oss på forhånd, sier han.

Og dersom barna spør om noe man ikke vet hvordan man skal svare på, er det lov å si nettopp det; at man ikke vet, er usikker, eller at man må sjekke det opp og finne ut av det til senere.

Så hva bør man si og ikke si? Dyregrov forteller også at det kan være lurt å bruke det han kaller hjelpegreper, for å gjøre det lettere for barna å forstå.

– Man kan for eksempel forklare at alle kan ha dumme tanker som er ille hvis vi gjennomfører dem, som at man kan tenke at man har lyst til å slå noen, men at det er veldig dumt hvis man gjør det. Da kan vi si at vi har «ryddemaskiner» som tar vekk de tankene. Og at de som tar livet sitt har ikke en god nok «ryddemaskin» og ikke får «bremset», forklarer han.

Samtidig bør man ikke pakke inn realiteten i ulne begreper som å ha «gått bort» eller å ha «lagt ut på sin siste reise».

– Så tenker jeg også at det er mange som sier at de er i sorg over Behns død. Men det er de nærmeste som er i sorg. Vi andre kan sympatisere for dem eller kjenne på en sympatisorg, sier han.

– Det handler om at barn ikke skal tenke at alle er i sorg, men at det er noe som knyttes til personlige tap, og at vi snarere føler med, og tenker på, dem det gjelder, legger han til.

Ikke farlig

Det er også lurt å forklare barna hvorfor voksne reagerer som de gjør på en slik nyhet.

– Fortell at det sjokkerer oss som er voksne, og at vi kan bli litt sånn at vi ikke helt skjønner at det har skjedd, sier han og forklarer:

– De har foreldre og besteforeldre selv, og om de hører at foreldrene kan gjøre noe sånt, kan de bli redde. Det er viktig at de forstår at når vi er forskrekket, så er det nettopp det vi er. Vi er ikke redde for at noe slikt skal skje hjemme hos oss selv. Forklar at det er trygt, at mamma og pappa har det fint, men at vi er lei oss for det som har skjedd fordi han betød mye for sine barn og alle andre som var glade i han, sier han.

Hvor mye får barna med seg?

Dyregrov forklarer at barn utvikler mer selvstendige dødsbegreper når de er mellom fire og seks år gamle, og at de da forstår mer av døden. Da går forståelsen stort sett på at man kan dø av sykdom, eller noe ytre, som en ulykke.

– Førskolebarn er vanligvis ikke slik at de har mye tanker rundt selvmord. Men de siste dataene viser at i Norge var det mellom 650 og 700 selvmord på ett år, så mange i Norge har jo opplevd selvmord i familien, sier han.

– Det er mange som erfarer det og mange barn som har hørt om det, og derfor er det en del av virkeligheten som vi må berøre med barna, og ikke bare skyve unna, sier han.

Psykologspesialisten tror det er store forskjeller på hvor bevisste norske foreldre er på å snakke om selvmord med barna sine.

– Men foreldre er mer bevisst på det nå, enn for bare få år siden, konstaterer han og legger til:

– Det er har skjedd en bevissthetsøkning i forhold til barns forståelse av døden, og deres interesse for den. Det gjør at vi møter barn bedre enn før.