Julemarkedet på Den røde plass er snøfritt i år. Vanligvis er gjennomsnittstemperaturen i Moskva - 6 grader i desember. I år er det ti grader varmere. (AP)
Julemarkedet på Den røde plass er snøfritt i år. Vanligvis er gjennomsnittstemperaturen i Moskva - 6 grader i desember. I år er det ti grader varmere. (AP) Foto: Pavel Golovkin

Byen er vanligvis full av snø – nå spirer det blomster like før jul

Vinter i Moskva betyr vanligvis mye snø og temperaturer godt under frysepunktet. Men i år er det annerledes.

De siste ukene har gradestokkene vist rundt fire plussgrader, og i julehøytiden kan temperaturene stige enda mer. Normalen er seks minusgrader eller kaldere.

Desember har dermed i snitt vært ti grader varmere enn normalt, ifølge Russlands meteorologiske institutt Rosgidromet.

Snøen er ikke å finne noen steder, og alle byens skianlegg holder stengt i juletida.

I stedet har trær og busker i den russiske hovedstaden begynt å skyte knopper, mange måneder for tidlig.

Putin: – Alvorlig

President Vladimir Putin har tidligere vært motvillig mot å se noen sammenheng mellom menneskelig aktivitet og global oppvarming. Men på sin årlige pressekonferanse tidligere denne måneden advarte han mot at den globale oppvarmingen skjer dobbelt så fort i Russland som i resten av verden.

Det fører blant annet til flere flommer og skogbranner.

– For landet vårt er denne prosessen svært alvorlig, fastslo presidenten.

Varmeste på 150 år

– Jeg har aldri sett dette før, sier sjefgartner Anton Dubenjuk ved den botaniske hagen til Moskva-universitetet. Der har rododendron og krokus allerede begynt å spire.

Kvinner går forbi blomstrende vårblomster i Moskvas botaniske hage 20. desember. AFP)
Kvinner går forbi blomstrende vårblomster i Moskvas botaniske hage 20. desember. AFP) Foto: Yuri Kadobnov

Pensjonist Svetlana Zolotukhina har derimot ingenting imot den milde vinteren.

– Jeg liker dette været, det er en normal, europeisk vinter, sier hun.

Ifølge det russiske meteorologiske instituttet er 2019 det varmeste året Moskva har opplevd siden målingene startet for rundt 150 år siden.

Anatolij Tsjiganov ved instituttet er likevel tilbakeholden med å si at klimaendringene er årsaken, men sier at de høye temperaturene kan skyldes sykloner som kommer inn fra Atlanteren.

(©NTB)