Enighet om asylamnesti for ureturnerbare asylsøkere

De fire regjeringspartiene er enige om en avtale for ureturnerbare asylsøkere som har vært lenge i Norge, etter det NTB erfarer.

Gunnar Stålsetts ulovlige vaskehjelp, Lulu Tekle, er en ureturnerbar asylsøker, og kan bli omfattet av enigheten. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Gunnar Stålsetts ulovlige vaskehjelp, Lulu Tekle, er en ureturnerbar asylsøker, og kan bli omfattet av enigheten. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

I Granavollen-plattformen heter det at regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».

Det er denne engangsløsningen Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF ble enige om onsdag kveld.

Det er spesielt Frp og KrF som har stått mot hverandre i saken. Et sentralt punkt i uenigheten har vært hva det vil si å være «eldre».

Ifølge Dagbladet, som først omtalte saken, består enigheten i at eldre asylsøkere som staten ikke kan returnere gis amnesti og opphold i Norge.

Nøkkeltall

Nøkkeltallet i regjeringspartienes kreative løsning er 65 år.

– Personer som har vært i Norge i over 16 år, og der alder pluss oppholdstid i løpet av 2021 tilsvarer 65 år, vil kunne få opphold, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NTB.

Det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.

2021 er satt som grense for å søke, fordi det er da inneværende stortingsperiode utløper.

Stålsett-saken

I slutten av november ble det satt et politisk flomlys på saken da det ble kjent at politiet har siktet tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett for å ha hatt en ureturnerbar kvinne fra Eritrea som ansatt i 14 år.

Saken skal for retten torsdag som en såkalt tilståelsessak, der politiet vil be om ubetinget fengsel i 45 dager for den 84 år gamle eks-biskopen.

Det anslås at det er rundt 3.000 ureturnerbare personer, såkalt papirløse, i Norge. Disse har fått avslag på søknad om opphold, men kan av ulike grunner ikke returneres til hjemlandet.

I 2011 ble denne gruppa fratatt muligheten til å skaffe seg lovlig arbeid av den rødgrønne regjeringen, noe KrF protesterte kraftig mot den gangen.

Usikkert antall

Det er usikkert hvor mange personer som blir omfattet av asylamnestiet.

Ved utgangen av fjoråret var det 32 personer med utreiseplikt som søkte asyl for minst 16 år siden, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Av disse var elleve personer over 50 år, mens to personer var over 60.

I tillegg var fire personer over 50 år i den samme gruppen registrert på privat adresse, men UDI understreket overfor NTB tidligere i år at tallene er usikre.

KrF-sak på Kallmyrs bord

Saken ligger formelt på justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sitt bord, men regnes som et av de store gjennomslagene KrF fikk da partiet trådte inn i regjeringen i januar.

KrF mener avtalen det nå er enighet om, stemmer overens med det som står i plattformen og er i tråd med det partiet har ønsket i saken, etter det NTB forstår.

I plattformen heter det også at «løsningen rammes inn slik at den ikke skaper presedens, og vil ikke gjelde for straffedømte».

For KrF toppet saken seg på ny i helgen, da 95 partimedlemmer, blant dem flere fylkesledere, stilte seg i bresjen for et grasrotopprør med krav om at partiledelsen nå tar i bruk utestemmen når det gjelder ureturnerbare asylsøkere.

– Jeg tror de andre ser at dette er en veldig krevende sak for KrF. Det gir litt ekstra tyngde, sa partileder Kjell Ingolf Ropstad til NTB tidligere denne uken.

NTB/TV 2

Mer innhold fra TV 2