«Tyggisen» besto av bjørkebark og svart tjære, og ble i utgangspunktet brukt til å feste pilspisser på tuppen av piler. Når den svarte klumpen begynte å stivne, slengte danskene den inn i munnen for å mykne den opp igjen.

Forskerne utelukker heller ikke at man ganske enkelt tygget på den for tyggingens skyld – slik vi gjør i dag.

Svært sjeldent funn

Funnet av den lille klumpen har gitt forskerne tilgang på eierens fullstendige DNA-profil.

TJÆRE: Den svarte klumpen har gitt forskerne svar på en rekke spørsmål. Foto: Theis Jensen/Nature Communications
TJÆRE: Den svarte klumpen har gitt forskerne svar på en rekke spørsmål. Foto: Theis Jensen/Nature Communications

Dette er svært verdifullt, ettersom man tidligere har funnet svært få levninger fra mennesker som levde i Skandinavia under steinalderen.

DNA-et fra tyggisen, som beskrives i en forskningsrapport publisert i Nature Communications, gir innsikt i hvem de tidlige skandinavene var, hva de spiste og til og med hva slags bakterier de hadde i munnen.

– Det er veldig spennende å hente ut et menneskes fullstendige genom fra noe annet enn et skjelett, sier arkeolog og forskningsleder Hannes Schroeder ved Universitetet i København.

Gjenskapte utseende

Den fullstendige DNA-profilen har også gitt forskerne mulighet til å gjenskape tyggis-eierens utseende.

Personen var en ung kvinne, som har fått navnet «Lola». Hun hadde blå øyne, mørk hud og mørkt hår. Forskerne sier hun hadde mer til felles med tidlige sørlige europeere enn skandinaver.

LOLA: Den unge kvinnen livnærte seg av fiske og jakt. Illustrasjon: Tom Björklund/Nature Communications
LOLA: Den unge kvinnen livnærte seg av fiske og jakt. Illustrasjon: Tom Björklund/Nature Communications

Lola var, som mange andre under steinalderen, allergisk mot melk. Kort tid før hun spyttet ut tyggisen hadde hun blant annet spist hasselnøtter og stokkand.

– Dette er et bilde av en ekte person. Det er det nærmeste vi noensinne vil komme å stå ansikt til ansikt med et menneske fra steinalderen i Skandinavia, sier arkeolog Natalija Kashuba fra Universitetet i Uppsala til New York Times.

Holdt på å gå tapt

Tyggisen ble oppdaget ved Syltholm sør i Danmark, i forbindelse med konstruksjonen av Fehmarn-tunnelen. Forskerne måtte skynde seg med å sikre funnet før det ble tapt for alltid.

– Syltholm er helt unikt. Nesten alt er forseglet i gjørme, som betyr at organisk materiale bevares på en fenomenal måte, sier postdoktor Theis Jensen ved Universitetet i København.

I tillegg til tyggisen fant forskerne både fossiler og gamle redskaper. Disse tyder på at menneskene som levde i området i stor grad livnærte seg av jakt, fiske og sanking av nøtter og bær – de var typiske sankere.

Mens flere skandinaver på dette tidspunktet hadde begynt med jordbruk, mener forskerne dette beviser at sanker-samfunn eksisterte senere enn tidligere antatt.