Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil

BLE FENGSLET: Rania Matramawi ble dømt til 45 dager i fengsel fordi hun kom til Norge med en annen kvinnes pass og ikke umiddelbart informerte om dette. Den norske praksisen viste seg senere å være i strid med flyktningkonvensjonen.
BLE FENGSLET: Rania Matramawi ble dømt til 45 dager i fengsel fordi hun kom til Norge med en annen kvinnes pass og ikke umiddelbart informerte om dette. Den norske praksisen viste seg senere å være i strid med flyktningkonvensjonen. Foto: Ingvild Fjelltveit / TV 2
I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil. Det kan har sendt like mange personer i fengsel som NAV-saken, mener jurister. Men ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselstraffer.

– Jeg følte meg veldig skamfull. Det var den første dagen jeg kom til et nytt land, og jeg tenkte at jeg endelig var i fred. Og så ble jeg regnet som en kriminell, sier Rania Matramawi (37).

I 2012 kom hun til Norge som asylsøker fra Syria. Matramawi var en del av opposisjonen i hjemlandet og flyktet fordi hun fryktet for sin egen sikkerhet, forteller hun.

37-åringen ble fraktet av menneskesmuglere gjennom Europa. De tok passet hennes, ifølge Matramawi, og sa at hun ikke ville komme inn i Norge med et pass fra Syria.

Derfor brukte hun en annen kvinnes pass da hun ankom Gardermoen. Der ble hun raskt pågrepet og siktet for å ha benyttet falske papirer ved innreisen.

Hun erkjente forholdet, og få dager etter at hun kom til Norge ble Matramawi dømt til 45 dager i fengsel.

– Jeg var veldig forvirret og tenkte at når jeg nå blir dømt i Norge, så kommer jeg til å bli flydd tilbake til Syria og fengslet, torturert og drept, sier Matramawi til TV 2.

Ber Riksadvokaten rydde opp

I 2014 slo Høyesterett fast at den norske praksisen rundt å straffeforfølge flyktninger som kom til Norge med falske dokumenter og ikke «straks» opplyste om dette, var i strid med flyktningkonvensjonen.

For ifølge konvensjonen skal en flyktning, dersom visse vilkår er oppfylt, ikke straffes for ulovlig innreise når dette regnes som nødvendig. Vedkommende må da gi beskjed om dette «without delay», heter det i den engelske versjonen.

Riksadvokaten endret kort tid etter høyesterettsdommen sine retningslinjer, og forståelsen av «without delay» ble endret fra «straks» til «uten ugrunnet opphold».

Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet til å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen.

Dette er NAV-skandalen

  • Siden 2012 har Nav tolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land, feil.
  • Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av dette, minst 36 til fengsel. Den lengste dommen er på åtte måneder.
  • Minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Nav har opprettet en egen innsatsgruppe for disse.
  • Riksadvokaten har bedt Nav om å avklare om feilen også gjelder andre trygdeytelser, samt om den gjelder lenger tilbake i tid.
  • Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har fastholdt at hun først ble kjent med saken i desember i fjor – og at den da gjaldt mindre alvorlige saker. Først i august skal departementet ha blitt klar over at saken var langt mer alvorlig, og at mange kunne ha blitt feilaktig dømt og straffet.
  • Hauglie har nedsatt et eget ekspertutvalg som skal granske saken. I tillegg har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité iverksatt en gransking.

Det er en åpenbar forskjell fra hvordan myndighetene har håndtert Navs feiltolkning av EØS-regler, mener flere jurister TV 2 har snakket med.

– Når vi ser Nav-sakene nå og at man går tilbake og ser på tidligere straffesaker, så skulle man også den gangen tenkt at vi må rette opp feil som er begått. Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jusprofessor Terje Einarsen.

Einarsen leder juristorganisasjonen ICJ Norge og har i et ferskt brev bedt Riksadvokaten rydde opp.

– Helt konkret ber vi Riksadvokaten om å instruere politi og påtalemyndighet om å gå gjennom gamle saker som gjelder flyktningers angivelige ulovlige innreise til Norge, sier Einarsen.

– I tillegg har vi fått indikasjoner på at politi og påtalemyndighet har fortsatt å tolke flyktningkonvesjonens straffefrihetsregel feil og i en del tilfeller regelrett oversett bestemmelsen, legger han til.

– På nivå med Nav-sakene

Jørund Lægland har vært forsvarer for asylsøkere i en årrekke. Han har selv hatt klienter som ble dømt til fengselsstraff som følge av feiltolkningen av Flyktningkonvensjonen.

– Vi er mange forsvarere som har hatt denne typen saker, og vi mener det er all grunn til å tro at omfanget av fengselsstraffer er på nivå med det vi ser i Nav-sakene.

– Hvor mange snakker vi om da?

– Det blir et røft anslag, men at det er rundt 50 saker, er det all grunn til å tro.

KRITISK: Jørun Lægland mener rundt 50 personer kan ha fått uriktige fengselsstraffer.
KRITISK: Jørun Lægland mener rundt 50 personer kan ha fått uriktige fengselsstraffer. Foto: Ingvild Fjelltveit

Minst 36 personer har sonet fengselsstraffer som følge av Navs feiltolkning av EØS-regler.

Lægland mener Riksadvokatens instruks fra 2014, der man bare ba politi og påtalemyndighet se på saker der personer ennå ikke hadde sonet fengselsstraffer, var alt for snever.

– Soning i disse sakene skjer straks, så jeg vil tro at de knapt kom over noen som fikk sin sak reparert.

Lægland mener saken har klare likhetstegn med Navs feiltolkning av EØS-regler.

– Også den gang var det slik at politi, påtalemyndighet, domstol og forsvarere ikke behersket en konvensjon godt nok. Det var en svikt, den burde vært rettet opp. Den gjennomgangen bør tas nå.

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere saken før de har behandlet brevet fra ICJ Norge og sier at dette vil ta noe tid.

– En klar forskjell

André Møkkelgjerd var en av forfatterne bak en NOAS-rapport fra 2014 som pekte på at den norske tolkningen av artikkel 31 i flyktningkonvensjonen var i strid med konvensjonen.

Også han mener det er tydelig forskjellsbehandling i de to sakene.

– Da dette skjedde mot flyktninger i 2014, ble det sagt at man ikke skulle gjøre noe med de som faktisk hadde sonet på grunn av feilen. Det er en klar forskjell fra hva man gjør overfor Nav-brukerne, sier Møkkelgjerd.

FORSKJELLSBEHANDLING: André Møkkelgjerd, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Sulland.
FORSKJELLSBEHANDLING: André Møkkelgjerd, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Sulland.

Møkkelgjerd mener det kan være snakk om et hundretalls saker.

– Dette er personer som skal integreres i Norge og som har startet med en straffedom. Det får betydning i alle sammenhenger der et rent rulleblad er viktig. Det kan i siste instans ha endt med at personer som har fått en slik dom, har fått tilbakekalt oppholdstillatelsen sin basert på dette.

Ble frikjent

Rania Matramawi fikk etter hvert flyktningstatus i Norge. Hun gikk på skole og lærte seg norsk, og det var først da hun fikk sin første praksisplass gjennom inroduksjonsprogrammet at hun forstod at dommen fortsatt var på rullebladet hennes.

REAGERER: Matramawi var sterkt preget av fengselsstraffen hun fikk da hun kom til Norge.
REAGERER: Matramawi var sterkt preget av fengselsstraffen hun fikk da hun kom til Norge.

– Alt stoppet opp for meg på nytt. Jeg følte at hele fremtiden min var ødelagt og at jeg ikke ville få jobb, sier Matramawi.

I 2014 kom hun ved en tilfeldighet over et innlegg i en Facebook-gruppe om en mann som var blitt frikjent etter å ha blitt dømt for å ha brukt et falsk pass da han kom til Norge.

Hun tok kontakt med NOAS, som hjalp henne med å søke om å få sin sak gjenopptatt.

I 2016 ble hun frikjent for forholdet hun ble dømt for fire år tidligere.

Matramawi fikk 60.000 kroner i erstatning for de 45 dagene hun sonet i fengsel.

Hun reagerer sterkt på at ingen har tatt kontakt med de som ble berørt av den norske feiltolkningen.

– Det er alvorlig nok at de gjorde en feil, men det er mer alvorlig at de ikke vil kontakte folk som ble berørt av den feilen.

Nå håper 37-åringen at personer som kan være berørt av feilen, får hjelp.

– Jeg vil gjerne hjelpe dem som har havnet i samme situasjon som meg med å forstå at saken kan vurderes på nytt.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook