SAKKYNDIG: Dr. Susan Pope fra Principal Forensic Services i Storbritannia har analysert DNA-bevisene i Baneheia-saken. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen i 2000 er for svakt til å si oss noe som helst.
SAKKYNDIG: Dr. Susan Pope fra Principal Forensic Services i Storbritannia har analysert DNA-bevisene i Baneheia-saken. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen i 2000 er for svakt til å si oss noe som helst. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Eksperter slakter DNA-beviset mot Viggo Kristiansen

STAVANGER/READING (TV 2): DNA-prøver fra et laboratorium i Spania ble presentert som en sikker bekreftelse på at det må ha vært to gjerningspersoner i Baneheia-saken. I dag ville dette aldri blitt godkjent, sier eksperter.

19. mai 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt, knivstukket og drept i Baneheia i Kristiansand.

I september samme år fant politiet DNA-bevis som knyttet den da 19 år gamle mannen Jan Helge Andersen (38) til åstedet.

Han erkjente straffskyld og forklarte at den to år eldre kameraten, Viggo Kristiansen (40), også var med på de grusomme handlingene.

Andersen beskrev bestekameraten som den mest aktive part, og fortalte at han hadde blitt truet av Kristiansen til først å forgripe seg på den ene av jentene, for så å ta livet hennes.

Kristiansen nektet derimot for å ha noe som helst med drapene å gjøre.

Begge ble likevel dømt. Først i byretten, så i lagmannsretten. Andersen fikk 19 år i fengsel, mens Kristiansen fikk lovens strengeste straff – 21 års forvaring.

Soner fremdeles

Nå har det snart gått 20 år siden de brutale drapene som rystet hele landet.

Andersen har sonet ferdig og er i dag en fri mann som bor på hemmelig adresse i Norge.

Kristiansen nekter fremdeles.

Han mener han har sonet nesten halve livet sitt i fengsel for drap han ikke har begått.

Til uken er det ventet at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker tar stilling til om saken skal tas opp til ny behandling i retten.

To ting står sentralt

Kommisjonen har tidligere forkastet seks begjæringer om gjenopptakelse.

– Denne gangen handler det hovedsakelig om det såkalte mobiltelefonbeviset og DNA-beviset, sier kommisjonens leder Siv Hallgren til TV 2 i forkant av behandlingen.

Det såkalte mobiltelefonbeviset dreier seg om at Kristiansen mener mobiltrafikk fra basestasjonen EG_A beviser at han var hjemme da drapene fant sted.

DNA-beviset mener han aldri burde ha vært presentert for retten i utgangspunktet.

BEHANDLES: Siv Hallgren leder Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I desember er det ventet at kommisjonen skal behandle Viggo Kristiansens syvende begjæring om gjenopptakelse. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BEHANDLES: Siv Hallgren leder Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I desember er det ventet at kommisjonen skal behandle Viggo Kristiansens syvende begjæring om gjenopptakelse. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Sendte prøver til Spania

Det ble gjort flere funn på åstedet. Blant annet fant man et kjønnshår som ga en full DNA-profil, som stemte overens med Jan Helge Andersen.

Beviset og Andersens tilståelse levnet ingen tvil for retten om at han hadde utført handlingene han stod tiltalt for.

Da de andre funnene ikke førte frem, tok Rettsmedisinsk Institutt kontakt med rettsmedisinere ved universitetet i byen Santiago de Compostela, nord-vest i Spania.

Her hadde noen av verdens fremste laboranter forsket på hvordan man kunne isolere DNA som kun stammet fra menn.

DØMT: Jan Helge Andersen (til venstre) og Viggo Kristiansen ble dømt for de grusomme drapene i Baneheia. Foto: Privat
DØMT: Jan Helge Andersen (til venstre) og Viggo Kristiansen ble dømt for de grusomme drapene i Baneheia. Foto: Privat

– Oppfattet som bevis på at de var to

Resultatene fra disse analysene ble formidlet videre til domstolen. Det ble ikke rapportert noen fullstendig DNA-profil, men treff på en såkalt allel – altså et enslig DNA-fragment.

Dette sporet kunne ikke stamme fra Jan Helge Andersen, men var forenlig med Viggo Kristiansen og 54,6 prosent av alle menn i Norge.

– Det ble i Norge oppfattet som et sikkert bevis på DNA fra to menn. Det er nok en overtolkning, sier DNA-ekspert Ragne Farmen.

Hun har, på oppdrag av advokatene som har jobbet for å få saken behandlet på nytt, analysert prøvene som ble presentert for retten tidlig på 2000-tallet.

EKSPERT: Laboratorietekniker Ragne Farmen er blant landets fremste eksperter på DNA-analyse. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen ikke ville holdt i en norsk domstol i dag. Foto: Kristian Myhre / TV 2
EKSPERT: Laboratorietekniker Ragne Farmen er blant landets fremste eksperter på DNA-analyse. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen ikke ville holdt i en norsk domstol i dag. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Vurdert i Storbritannia

Det har også Susan Pope og Chris Hadkiss gjort.

De sies å være blant Europas fremste eksperter på DNA, og har landet på samme konklusjon som Farmen.

Pope, som i dag er ansatt ved Principal Forensic Services i Storbritannia, har vurdert resultatene og konkludert med at funnene like så godt kan stamme fra forurensning eller en artefakt – altså at det ikke var DNA man fant på åstedet.

– Det er veldig svakt. Selv om man ser vekk fra mulighetene for kontaminering eller artefakter, så gir ikke denne enkeltkomponenten mye bevis, sier hun til TV 2.

– Et vesentlig bevis

Også i dommen fra Kristiansand byrett diskuteres usikkerheten knyttet til beviset.

Her heter det at man ikke fikk noen fullstendig DNA-profil, og at beviset ikke gir «grunnlag for å si noe nærmere om identiteten til de to mennene dette dreier seg om».

Samtidig beskrives det hvordan man i Spania foretok «en rekke tester på denne måten og fikk ifølge overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt, som har vært oppnevnt som sakkyndig, sikker bekreftelse på at det i de innleverte prøver var celler fra to forskjellige menn».

Dette blir i dommen vurdert som «et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring, når han hevder at Kristiansen var med i Baneheia og utførte drapene og voldtektene».

Denne konklusjonen har senere blitt kraftig kritisert.

– Mye har skjedd på 20 år

I en vitenskapelig artikkel fra 2017 skriver Frode Helmich Pedersen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, at premisset for at Kristiansen ble dømt – var at det ble fremstilt som bevist utenfor en hver rimelig tvil at det måtte ha vært to gjerningspersoner.

– Men én markør alene sier ikke noe om at dette må tilhøre noen, sier Ragne Farmen.

DNA-analytikerne mener også at det foreligger risiko for at prøvene kan ha blitt forurenset.

– Det kan skje både på åstedet med de som er i kontakt med materialet. Det kan, for eksempel, være Heimevernet eller politifolk som allerede har DNA eller biologisk materiale på seg, og som smitter over. Det kan også skje i forbindelse med sporsikring på laboratoriet. At man tar inn fra omgivelsene, sier Farmen.

Susan Pope sier at forholdsreglene man tar har forandret seg mye på to tiår.

– Ikke bare på laboratoriet, men også på et åsted brukes det nå fullt beskyttende utstyr. Det vil si maske, hette, engangsdresser, trekk over sko og hansker. Da denne saken ble undersøkt var ikke dette vanlig praksis noe sted, sier Pope.

FOR SVAKT: Dr. Susan Pope ved Principal Forensic Services i Storbritannia. Hun kaller DNA-sporene for et verken/eller-bevis. Foto: Kristian Myhre / TV 2
FOR SVAKT: Dr. Susan Pope ved Principal Forensic Services i Storbritannia. Hun kaller DNA-sporene for et verken/eller-bevis. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Står igjen med forklaringen

Det er Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, som har engasjert ekspertene som konkluderer med at funnet som ble rapportert er for svakt til å til å kunne slå fast at det må ha vært to menn på åstedet.

– Dette har også Rettsmedisinsk kommisjon, i brev, bekreftet. De støtter seg til Susan Pope sin redegjørelse fra London, der hun sier at man verken kan legge dette til eller fra. Altså at det ikke er noe bevis, sier Sjødin.

Advokaten mener dermed det eneste som knytter klienten hans til drapene i Baneheia er Jan Helge Andersens forklaring.

– Man har ikke funnet noe DNA direkte fra Viggo. Man har sagt at det var to på åstedet og at man må forholde seg til Jan Helge Andersens forklaring. Det er litt for enkelt, sier han.

FORSVAR: Advokat Arvid Sjødin har jobbet i årevis for å få saken mot Viggo Kristiansen gjenopptatt. Seks ganger har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker avvist Kristiansens begjæring.
FORSVAR: Advokat Arvid Sjødin har jobbet i årevis for å få saken mot Viggo Kristiansen gjenopptatt. Seks ganger har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker avvist Kristiansens begjæring. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Utelukker ikke at han var på åstedet

Ingen av DNA-ekspertene som har analysert prøvene fra åstedet utelukker imidlertid at funnene som ble rapportert faktisk tilhørte Viggo Kristiansen.

Men både Farmen og Pope mener bestemt at det ikke ville holdt som bevis i retten i dag.

– I dag ville dette ikke ha blitt godkjent, med de retningslinjene som finnes, sier Farmen.

– Det kan du si med sikkerhet?

– Ja, det kan jeg si med sikkerhet.

RAPPORTERT: Dette er prøvene som ble rapportert fra universitetet i Santiago de Compostela i Spania. Prøvene står nå sentralt i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker sin behandling av Viggo Kristiansens begjæring. Foto: Krisitan Myhre / TV 2
RAPPORTERT: Dette er prøvene som ble rapportert fra universitetet i Santiago de Compostela i Spania. Prøvene står nå sentralt i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker sin behandling av Viggo Kristiansens begjæring. Foto: Krisitan Myhre / TV 2

– Man ville registrert at det var der. Man ville kanskje nevnt at det var forenlig med Kristiansen og 54 prosent av norske menn, men det ville blitt behandlet som nøytralt, sier Pope.

TV 2 har vært i kontakt med overingeniør Bente Mevåg, som var oppnevnt sakkyndig under rettssakene, statsadvokat Jan Tallaksen og daværende kriminalsjef Arne Pedersen.

Ingen av dem ønsker å kommentere saken før den er ferdig behandlet i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Det vil heller ikke Jan Helge Andersen.