Dødeligheten av hjerteinfarkt nesten halvert på ti år
Tallene fra Dødsårsaksregisteret viser blant annet at dødeligheten av hjerteinfarkt nesten er halvert de siste ti årene, og at selvmord øker blant menn.
2018-tallene fra Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister viser flere endringer i den norske folkehelsen.
Tallene viser at tendensen fra 2017 om at flere dør av kreft enn hjerte- og karsykdom også gjelder for 2018.
I 2018 ble det registrert 40.768 dødsfall i Norge. 3.660 personer døde som følge av hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette er 2.283 færre enn ti år tidligere da hele 5.903 personer døde av dette.
Den prosentvise nedgangen i dødelighet er noe større ved hjerteinfarkt (49 prosent) enn ved hjerneslag (41 prosent).
I 2018 var det i alt 5.227 kvinner og 4.851 menn som døde av hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de to hjerte- og karsykdommene som flest dør av.
Nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag skyldes sannsynligvis flere forhold.
– Det er vanskelig å gi en entydig forklaring, men både endringer i levevaner, spesielt røykevaner, og et bedre behandlingstilbud har uten tvil betydd mye for nedgangen, sier forsker Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet.
Menn har høyere dødelighet grunnet hjerteinfarkt enn kvinner. For hjerneslag er det mindre forskjell mellom kjønnene.
Økning i selvmord
Tallene viser at flere menn begår selvmord, mens raten står stille for kvinner.
Totalt var det 674 selvmord i Norge i fjor. Det gir en aldersjustert rate på 12,9 per 100.000 innbyggere.
73-åring gikk til legen med utslett i hendene – fikk skrekkbeskjed
– Vi ser ingen endring i selvmordsraten for kvinner, mens det for menn har vært en økning fra 15,7 til 18,2 per 100.000 menn fra 2017 til 2018. Denne økningen skyldes hovedsakelig flere selvmord i aldersgruppen 30 til 60 år blant menn, sier forsker Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
Selvmordsraten har variert de siste tre årene. Folkehelseinstituttet understreker at små endringer fra ett år til et annet ikke kan tolkes som en statistisk trend når tallgrunnlaget er begrenset.
I 2016 begikk totalt 615 personer selvmord, med en rate på 12 per 100.000 innbyggere. I 2017 var det en liten nedgang, da det ble begått totalt 595 selvmord – en rate på 11,5.
286 narkotikadødsfall
286 personer døde av narkotika i Norge i 2018. Det er 39 flere enn i 2017, men på samme nivå som i 2015 og 2016.
For tredje år på rad var ikke heroin hyppigste dødsårsak, men andre opioider som morfin, kodein og oxycodon, viser tall fra Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister.
– Andre opioider er en samlekategori, og vi vet ikke hvilke av stoffene morfin, kodein og oxycodon som er brukt. For å få mer kunnskap om dette må en ha tilgang til de enkelte dødsmeldingene eller obduksjonsrapportene, sier seniorforsker Linn Gjersing i Folkehelseinstituttet.
Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: forgiftningsulykker (overdoser), selvmord og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk.
Av de 286 dødsfallene i 2018 var 210 dødsfall forgiftningsulykker, 51 selvmord og 24 dødsfall hvor psykiske lidelser og atferdsforstyrrelse var dødsårsak.
Gjennomsnittsalderen til dem som dør av narkotikautløste årsaker, har økt fra 36 år i 2006 til 44 år i 2018. Sju av ti som dør av narkotika, er menn.
Nedgangen i narkotikautløste dødsfall i 2017 kan ha vært en tilfeldig variasjon, eller den kan skyldes endringer i tilgang til eller renhetsgrad på rusmidler det året, opplyser Folkehelseinstituttet.
Lungekreft på vei ned
Flere menn enn kvinner dør av kreft, men nedgangen i kreftdødsfall er større for menn enn kvinner. Folkehelseinstituttet peker på lungekreft som hovedårsak.
Kreft er den hyppigste dødsårsaken i Norge, og i fjor døde 5.752 menn og 5.150 kvinner av kreft, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Det totale antallet kreftdødsfall har vært mer eller mindre stabilt de siste ti årene, til tross for at befolkningen har blitt både eldre og større.
Mens menn, regnet fra aldersjusterte tall, har hatt en kraftig nedgang i antall lungekreftdødsfall siden 2009, har kvinnenes justerte tall gått litt opp.
– Dette kan skyldes at kvinner begynte å røyke seinere enn menn. Disse kjønnsforskjellene i røykeepidemien avspeiles nå i dødsårsaksstatistikken for lungekreft. Det er en tendens til at dødeligheten av lungekreft hos kvinner ikke lenger øker, men flater ut, sier forsker Inger Ariansen.
