Her åpner de den 103 år gamle stemmeseddelen

Den 103 år gammel stemmeseddelen ble forkastet fordi velgeren Karoline Emilie Larsen var for fattig. Onsdag ble den omsider åpnet.

Siden kommunevalget i 1916 har denne stemmeseddelen ligget forseglet i Stortingets arkiver.

Hun som avga den, Karoline Emilie Larsen, en enke og vaskehjelp bosatt på Tøyen i Oslo, hadde en hake ved navnet sitt i manntallet, fordi hun hadde mottatt støtte fra fattigkassa.

Og da mistet man stemmeretten i 1916.

Historisk stemmeseddel

Allmenn stemmerett for alle i Norge ble innført først i 1919. I 103 år har Karoline Emilies uåpnede stemme ligget forseglet, men nå, på hundreårsmarkeringen for allmenn stemmerett i Norge, ble hennes stemme endelig bli hørt.

Like etter klokken 13.00 fikk stortingspresident Tone Trøen det ærefulle oppdraget med å åpne stemmeseddelen. Da ble det klart at Karoline Emilie Larsen sin stemme skulle gått til Arbeiderpartiet.

– Hun var én av pionerene som sørget for at Stortinget i 1919 opphevet paragrafen om at de som mottok fattigstøtte ikke fikk stemme. Så stemmen hennes betydde noe, sier stortingspresidenten til TV 2.

Trøen beskriver Karoline Emilie Larsen som en kvinne som var tydelig på sine politiske standpunkter.

– Vi føler oss veldig beveget og ydmyket over at vi har gjort dette i dag, sier hun videre.

Også Karoline Emilie Larsen sitt tipptipp-oldebarn Markus var tilstede under den historiske hendelsen.

Ved kommunevalget i Kristiania i 1916 ble til sammen 520 menn og 1176 kvinner nektet å avgi stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp.

Én av disse var altså Karoline Emilie Larsen.

Vaskehjelp og alenemor

Karoline Emilie Larsen hadde seks barn, og arbeidet til daglig som vaskekone. Kort tid før valgdagen 4. desember 1916 fikk hun beskjed fra Kristiania folkeregister om at hennes stemmerett var suspendert som følge av hjelpen hun hadde mottatt.

Kristiania Arbeiderparti klaget inn saken til Karoline Emilie Larsen og fem andre arbeiderkvinner som ikke hadde fått stemme ved kommunevalget.

Det kommunale valgstyret bemerket at Karoline Emilie Larsen hadde fått delvis understøttelse på grunn av sykdom og arbeidsledighet. Dette ble tilbakevist av Kristiania Fattigstyre, som skrev:

AVVIST: Karoline Emilies stemme ble avvist i 1916, men åpnes i dag - 4. desember 2019.
AVVIST: Karoline Emilies stemme ble avvist i 1916, men åpnes i dag - 4. desember 2019.

«Understøttelsen er ytet på grunn av barnet og liten fortjeneste. Den 19de juni i år var hun her og fikk hjelp, hun sa at hun da hadde ligget syk i 14 dager – hun har både før og senere fått understøttelse og har ikke oppgitt som grunn verken arbeidsledighet eller sykdom. Suspensjonen er således ikke feilaktig.»

En avskrift av valgstyrets protokoll viser at klagen til Karoline Emilie ble opprettholdt med 12 mot 11 stemmer.

Klaget, men ble ikke hørt

Men Kristiania Arbeiderparti ga seg ikke, og saken havnet hos Stortingets fullmaktskomite.

Fullmaktskomiteen sa seg enig med valgstyrets beslutning om å fastholde suspensjonen for Karoline Emilie Larsen og 5 andre arbeiderkvinner. Dermed ble Kristiania valgstyres kjennelse av 25. oktober 1916 stadfestet av stortingskomiteen, og Karoline Emilie Larsens stemmeseddel ble liggende i Stortingets arkiver i en forseglet konvolutt.

TIPPOLDEMOR: Une Bastholm (MDG) sin tippoldemor, Anna Henriette Svendsen, fikk sin stemme suspendert i 1916. Foto: MDG
TIPPOLDEMOR: Une Bastholm (MDG) sin tippoldemor, Anna Henriette Svendsen, fikk sin stemme suspendert i 1916. Foto: MDG

Karoline Emilies stemme ble aldri telt i 1916, men tre år senere hadde Stortinget snudd.

Allmenn stemmerett ble vedtatt for alle, uavhengig av økonomisk situasjon. En annen som fikk sin stemme suspendert i 1916 var Anna Henriette Svendsen. Hennes tippoldebarn sitter i dag på Stortinget, Une Aina Bastholm for Miljøpartiet De Grønn. Både hun og etterkommerne til Karoline Emilie Larsen vil være til stede når Larsens stemmeseddel åpnes den 4. desember, nøyaktig 103 år etter at den ble avgitt, den 4. desember.

Norge var faktisk tidlig ute med å gi de fattige stemmerett. Først i 1947 fjernet Storbritannia bestemmelsen om at man ikke kunne stemme hvis man mottok fattigstøtte. I Danmark fjernet de en tilsvarende regel først i 1965.

Men det ble omkamp om spørsmålet i Norge på 30-tallet. Nøden og fattigdommen ble en stor belastning for Norske kommuner, og Høyre og Bondepartiet, forløperen for Senterpartiet, ville skjerpe inn kravene til å ha stemmerett. Men Peder Kolstads regjering lyktes ikke med å innskrenke stemmeretten.

TV 2 sender direkte fra åpningsseremonien i Lagtingssalen på Stortinget, hvor stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen og eksperter fra Stortingets arkiver og historikere vil åpne forseglingen og vi kan få svaret på hva Karoline Emilie Larsen hadde stemt i 1916 - hvis hun hadde fått lov.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook