Regler om kvotehandel truer norsk troverdighet

Generalsekretær Antonio Guterres søndag - en dag før toppmøtet åpnes i Madrid. (Photo by CRISTINA QUICLER / AFP)
Generalsekretær Antonio Guterres søndag - en dag før toppmøtet åpnes i Madrid. (Photo by CRISTINA QUICLER / AFP) Foto: Cristina Quicler
Det norske løftet om utslippsnøytralitet innen 2030 kan få en stygg bulk når verden samles til klimaforhandlinger i Madrid.

Statsminister Erna Solberg (H) er mandag på plass i den spanske hovedstaden for å være med på åpningen av den store forhandlingsrunden COP25.

Et sentralt tema under møtet er hvordan å få land til å øke sine ambisjoner under Parisavtalen - samt hvordan man skal samarbeide for å lykkes med det.

– Krig mot planeten

FN-sjef António Guterres advarer og sa søndag at verden har kommet til «the point of no return».

– I mange tiår har menneskeheten vært i krig med planeten, og nå kjemper planeten tilbake, sa Guterres.

Han fordømte verdens rikeste lands «fullstendig mangelfulle» tiltak for å begrense CO2-utslipp.

Konflikt om kvotehandel

Norge ønsker forsterket klimamål, men for Norges del er det spesielt ett spørsmål som står åpent: reglene for kvotehandel.

For Norge er dette et viktig regelverk. Fravær av et felles rammeverk for kvotehandel kan det nemlig true troverdigheten til målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030.

– Skal vi nå det, er vi nødt til å ha noen mekanismer å gå på, sier Solberg til NTB.

Du kan lese mer om Norges strategi i klimaforhandlingene her.

Den norske strategien er at kjøp av klimakvoter kan bidra til at andre land kan klare høyere utslippskutt, samt mer finansiering av lavutslippsløsninger globalt.

Fakta om klimatoppmøtet i Madrid

  • FNs store årlige klimaforhandlingsmøte holdes i år i Madrid i Spania fra 2. til 13. desember.
  • Møtet er formelt sett det 25. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og omtales derfor som COP25.
  • COP25 skulle opprinnelig holdes i Santiago i Chile, men Chile valgte tidligere i høst å avlyse på grunn av politisk uro i landet.
  • Viktige forhandlingstemaer er kvotehandel og økonomisk hjelp til utviklingsland.
  • Det forventes 25.000 tilreisende deltakere og 1300 journalister under toppmøtet.
  • Den norske delegasjonen består av statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Ola Elvestuen, statssekretær Sveinung Rotevatn (Klima- og miljødepartementet) og statssekretær Jens Frølich Holte (Utenriksdepartementet). Observatører fra Stortinget, Sametinget og norske organisasjoner deltar også.

For Norge er det viktig at slikt samarbeid har høy legitimitet. Regelverket må blant annet sikre at ikke to land kan bruke de samme utslippssreduksjonene opp mot hvert sitt klimamål.

Telles dobbelt

Et kjernespørsmål i forhandlingene i Madrid er derfor hvordan utslippskuttene skal bokføres.

– Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sier Solberg.

Det betyr at hvis Norge betaler for utslippskutt i et annet land for å nulle ut effekten av utslipp hjemme i Norge, så skal ikke det andre landet kunne telle med de samme kuttene i sitt eget regnskap.

De norske kvotekjøpene må føre til ekstra kutt som ellers ikke ville skjedd. Det tilsier strenge regler for registrering av utslipp og sporing av kvotene som kjøpes og selges.

Ikke i boks

Men regelverket har vært vanskelig å få på plass. Spesielt Brasil har satt seg på bakbeina, og landet blokkerte for enighet under fjorårets forhandlingsrunde, COP24 i Katowice i Polen.

Nå er presset stort for å få en avtale på plass. Men ingenting kan tas for gitt.

– Det er ikke sikkert vi blir enige, sier en forhandlingskilde til NTB.

I miljøbevegelsen er bekymringen at land som Norge til slutt skal gi etter for presset og godta et uthulet regelverk for å unngå at forhandlingene krasjlander.

Hvis ingen enighet kommer på plass i Madrid, vil det riktignok fortsatt være tillatt med kvotehandel. Men da må avtalepartene selv avgjøre hvordan kuttene skal telles.

Et slikt fravær av felles standarder kan undergrave den allerede tynnslitte tilliten til systemet. Men målet om klimanøytralitet står fast uansett, understrekes det fra regjeringens side.

Framskyndet mål

Opprinnelig var tanken at Norge skulle bli klimanøytralt innen 2050. Men i 2016 vedtok Stortinget at målet skulle framskyndes med 20 år.

Det betyr at innen 2030 skal alle gjenværende utslipp av klimagasser her til lands nulles ut ved hjelp av tilsvarende store utslippskutt i utlandet.

Da målet om klimanøytralitet ble vedtatt, var kvotehandel en forutsetning, påpeker Solberg. Hun syns det er vanskelig å se hvordan målet skal kunne nås hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i.

– Det ligger jo som en del av Parisavtalen at det skal være slike mekanismer, sier hun.

Flyttet i all hast

Et annet spørsmål som kommer opp i Madrid, er «tap og skade», det vil si ordninger for økonomisk hjelp til fattige land.

Årets forhandlingsrunde skulle egentlig holdes i Chile, men ble i all hast flyttet til Madrid da chilenerne trakk seg på grunn av den politiske uroen i landet.

Dermed gjorde også Solberg om på reiseplanene og fikk presset inn et besøk i Madrid før hun drar videre til London tirsdag for å delta på toppmøtet i NATO.

Klimaforhandlingene vil fortsette i to uker til fredag den 13. desember.

(©NTB/TV 2)

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook