Det er snart tre år siden en stolt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kunne presentere Forsvarets nest største investering noensinne. Da besluttet politikerne at Norge skulle inngå et gigantisk industrisamarbeid med Tyskland, og bestille minimum fire nye ubåter for å erstatte de gamle ubåtene i ULA-klassen som ble bygget på slutten av 80-tallet.
Det var kjærkomne nyheter i Sjøforsvaret, for ULA-båtene vi har i dag ble bare konstruert for å holde i 30 år, og har allerede patruljert i norske fjorder i snart tre tiår.
– Det er avgjørende at man nå holder tidsplanen, sier sjefen for Ubåtvåpenet Oliver Berdal til TV 2.
– Det har skjedd mye på 30 år og mange av våre fiender kan nå være skjult vesentlig lengre enn vi kan, sier kommandøren.
Den kanskje viktigste forskjellen på gamle og nye ubåter er nettopp at nye ubåter er stillere og kan være lengre under vann. Mens de gamle ubåtene kun har batteri og en dieselmotor, er de fleste nye ubåter utstyrt med brenselcelle-teknologi som gjør at de kan kjøre på hydrogen og dermed være betydelig lengre under vann uten å måtte gå til overflaten.
Når vi intervjuer Berdal om bord i KNM Utsira har det norske mannskapet lekt katt og mus med en tysk ubåt i 212-klassen i månedsvis i farvannet utenfor Bergen. Det er nettopp denne ubåten som nå skal videreutvikles ved ThyssenKrupp Marine System i Kiel, og bli Norges nye superubåt, HDW212.
Bedre plass om bord
TV 2 fikk også være om bord i den tyske ubåten under øvelsene utenfor Bergen, og det er stor forskjell på de to fartøyene. De nye ubåtene er vesentlig større, og mannskapet er fordelt på to etasjer eller dekk som det heter om bord. Mens den norske ubåten bærer preg av å ha vært i trafikk siden lenge før internett og mobiltelefonen ble oppfunnet har 212-ubåten et nyere design, og ikke minst hydrogensystemet som gjør at den kan være neddykket mens «fienden» i den norske båten oftere må opp å trekke luft underveis.
ThyssenKrupp-verftet produserer 70 prosent av alle ubåtene som bestilles av Nato-land, og har lang erfaring med å bygge krigsfartøy. Det er også ThyssenKrupp som har bygget Norges nåværende ubåter. Akkurat nå har de 17 ubåter i ordreboken – men de kan ikke begynne å bygge de norske før alle detaljer er underskrevet.
Forsinket
Men selv om årene har gått siden ubåtprogrammet ble vedtatt har verftet som skal bygge de nye norske ubåtene ennå ikke fått det endelige klarsignalet til å gå i gang. Når vi spør ledelsen ved verftet om fremdriften har de vanskelig for å skjule at de begynner å bli utålmodige.
