Slik blir Norges nye super-ubåt
Men den lar vente på seg.
Det er snart tre år siden en stolt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kunne presentere Forsvarets nest største investering noensinne. Da besluttet politikerne at Norge skulle inngå et gigantisk industrisamarbeid med Tyskland, og bestille minimum fire nye ubåter for å erstatte de gamle ubåtene i ULA-klassen som ble bygget på slutten av 80-tallet.
Det var kjærkomne nyheter i Sjøforsvaret, for ULA-båtene vi har i dag ble bare konstruert for å holde i 30 år, og har allerede patruljert i norske fjorder i snart tre tiår.
– Det er avgjørende at man nå holder tidsplanen, sier sjefen for Ubåtvåpenet Oliver Berdal til TV 2.
– Det har skjedd mye på 30 år og mange av våre fiender kan nå være skjult vesentlig lengre enn vi kan, sier kommandøren.
Den kanskje viktigste forskjellen på gamle og nye ubåter er nettopp at nye ubåter er stillere og kan være lengre under vann. Mens de gamle ubåtene kun har batteri og en dieselmotor, er de fleste nye ubåter utstyrt med brenselcelle-teknologi som gjør at de kan kjøre på hydrogen og dermed være betydelig lengre under vann uten å måtte gå til overflaten.
Når vi intervjuer Berdal om bord i KNM Utsira har det norske mannskapet lekt katt og mus med en tysk ubåt i 212-klassen i månedsvis i farvannet utenfor Bergen. Det er nettopp denne ubåten som nå skal videreutvikles ved ThyssenKrupp Marine System i Kiel, og bli Norges nye superubåt, HDW212.
Bedre plass om bord
TV 2 fikk også være om bord i den tyske ubåten under øvelsene utenfor Bergen, og det er stor forskjell på de to fartøyene. De nye ubåtene er vesentlig større, og mannskapet er fordelt på to etasjer eller dekk som det heter om bord. Mens den norske ubåten bærer preg av å ha vært i trafikk siden lenge før internett og mobiltelefonen ble oppfunnet har 212-ubåten et nyere design, og ikke minst hydrogensystemet som gjør at den kan være neddykket mens «fienden» i den norske båten oftere må opp å trekke luft underveis.
ThyssenKrupp-verftet produserer 70 prosent av alle ubåtene som bestilles av Nato-land, og har lang erfaring med å bygge krigsfartøy. Det er også ThyssenKrupp som har bygget Norges nåværende ubåter. Akkurat nå har de 17 ubåter i ordreboken – men de kan ikke begynne å bygge de norske før alle detaljer er underskrevet.
Forsinket
Men selv om årene har gått siden ubåtprogrammet ble vedtatt har verftet som skal bygge de nye norske ubåtene ennå ikke fått det endelige klarsignalet til å gå i gang. Når vi spør ledelsen ved verftet om fremdriften har de vanskelig for å skjule at de begynner å bli utålmodige.
– Dersom Norge vil ha de nye båtene levert i 2026 må vi ha den endelige signaturen i løpet av vinteren og aller helst før nyttår, sier utviklings- og salgssjefen Thomas Keupp til TV 2.
Han sammenligner Tyskland og Norge med et nygift ektepar som har bestemt seg for å kjøpe ny bil – og hvor mannen vil ha en kabriolet mens kvinnen vil ha en stasjonsvogn.
– Da kan det ta litt tid før man blir enige om detaljene, sier Keupp.
Lederen for ubåtprogrammet i Forsvarsdepartementet Øyvind Dunsæd kjenner seg ikke helt igjen i denne beskrivelsen.
– Norge og Tyskland er enige om hvordan vi vil ha ubåten, og vi fremstår som en part i forhandlingene.
Men Dunsæd bekrefter at man ennå har en god del arbeid og forhandlinger igjen før man er klare til å gi det endelige klarsignalet om å starte bygging.
– Dette er ubåter vi skal ha i årtier fremover, så det viktigste for oss er å få på plass en god avtale, sier Dunsæd. Han utelukker ikke at hele 2020 kan gå med til forhandlinger, og sier man vil bruke tid utover det også dersom dette er nødvendig.
Skulle dette bli tilfellet snakker vi om forsinkelser på flere år i forhold til den opprinnelige planen. På Forsvarets internettsider står det fremdeles at Norge vil motta den første ubåten i 2025. Det kommer uansett ikke til å skje – spørsmålet er bare hvor mange år forsinkelsen blir.
Russerne bygger fort
Forsinkelsen i ubåtprogrammet resulterer i at Norges ubåtforsvar vil være på sitt svakeste på midten av 2020-tallet. Men i Russland er situasjonen akkurat motsatt.
– Russland satte i gang en storstilt satsing for noen år siden som nå gir resultater, sier forsker ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen Ina Holst-Pedersen Kvam. Russerne bygger nå rundt to ubåter i året og vil være på sitt sterkeste i årene fra 2025, sier hun. Da vil de norske ubåtene nærme seg 40 år.
– Med andre ord vil vi være på vårt svakeste når Russland er på sitt sterkeste, sier forskeren.
