slår alarm:

– Et under at ikke flere blir drept

KNIVDRAP: 1. april i år ble iranske Soheyla drept av sin ektemann på Strømmen. En ny undersøkelse viser blant annet at kun tre av ti kommuner har oversikt over hvor mange som blir utsatt for vold i nære relasjoner.
KNIVDRAP: 1. april i år ble iranske Soheyla drept av sin ektemann på Strømmen. En ny undersøkelse viser blant annet at kun tre av ti kommuner har oversikt over hvor mange som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Foto: Håkon Mosvold Larsen
En ny undersøkelse viser åpenbare mangler knyttet til oppfølging og hjelp til voldsofre i norske kommuner.

Siden 2000 er 149 kvinner drept av sine partnere i Norge. I syv av ti partnerdrap har det vært registrert partnervold før drapet.

Tre av fire gjerningspersoner og offer har vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat. Det kommer frem i en pressemelding fra Krisesentersekretariatet.

Drept av ektemann

1. april i år ble iranske Soheyla drept av ektemannen sin i et boligstrøk på Strømmen.

Hun hadde fått utdelt voldsalarm fra politiet, på grunn av en anmeldt hendelse sent på senhøsten i 2018. Denne voldsalarmen ble ikke utløst da Soheyla ble drept.

Politiet bekreftet i mai at den drepte kvinnen ved flere anledninger i forkant av drapet hadde vært i kontakt med politiet, og at den siktede mannen var involvert i flere av hendelsene.

Likevel klarte ikke politiet eller kommunen å gjøre nok til å forhindre drapet.

– Åpenbare utfordringer

Undersøkelsen fra Krisesentersekretariatet viser at Soheyla ikke er alene, og at flere kommuner svikter når det kommer til oppfølging av mennesker som blir utsatt for vold.

85 kommuner fullførte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på kun 24 prosent. Det får likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til å reagere.

– Dette er utrolig viktige spørsmål, og det er veldig alarmerende at kommunene ikke svarer. Men svarene vi har fått, viser at situasjonen er alt annet enn tilfredsstillende, sier hun.

Bjurstrøm er også bekymret over at vold og overgrep i svært liten grad diskuteres i politiske fora.

– Å ha oppmerksomhet på tematikken og ha det på den politiske dagsordenen er helt avgjørende. Det er i kommunene folk bor, og det er der kvinner og enkelte menn opplever å bli utsatt for vold og overgrep, sier hun.

Til tross for en lav svarprosent, mener daglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet at tallene viser åpenbare utfordringer i kommunene.

Undersøkelsen viser blant annet at kun tre av ti kommuner har oversikt over hvor mange som blir utsatt for vold i nære relasjoner eller voldtekt i sin kommune.

Den viser også at kun halvparten av kommunene har en gjeldende handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

– Det er et under at ikke flere blir drept. Det er tilfeldig hva slags hjelp kvinner i voldelige forhold får, mener Smaadahl.

– Dypt skuffet

Smaadahl sier videre at de har erfart at vold i nære relasjoner ikke er en tematikk kommunene har satt på dagsordenen.

– Veldig mange av krisesentrene rundt omkring i landet rapporterer om høyrisikosaker, men hvis ikke kommunene har kompetanse for å avdekke slike saker, vet vi at veldig mange ikke får den hjelpen de har behov for, sier Smaadahl til TV 2.

IKKE BRA NOK: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er ikke fornøyd med at svarprosenten fra kommunene kun er på 24 prosent.
IKKE BRA NOK: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er ikke fornøyd med at svarprosenten fra kommunene kun er på 24 prosent. Foto: Lise Åserud

– Ekstremt alvorlig

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det viktigste for en kommune bør være å sørge for at innbyggerne ikke blir utsatt for vold, og i verste fall drap.

– Du vil ikke treffe en politiker som ikke vil si at vold og partnerdrap er ekstremt alvorlig. Men likevel skjer det veldig lite. Det er få drap i Norge, men partnerdrap holder seg på det samme nivået. Et stort flertall av ofrene har blitt utsatt for vold i forkant, og da er det et paradoks at kommunene ikke klarer å gjøre noe med det, sier Bjurstrøm.

Hun er klar på at det må på plass rutiner for informasjonsdeling mellom kommunen, krisesenter, politi, barnevern, skole, helsestasjon, boligformidling, NAV, sosiale tjenester og arbeidsformidling.

– Alle må vite hva vold i nære relasjoner er, hvordan man skal gjenkjenne det og hva det krever av handling og oppfølging, sier Bjurstrøm.

– Alvorlig samfunnsproblem

Justisminister Jøran Kallmyr mener tallene fra undersøkelsen viser at kommunene ikke har tatt innover seg sin rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner.

– Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Skal vi lykkes med at flere skal få hjelp til å komme seg ut av en hverdag med vold og overgrep, kan ikke dette arbeidet bare være en prioritet på statlig nivå. Kommunene må også med, sier Kallmyr til TV 2.

Statsråden håper kommunene nå åpner øynene og innser hvor viktig denne jobben er.

– Mange kommuner gjør mye bra arbeid på dette området, men dessverre er det altfor mange som henger etter. Jeg håper disse tallene er en vekker for mange norske kommuner, sier justisministeren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook