20 ÅR: Det har gått 20 år siden Sleipner-ulykken.

20 ÅR SIDEN ULYKKEN:

– Mange av de jeg møtte den kvelden mistet livet

Tirsdag er det 20 år siden hurtigbåtulykken på utsiden av Bømlafjorden hvor 16 mennesker mistet livet. For Roy Erling har det vært umulig å glemme det som skjedde.

– Det var en dramatisk ulykkeskveld, som har preget livet mitt ganske voldsomt, forteller Roy Erling Furre.

Tirsdag er det 20 år siden hurtigbåten Sleipner gikk på et skjær i Bømlafjorden. Etter en halvtime hadde båten sunket til 100 meters dyp. Om bord var det til sammen 85 personer. 16 av dem mistet livet.

Roy Erling Furre er blant de som overlevde den tragiske hurtigbåtulykken.

– Tiden går fort. Det er sårt med alle de som omkom. Mange av de jeg møtte den kvelden mistet livet. Det er umulig å glemme det som skjedde, og de man mistet, forteller Furre.

40 minutter i sjøen

Det var uvær og høye bølger da Sleipner sank. Feilnavigering var den direkte årsaken til at hurtigbåten mellom Stavanger og Bergen gikk på grunn, men rapporten som kom et år senere, påpekte en rekke feil og mangler på Sleipner.

– En sterk bekymring slo meg ganske raskt, men man har jo alltid et håp om at dette skal gå bra. Etter tyve minutter skjønte jeg at dette var forferdelig alvorlig. Vi var rett og slett alene ute på sjøen, sier Furre.

Han minnes hvordan de første menneskene ble tatt opp av sjøen etter kun ti minutter. Selv lå han mye lenger i havet.

– Jeg trodde lenge jeg skulle dø, så lettelsen over å bli reddet var ganske ubeskrivelig. Jeg lå nærmere 40 minutter i vannet, sier han.

PÅ GRUNN: Sleipner sank raskt til 100 meters dyp. En miniubåt tok videoopptak av vraket da det lå på bunnen.
PÅ GRUNN: Sleipner sank raskt til 100 meters dyp. En miniubåt tok videoopptak av vraket da det lå på bunnen. Foto: Haukeland, Erlend

– Livet mitt dreier seg om sikkerhet

Furre forteller at han alltid har vært opptatt av sikkerhet. I etterkant av ulykken har dette blitt livet hans.

– Hele livet mitt dreier seg om sikkerhet. Det har alltid vært en viktig del av livet mitt, men det var først i etterkant av ulykken at det har tatt såpass mye plass, forteller han.

Til daglig jobber Furre som forbundssekretær med ansvar for HMS i Fagforbundet Safe.

FORLISET: Hurtigbåten Sleipner underveis til opphugging på Hanøytangen på Askøy.
FORLISET: Hurtigbåten Sleipner underveis til opphugging på Hanøytangen på Askøy. Foto: Kyllingmark, Chris

– Jeg var jo litt skuffet over selve fremleggelsen av ulykken. De konkluderte med feilnavigering, men jeg mener den egentlige systemsvikten er en svekkelse av sikkerhetsarbeidet over lengre tid, sier han.

Vært om bord på flere ulykker

Furre påpeker at hurtigbåter mange steder er et like viktig transportmiddel som busser er i storbyene.

– På Vestlandet, og flere steder i Nord-Norge, er hurtigbåter like viktig som baner og busser i storbyene. Det må man ikke glemme, forteller han.

Selv har han vært om bord på flere ulykker med hurtigbåt, og tror flere ulykker kunne endt langt verre.

OVERLEVDE: Roy Erling Furre overlevde ulykken for 20 år siden.
OVERLEVDE: Roy Erling Furre overlevde ulykken for 20 år siden.

– Det er mange hurtigbåtulykker som kunne endt som den for 20 år siden. Min bror var om bord på gamle Sleipner i 1976, jeg var selv med i kollisjonen mellom hurtigbåtene «Vingtor» og «Sunnhordland» i 1998, samt hurtigbåten Sleipner i 1999, forteller han.

Furre sier det finnes flere ulykker med lignende utslag, og mener omfanget av hurtigbåtulykker er større enn man tror.

– Åpenbart er dette et område som ikke er godt nok ivaretatt med tanke på samfunnssikkerhet. Det er skremmende for de som er ute og reiser med hurtigbåter, forteller han.

HEVET: Her blir Sleipner hevet opp fra sjøen i en vik ved Lyngholm i Sveio.
HEVET: Her blir Sleipner hevet opp fra sjøen i en vik ved Lyngholm i Sveio. Foto: Alf Ove Hansen

– Vi skal ikke glemme

Ett år etter ulykken ble det avduket et minnesmerke ved Ryvarden fyr. Tirsdag avholdes en minnemarkering på stedet.

– Det blir fint. Det er fint å minnes de som er borte. De som møter opp er der fordi det er viktig for dem, forteller Furre.

– Først og fremst er det viktig å hedre de vi har mistet. Vi skal ikke glemme de som ble rammet og de som sliter. Vi må jobbe for at dette aldri skal skje igjen. Jeg tror det er en lettelse for alle som ble rammet av ulykken at vi kan klare å unngå nye ulykker, utdyper han.

Selv vil Furre aldri glemme den skjebnesvangre kvelden i 1999.

– Det er umulig å glemme det som skjedde, og de man mistet. Likevel vil jeg trekke frem gode minner med de overlevende som deler sine historier og hvordan det har preget dem, forteller han.

MINNESMERKE: Tirsdag er det markering ved minnesmerket ved Ryvarden fyr. Bildet er fra avdukingen av minnesmerket på ett-årsdagen etter ulykken.
MINNESMERKE: Tirsdag er det markering ved minnesmerket ved Ryvarden fyr. Bildet er fra avdukingen av minnesmerket på ett-årsdagen etter ulykken. Foto: Alf Ove Hansen

Opprettet støttegruppe

Etter ulykken opprettet Furre en støttegruppe for de rammede og de etterlatte. Her var han aktiv med oppfølgingsarbeidet i to år.

– I opprettelsesfasen rådførte jeg meg med lignende støttegrupper, blant annet Kian Reme etter Alexander Kielland og den som tilhører Scandinavian Star, forteller han.

Furre sier det etter hvert har blitt mange ulike støttegrupper, slik at nettverket har blitt større. Arbeidet med støttegruppa beskriver han som en motivasjon.

– Det har jo vært en motivasjonskraft i sikkerhetsarbeidet og i det daglige. De som er rammet av Sleipner-ulykken er veldig opptatt av at dette ikke skal skje igjen, forteller Furre.

LETEMANNSKAP: Røde Kors hjelpekorps i Bergen og Etne søkte etter vrakrester fra hurtigbåtforliset i tiden etter ulykken.
LETEMANNSKAP: Røde Kors hjelpekorps i Bergen og Etne søkte etter vrakrester fra hurtigbåtforliset i tiden etter ulykken. Foto: Ida Von Hanno Bast

Sleipner-ulykken

  • Hurtigbåten Sleipner, som tilhørte rederiet HSD, gikk på et skjær i Bømlafjorden klokken 19.08 den 26. november 1999. Etter en halv time hadde båten sunket på 100 meters dyp.
  • Om bord var det 76 passasjerer og et mannskap på 9, til sammen 85 personer. 16 av dem omkom. Resten ble berget av båter som kom til og av et redningshelikopter.
  • En granskingskommisjon ble oppnevnt kort tid etter ulykken. I rapporten et år senere ble det påpekt en rekke feil og mangler på Sleipner. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og mannskapet hadde ikke opplæring for å takle en nødsituasjon.
  • I ettertid er det innført strengere bestemmelser for redningsutstyr, kontroll og opplæring av mannskaper. Skjæret der ulykken skjedde er merket.
  • Riksadvokaten reiste tiltale mot kapteinen og rederiet. Kapteinen ble til sist dømt i lagmannsretten til seks måneders betinget fengsel, mens rederiet ble frifunnet.
  • Forsikringsselskapet Skuld har betalt erstatninger på til sammen 57 millioner kroner til overlevende og pårørende. Mange av dem som overlevde ulykken, har fått senskader.

Kilde: NTB