Nordmenn planlegger i snitt å bruke 590 kroner på årets julekalender, viser en undersøkelse Ipsos AS har gjennomført for DNB.

Sammenlignet med i fjor er dette en økning på 129 kroner.

Tallene er basert på personer som har oppgitt at de planlegger å kjøpe en julekalender.

– Det er ville summer, og det kommer i tillegg til gavehaugene på julaften. For mange har julen blitt et stort gavebonanza fra 1. desember, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl til TV 2.

Tallene viser at det er barnefamiliene som planlegger å legge mest i pakkekalender-potten.

Menn og kvinner i alderen 30 til 39 år planlegger i snitt å bruke 710 kroner på pakkekalendere.

Mange strekker seg

Sandmæl legger til at julekalender tidligere var noe for de minste, men at det blir mer og mer populært å gi gavekalender til kjæresten. Det kan bidra til at nordmenn bruker mer penger på pakkekalendere enn tidligere.

– Det er nok også mange som strekker seg lenger enn de behøver, eller har råd til. Og det henger kanskje sammen med at mange ønsker å gi når julen kommer, men så setter man ikke noen særlige begrensninger på penger for selv selv, sier Sandmæl.

Hun foreslår å snakke med barna om kalendere i forkant, så kan man bli enige med barna om hvilken kalender de skal få.

– Det er veldig mange som føler på kjøpspresset i juletiden. Hvis man snakker om forventningene, så kan det være det letter på presset om å skuffe noen, sier Sandmæl.

– Kommer på toppen

Forbrukerøkonom i SpareBank1, Magne Gundersen, tror det er noen som bruker betydelig mer på pakkekalendere enn andre, og derav trekker opp gjennomsnittet.

– Jeg tror de fleste holder pakkekalenderne innenfor egne økonomiske rammer. Jeg har iallefall ikke erfart at noen har tatt opp lån for å dekke utgifter til pakkekalender, sier han.

Gundersen tror ikke pakkekalendere er årsaken til at noen går i luksusfellen, men minner om at beløpet kommer på toppen av alt annet man kjøper inn til jul.

– Man kjøper juleklær, julepynt, julegaver og bruker penger på julebord. Det baller jo på seg, selv om det er veldig hyggelig med gavekalendere, sier han.

Tips til en rimeligere julekalender:

Rebuskalender
Gjem en liten gave, og lag en rebus som skal løses for å finne gaven.

Aktivitetskalender
I en aktivitetskalender legger man inn ulike aktiviteter i kalenderen. En aktivitet kan være en tur på kino, aketur, juleverksted, filmkveld, spillkveld eller lignende

Bildekalender
Skriv ut eller finn fram 24 koselige bilder, for eksempel bilder fra ferier, bursdager eller turer. Bildene kan mottakeren lime inn i et album som følger med.

Juleverkstedkalender
Formålet med en juleverkstedkalender er å lage ting for å gi bort i julepresang. Her kan man kjøpe inn ting for å lage julekort, maleri eller lignende.

Puslespillkalender
Ta et vanlig puslespill, eller bestill puslespill på nett med egne motiv. Pakk inn brikkene slik at dere pusler litt hver dag. For å gjøre det ekstra spennende kan man ha en konkurranse om å gjette hvem eller hva som er på motivet.

Kilde: Silje Sandmæl, DNB.

pakkekalender selv

Forbrukerøkonomen har selv tilbragt sene 30. november-kvelder på å pakke inn gaver til julekalendere, og anbefaler å gjøre noe nyttig ut av noen av pakkene.

– Hvis man kjøper ting som barna likevel trenger, og kanskje har noen dager med pakker som koster veldig lite, så er mye gjort. Et eksempel er å kjøpe en Twist-pose og fordele det utover noen dager, sier Gundersen.

Selv om han tror de fleste holder seg innenfor sine egne økonomiske rammer, ser han en trend hvor gjennomsnittsforbruket går litt opp hvert år.

– Det er noen som drar opp gjennomsnittet, og at andre da føler de må henge seg på den trenden. Dette kan fort bli noe foreldre bruker mer og mer penger på, sier han.