Røreskole-eksperimentet brer seg til flere norske skoler:

Advarer mot for mye lek og gøy i skolen

Stadig nye skoler tar i bruk mer fysisk aktivitet, lystbetont lek og konkurranser i undervisning av teoretiske fag. Professor i pedagogikk advarer mot eksperimentet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er norsktime på Våk skole i Østfold. Barna løper ut i korridoren og henter en og en lapp med ord på. Inne i klasserommet bestemmer de raskt hvilken ordklasse det tilhører, før nestemann løper ut og henter en ny lapp.

– Det er gøy når vi kan bevege på oss, mye gøyere enn å sitt stille ved pulten, sier eleven Nora Sofie.

Mener kunnskap sitter bedre med lek

– Barna på skolen virker veldig fornøyde, de er blide og glade. Vi har det hyggelig hele tiden, sier lærer og Røre-ambassadør ved skolen, Ingrid Marie Eriksen.

Lærerne her mener dette er den beste måten for barna å lære på.

– Jo mer barna er i aktivitet og får brukt andre sanser, desto mer lærer de. Kunnskapen sitter mye bedre når man gjør ting i stedet for å bare høre ting, sier Eriksen.

Ikke alle er enige i dette. Professor ved senter for pedagogikk ved Høgskolen Innlandet, Thomas Nordahl, sier det ikke finnes noe forskning som understøtter at dette har noe for seg.

LEK: Barna ved Våk skole i Østfold synes det er gøy med mer lek og konkurranser i skolehverdagen. Foto: TV 2
LEK: Barna ved Våk skole i Østfold synes det er gøy med mer lek og konkurranser i skolehverdagen. Foto: TV 2

Hjemmelekse: Les Donald

– Hvis du skal lære noe grundig i et fag, så er det lurt å jobbe mye med det og helt spesifikt med det, fordi du lærer best når du konsentrerer deg om en ting. Det er rimelig godt dokumentert, sier Nordahl.

– Hvis vi ønsker god faglig læring, da kan det ikke bare være gøy, legger han til.

– Røre-prosjektet er ikke ment som erstatning for vanlig undervisning og dette kommer ikke som et ferdig pedagogisk program inn i skolen. Gjennom ordningen får lærerne inspirasjon til hvordan de kan tilrettelegge for en variert skoledag der fysisk aktivitet er en av komponentene, svarer Cathrine Rød Gundersen som er prosjektleder for Røre i Viken.

Advarer: Professor Thomas Nordahl
Advarer: Professor Thomas Nordahl

Såkalte Røre-skoler har vært et prøveprosjekt ved over hundre skoler i Østfold. Dette handler om fokus på ernæring, og at elevene er fysisk aktive også når de undervises i teoretiske fag. På Jelnes skole i Sarpsborg har de for eksempel konkurranser som kombinerer gym og matematikk.

Også hjemmeleksene er mindre teoretiske og mer lystbetonte, som å gå en tur med mor eller far, sykle en tur med venner, hoppe i trampoline eller ringe bestemor.

– Nå har vi i lekse å lese Donald-serier! smiler barna ved Våk skole.

– Leser dere Donald som lekse?

– Ja! roper de fornøyde.

100 000 nye Røre-barn neste år

Lærerne mener at å lese er det viktige, ikke hva man leser.

– Man lærer av all lesing, samme hva man leser så lærer man, sier Inger Marie Eriksen.

– Men det er litt gøyere?

– Litt mer morsomt, ja.

Tanken om å fokusere på aktiviteter som alle kan mestre, morsomme konkurranser og lystbetonte lekser er ideer som sprer seg til flere skoler rundt om i Norge. Nå legger Sparebankstiftelsen DNB over 40 millioner kroner på bordet for at også elever, potensielt 100 000 barn og unge i det nye gigantfylket Viken, kan gå på Røre-skoler som vil benytte denne undervisningsfilosofien fra høsten 2020.

Fylkesrådsleder for Viken, Tonje Brenna er blant de som har tro på prosjektet.

– Jeg har veldig stor tro på at fokus på mat og bevegelse kan gjøre skolehverdagen bedre både for elever og lærere.

Rektor på Våk skole bekrefter at resultatene de ser, er elever som trives bedre på skolen.

Ikke faglig diskutert

– Erfaringen er at lærerne ser mer engasjerte elever, at elevene synes dette er gøy. Det er jo elevenes mestring og trivsel som er det viktigste, sier rektor Sine Rismark.

– Men har dere hatt diskusjoner om pedagogikken i dette?

– Vi har ikke hatt mange faglige diskusjoner om dette, det har vi ikke, sier hun.

Professor Nordahl mener dette er et risikabelt eksperiment.

– Det er litt sånn å prøve det ut og se hvordan det går. Det er uheldig å rulle dette ut i stor skala uten å ha forskningbelegg for at det har noe for seg.

Han viser til Østfold-skolenes resultater på de nasjonale prøvene fra etter at forsøkene startet i 2017.

Kunnskapsministeren positiv

– Det er ingen tendens til at det har blitt bedre de siste årene, det er heller områder det har gått nedover på. Det er et faktum, slår professoren fast.

– Så dette vil du advare mot?

– Ja, det vil jeg. Dette er ikke det smarteste å drive med.

Prosjektleder Cathrine Rød Gundersen mener dette blir en feil målestokk:

– Så lenge ikke alle skoler i Østfold er med kan man ikke se resultatene på nasjonale prøver for Østfold samlet for å slå fast om det vi jobber med i Røre-prosjektet har effekt. Røre-prosjektet skal evalueres grundig, sier hun.

Kunnskapminister Jan Tore Sanner er åpen for at denne måten å undervise på kan bli fremtidens skole i Norge.

– Nå er ikke jeg pedagog, derfor overlater vi dette til skolene. Jeg er positiv til at man prøver ut ulike måter å jobbe på, sier statsråden.

Da regjeringen la frem de nye læreplanene mandag 18 november, var det nettopp verdier som inkludering, kreativitet og lek som ble fremhevet.