Daniel-Andrè Tande (25) om lillebrorens selvmord: – Livet blir aldri det samme

SORG: Daniel-André Tande (25) mistet lillebroren sin, Haakon, for to år siden. Foto: TV 2, Frank Melhus/Privat
Familien Tande håper deres åpenhet om selvmord kan hjelpe andre.

Det er to år siden Håkon forlot dem og etterlot et stort tomrom i familien Tande.

Søsknene Jens, Ida og Daniel har mistet lillebror. Mamma Trude og pappa Arne-Kjell mistet sin yngste sønn.

– Søk hjelp

I programmet «Vårt lille land» som gikk på TV 2 søndag kveld fortalte familien for første gang offentlig om tapet av yngstemann Håkon.

Håpet deres er at deres historie kan hindre at andre tar samme valg.

– Livet blir aldri det samme for oss. Det er viktig for meg å formidle det til andre unge som har tanker om å gjøre noe sånt. De tror kanskje at livet blir bedre uten dem. Men det gjør ikke det, det blir mye verre for oss som er igjen, sier mamma Trude Tande.

ÅPENHET: Mamma Trude Tande håper familiens åpenhet rundt sønnen Håkons selvmord kan være til hjelp for andre. Foto: Frank Melhus/TV 2.
ÅPENHET: Mamma Trude Tande håper familiens åpenhet rundt sønnen Håkons selvmord kan være til hjelp for andre. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Det at vi forteller kan kanskje hjelpe slik at de søker hjelp og finner noen de kan prate med. Det er en tanke jeg har, sier hun.

Håkons søster Ida Tande tror det er mange unge i dag, som kjenner på at livet er vanskelig.

– Ved å snakke mer åpent rundt det å ha det vanskelig, kan det forhåpentligvis føre med seg at folk føler seg mindre alene, at man tørr å ta det opp med familie eller venner. Det å dele tunge tanker med noen gjør det kanskje litt lettere å bære, sier Ida Tande.

– Det kan være vanskelig å se for seg at det blir bedre når man har det vanskelig, det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen i. Snakk om det med noen, og ikke bær de tunge tankene for deg selv.

600 familier opplever tragedien hvert år

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet døde 593 mennesker av selvmord i Norge i 2017, det året Håkon tok sitt eget liv. 403 menn og 190 kvinner.

Nesten 600 familier opplevde altså det samme som familien Tande dette året.

– Jeg tror det er et veldig viktig å snakke om det og prøve finne ut hva er det vi kan gjøre for å eventuelt redusere det tallet, sier Jens-Alexander Tande, storebroren til Håkon.

Søsteren Ida nikker.

– Å snakke om selvmord i det offentlige kan også bidra til å fjerne noe av tabuet og skape mer åpenhet rundt det å miste noen til selvmord. For pårørende og etterlatte kan det være viktig, sier hun.

– Jeg tror at dersom det skal bli en prioritert sak, altså forebygging av selvmord, er vi nødt til å rette fokus mot det høye tallet vi har i Norge. Vi er nødt til å finne tiltak som gjør at flere velger livet.

LEVE: – Vi trenger åpenhet

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord roser familien Tande.

Generalsekretær i LEVE, Terese Grøm har sett programmet med familien Tande. Hun er opptatt av at det må snakkes mer om selvmord i offentligheten.

– Hvorfor er det viktig med åpenhet rundt selvmord som et samfunnsproblem slik som familien Tande bidrar til?

– Omtale av selvmord er helt nødvendig for å skape den åpenhet vi trenger for å løfte selvmord til et samfunnsproblem, som det er. Selvmord har vært tabubelagt igjennom mange år, noe som har ført til at mange selvmordsetterlatte har opplevd en forsterking av skam og skyldfølelse, og at det er noe unormalt både ved dødsfallet og deres reaksjoner i etterkant. På den måten kan tausheten forhindre en åpenhet som er nødvendig for bearbeiding og for å forhindre at sorgen og reaksjonene brenner seg fast. Det at noe ikke skal snakkes om signaliserer også i seg selv at det er noe ved temaet som ikke tåler dagens lys.

LEVE mener at etterlattes åpenhet, slik familien Tande nå ønsker å bidra til, har vært avgjørende for at selvmord ikke er så tabubelagt som det en gang var. Hadde vi ikke hatt alle de personlige historiene, ville vi ikke fått så mye kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det har ført til at vi ikke lenger betrakter selvmord kun som en privat tragedie, men som et samfunnsproblem.

Samtidig mener LEVE det er viktig å ha en tydelig og førende retningslinjer for åpenhet i medier, som kan forebygge smitte, slik som å unngå omtale av metode. Gode og tydelige retningslinjer ivaretar også etterlattes deltakelse i media. LEVE er opptatt av at etterlatte ikke går tidligere ut i mediene enn de vil være komfortable med i det lange løp. Det kan være en utfordring å skille hensiktsmessig åpenhet fra en type åpenhet som kan få negative konsekvenser for de berørte. LEVE råder derfor normalt sine medlemmer til å vente med å snakke med mediene til de har fått bearbeidet sine følelser.

– Hvilke utfordringer står familier som opplever selvmord i?

– Det dokumentaren om familien Tande viser så riktig, er hvor forskjellige reaksjoner kan være innad i samme familie. Sorgen er individuell, og hver og en har hatt sin relasjon til den som døde. Det å være en ung bror eller søster er noe annet enn å være mor eller far. Ut ifra sin rolle og sin relasjon, grubler man ofte på det man selv gjorde og sa i enkelte situasjoner, hvilket ansvar man har følt man har hatt og man tolker hendelser i et helt annet lys enn om vedkommende ikke hadde tatt sitt eget liv. I tillegg til sorg og savn og ofte sjokk over selvmordet, som familien Tande opplevde, er fravær av svar på slike spørsmål og grublerier noe av den største utfordringen. Det krever tid og hjelp til å forsone seg med at man aldri får svar, og det krever kunnskap hos hjelpeapparatet til å forstå hvordan denne dimensjonen av sorgreaksjoner kan bidra til utvikling av komplisert sorg eller psykiske problemer, om det ikke ivaretas på en god måte. Oppfølging som varer over tid, er helt essensielt for selvmordsetterlatte familier, slik at de sammen kan lære seg å leve med tapet. Vi ser i dokumentaren hvordan familien etter hvert nærmer seg hverandre i sorgen og savnet, også Daniel som lenge valgte å holde seg borte. Dette er en helt normal reaksjon og vi har erfart at det kan være belastende for en familie når man reagerer ulikt fra hverandre og at vi ofte har en forutinntatt idé av hva sorg er og hvordan man skal sørge.

– Hvor og hvordan kan mennesker som har selvmordstanker og familie/venner som mistenker at noen har slike tanker få hjelp?

– Om du som venn eller familiemedlem erfarer at noen endrer atferd, har akutte livskriser, trekker seg tilbake eller sier ting som antyder at de ikke orker mer, så sett av tid til samtale og spør vedkommende direkte om han eller hun har tenkt på å ta sitt eget liv. Det setter ikke i gang ideer hos folk. Tvert imot kan de føle at de blir sett og tatt på alvor.

Mange som går med selvmordstanker, unngår gjerne å snakke om det til noen, fordi de tenker at det ikke vil løse noe. Det stemmer ikke. Det å sette ord på selvmordstankene til andre, kan i seg selv bidra til at tankenes destruktive kraft reduseres. Det åpner også opp for at man sammen med en annen kan søke hjelp. Vi anbefaler å kontakte fastlegen først. Fastlegen kan bistå med muligheter du har for videre hjelp. Om det er akutte selvmordplaner, bør legevakten eller distriktspsykiatriske senter kontaktes. Da har man krav på øyeblikkelig hjelp. Det er viktig å huske på at du som venn eller familie ikke har ansvar for et annet menneskes liv, men at det å støtte vedkommende på veien til hjelp har stor betydning. I tillegg finnes det flere døgnåpne hjelpetelefoner som driftes av trente frivillige som kan være en god supplerende støtte til det generelle hjelpetilbudet. Mange av hjelpetelefonene erfarer at mange tar kontakt på kvelden eller natten, utenfor «ordinære åpningstider».

Tårene i Oberstorf

Da Håkons andre bror, Daniel-Andrè Tande, vant VM i skiflygning i Oberstorf i januar 2018 jublet hele sports-Norge.

Men rett etter at seieren var et faktum rømte verdensmesteren gråtende bort fra tv-kamera og stengte seg inne i garderoben.

OBERSTORF: Publikum og tv-seerne forstod ikke hvorfor den ferske verdensmesteren rømte i tårer etter seieren. Foto: NRK.
OBERSTORF: Publikum og tv-seerne forstod ikke hvorfor den ferske verdensmesteren rømte i tårer etter seieren. Foto: NRK.

De fleste trodde det var gledestårer. Men familien som satt og fulgte tv-sendingen fra sofaen hjemme i Norge visste at tårene handlet om noe helt annet.

– Jeg skjønte at han tenkte på Håkon, sier mamma Trude Tande.

– Da var det vondt å ikke være der å være mamma`n hans.

– Den første tanken min var jo at jeg skulle ønske at han kunne ha vært der, forteller Daniel i programmet «Vårt lille land» som gikk på tv søndag kveld.

Se Vårt lille land på TV 2 Sumo

Tatoveringen

Storebror Jens-Alexander Tande viser fram en tatovering på den ene underarmen. Det står det H.K.T. 15.9.2017 (initialene til Håkon Kristoffer Tande og datoen han døde).

TATOVERINGEN: Jens Tande har èn tatovering. Den er til minne om lillebroren. Foto: Frank Melhus/TV 2.
TATOVERINGEN: Jens Tande har èn tatovering. Den er til minne om lillebroren. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Jeg har alltid sagt at dersom jeg først skulle ha en tatovering, så må det være av noe som virkelig betyr noe for meg. Det gjorde Håkon, sier Jens.

– Det er en dag jeg aldri kommer til å glemme.

Energisk og nysgjerrig

I stua i barndomshjemmet henger et bilde av alle de fire søsknene Tande på veggen. Yngstemann Håkon står lengst fremme og smiler lurt.

SØSKENFLOKKEN: De fire søsknene Tande. F.v. Ida, Håkon, Jens og Daniel.
SØSKENFLOKKEN: De fire søsknene Tande. F.v. Ida, Håkon, Jens og Daniel.

Familien forteller om en gutt som var svært aktiv allerede fra han var liten.

– Håkon hadde mye energi og krevde mye aktivitet. Han var morsom og kom alltid med vitser og vittigheter i tide og utide, smiler storebror Daniel Tande.

– Han hadde en sånn fart og uro i kroppen. Håkon ville nok gått fint inn i rollen som Emil, sier mamma Trude.

– Håkon var energisk, nysgjerrig, kreativ og samvittighetsfull. Han følte ekstra sterkt, både på godt og vondt. Jeg skulle ønske alle hadde en Håkon i livet sitt, og jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde han i mitt, sier storesøster Ida Tande.

Vokste opp i hoppbakken

Alt som de eldre søsknene gjorde skulle testes ut. Dans, teater, trommer, fotball. Men det ble etter hvert skihopp med storebror Daniel ble favorittaktiviteten.

– Håkon begynte jo å være med på treningene fra han var tre-fire år. Han ble en liten maskot for Flying Team Vikersund, forteller pappa Arne-Kjell Tande.

MASKOT: Håkon vokste nærmest opp i hoppbakken og ble en slags maskot for Flying Team Vikersund. Foto: Privat.
MASKOT: Håkon vokste nærmest opp i hoppbakken og ble en slags maskot for Flying Team Vikersund. Foto: Privat.

I mange år reiste de tre, Håkon, Daniel og pappa, sammen på hopprenn nærmest hver helg.

– Håkon han vokste jo rett og slett opp i hoppmiljøet, sier Arne-Kjell.

Det var tidlig tydelig at de begge brødrene Tande hadde et talent for skihopping.

– Jeg så dem som like egentlig. Det var bare justeringer som skulle til for at de var like gode, eller Håkon bedre for den saks skyld. Men det fikk vi ikke sjansen til også finne ut av ...

ADHD

Mens han fant seg til rette i hoppbakken hadde Håkon større problemer på skolen.

– Han fikk en ADHD-diagnose tidlig, og har alltid slitt med å klare å holde seg i ro og få med seg undervisningen, forteller mamma Trude.

Likevel var Håkon fast bestemt på at han skulle inn på toppidrettsgymnaset med skihopp i Drammen, og han jobbet hardt det siste året på ungdomsskolen for å klare det.

– Det var viktig for han. For der hadde Daniel gått, han hadde også lyst til å gå toppidrett, sier mamma.

De faglige problemene meldte seg imidlertid raskt. Midtveis i andre klasse droppet Håkon ut av skolen og flyttet hjem til Kongsberg.

Daniel tror det var et hardt slag for lillebroren.

– Dersom du hadde spurt han selv så hadde han nok sagt at det ikke var noe problem. Men det var jo selvfølgelig tungt, sier Daniel.

SØSKEN: De fire søsknene fotografert noen år tidligere. Ida, Håkon, Daniel og Jens. Foto: Fotograf Schrøder.
SØSKEN: De fire søsknene fotografert noen år tidligere. Ida, Håkon, Daniel og Jens. Foto: Fotograf Schrøder.

– Man blir på en måte den som er utafor da.

Håkon forsøkte å følge treningsopplegget til KollenHopp i Oslo. Men han var likevel mest hjemme på gutterommet i Kongsberg.

Daniel har i ettertid tenkt på at humøret til lillebror Håkon endret seg og at han var litt mer irritabel etter at han sluttet skolen.

– Det var flere tilfeller hvor han var irritert og sur da. Han hadde litt kortere lunte om man kan si det sånn, sier Daniel

– Jeg har tenkt veldig mye på det etter at han døde, om at han følte at han ikke strakk til. At han ikke fikk til det søsknene fikk til, sier mamma Trude.

– Vi går jo alle rundt med hver vår skyldfølelse, sier Jens.

SKYLDFØLELSE: Jens Tande skulle ønske han var mer forståelsesfull. Foto: Frank Melhus/TV 2.
SKYLDFØLELSE: Jens Tande skulle ønske han var mer forståelsesfull. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Jeg tenker ofte tilbake på alle de gangene hvor jeg maste på han og sa: «Nå må du gå og få deg en jobb, nå må du tenke på å fullføre skolen». Fremfor å heller si: «Jeg er stolt av deg. Du finner din vei». Jeg var ikke så forståelsesfull som jeg skulle likt at jeg var, sier han.

Men til tross for at de merket at han til tider kunne oppfattes som litt irritabel etter at han droppet ut av skolen, opplevde ingen av dem Håkon som deprimert.

– Det virket ikke som om han gikk og grublet. Han var jo aktiv, han var ute med venner. Han stengte seg ikke inne, sier pappa Arne-Kjell.

– Det var uforståelig at han skulle finne på noe sånt.

Uvirkelig

Dagen som skulle forandre alt begynte helt vanlig hjemme i Kongsberg

På kvelden hadde mamma Trude vært på treningssenteret og var på vei hjem.

HÅKON: Lillebror Håkon fotografert kort tid før han døde. Foto: Privat.
HÅKON: Lillebror Håkon fotografert kort tid før han døde. Foto: Privat.

Da bilen svingte inn foran huset stod det noen og ventet på henne.

– Jeg så en politibil som sto utenfor huset, og da vi kom litt nærmere så jeg at det var en lege der også, og da forstod jeg at det var noe veldig alvorlig som hadde skjedd, sier en gråtkvalt Trude.

– Det føltes som om hele kroppen min krøllet seg sammen og forsvant.

Håkon ble sendt med helikopter til Ullevaal sykehus i Oslo i et forsøk på å redde han.

Men etter at han hadde ligget ni døgn i koma, måtte legene gi opp.

– Det var veldig uvirkelig. Jeg skjønte ikke hvorfor han skulle ha gjort noe sånt, sier pappa Arne Kjell.

Hvorfor?

Ett spørsmål kvernet og verket i dem alle sammen.

Hvorfor ville Håkon dø?

– Jeg tror kanskje det er det verste for meg da, det å ikke vite. Jeg tror resten av familien tenker akkurat det samme. For det er veldig, veldig vondt å ikke vite, sier Jens.

SAVN: Håkon Kristoffer Tande ble bare 18 år. På gravsteinen er det plassert en skihopper. Foto: Frank Melhus/TV 2.
SAVN: Håkon Kristoffer Tande ble bare 18 år. På gravsteinen er det plassert en skihopper. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Alle har vi jo hver vår skyldfølelse og ulike ting vi tenker på.

– Det er lett å ligge å tenke på hva om man hadde gjort sånn eller sånn. Hva kunne jeg ha gjort for å ha fanget opp signaler på at han hadde det så vanskelig at han gjorde noe sånt, sier mamma Trude.

Ryktene

Ikke lenge etter Håkon var død fikk familien høre at det gikk rykter i Kongsberg om omstendighetene rundt lillebror Håkons selvmord. Oppdiktede historier om at Håkon hadde vært ruspåvirket - og at han hadde hatt storebror Daniels hoppdress på seg da han ble funnet.

Familien skal ha blitt fortalt at disse ryktene også hadde blitt referert av en lærer i en klassesituasjon foran elevene.

– Det er tungt. For det var jo ingenting sånt, sier pappa Arne Kjell.

VONDT: Alle ryktene som oppstod etter Håkons død gjorde sorgen enda tyngre forteller pappa Arne-Kjell Tande. Foto: Frank Melhus/TV 2.
VONDT: Alle ryktene som oppstod etter Håkons død gjorde sorgen enda tyngre forteller pappa Arne-Kjell Tande. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Det er tungt nok som det er liksom.

For faktum er at politiet ikke fant noe tegn til rusmidler verken i blod eller urin da de rutinemessig tok prøver av Håkon. Og klærne han hadde på seg var hans egne.

– Det er vondt å høre på de ryktene som går. Hvordan de ryktene klarer å oppstå det vet jeg ikke, sier mamma Trude.

Familien legger ikke skjul på at all ryktespedringen har vært en tilleggsbelastning og gjort en svært vanskelig tid enda vanskeligere.

– Sorgprosessen blir jo tyngre, sier Jens.

– Jeg tror spesielt de ryktene har gjort det vanskeligere for Daniel, og har gjort at han har kjent på en større skyldfølelse.

Tettere familie

Familien Tande forteller at båndene mellom dem er blitt sterkere etter at katastrofen rammet dem for drøyt to år siden.

– Vi var jo tette før også, men jeg merker at vi har blitt enda tettere knyttet sammen nå, sier Jens.

Hendelsen har også gjort at de alle har blitt mer oppmerksom på menneskene rundt seg og hvordan de egentlig har det.

– Jeg bruker veldig mye tid på vennene mine, og det å se de menneskene som er rundt meg er viktig, sier Jens.

– Jeg merker at hvis jeg ser noen som har det tungt på jobben eller at det ser ut som det er et eller annet som skjer da, så prøver jeg å gå bort og spørre hvordan det står til eller om de trenger hjelp med noe, forteller han.

Forsoning

Det er fortsatt vondt, men de har innsett at de med tiden er nødt til å forsone seg med at de aldri får vite hvorfor Håkon valgte å forlate dem.

– Han skulle jo kanskje komme hit og bo her i helga som var etter, forteller Daniel.

PREGET: Det er fortsatt vondt for Daniel å snakke om tapet av lillebror Håkon. Foto: Frank Melhus/TV 2.
PREGET: Det er fortsatt vondt for Daniel å snakke om tapet av lillebror Håkon. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Så jeg husker jeg tenkte veldig mye første dagene at hvis jeg hadde ringt han og sagt at jeg gledet meg til han kom for eksempel da. Kanskje han ikke hadde gjort det.

Daniel tørker en tåre.

– Men hadde det gjort en forskjell? Det vet man jo ikke.

Se programmet «Vårt lille land» på TV 2 Sumo.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)

Kirkens SOS (hele døgnet) telefon 22 40 00 40

LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook