USAS Ukraina-ambassadør:

Avslører opplysninger om ukjent samtale

UKJENT: USAs fungerende ambassadør til Ukraina, William Taylor, forklarte seg om en til nå ukjent telefonsamtale under onsdagens høring.
UKJENT: USAs fungerende ambassadør til Ukraina, William Taylor, forklarte seg om en til nå ukjent telefonsamtale under onsdagens høring. Foto: AFP
USAs Ukraina-ambassadør forklarte seg om en til nå ukjent telefonsamtale under onsdagens riksrettshøring om Donald Trumps samtale med Ukrainas president.

Demokraten Adam Schiff, leder av etterretningskomiteen i Representantenes hus, åpnet onsdagens høring i en fullsatt sal.

Han leste opp flere av anklagene mot USAs president Donald Trump.

– Det er få ting som har like store konsekvenser som en riksrett mot en president, sa Schiff i sitt åpningsinnlegg.

– Spørsmålene som denne riksrettsgranskningen søker å få svar på, er om president Donald Trump forsøkte å utnytte Ukrainas sårbarhet og la Ukraina blande seg inn i våre valg, sa Schiff.

Startet høringen med et smell

Devin Nunes, Republikanernes fremste representant i etterretningskomiteen, gikk svært hardt ut i starten av riksrettshøringen, hvor han snakket både om statskupp og korrupt media.

– Dette gjør stor skade på landet vårt. Det er ingenting annet enn en riksrettsprosess på jakt etter en forbrytelse, sa han.

Politisk ekspert Erik Bergesen er overrasket over Mr. Nunes retorikk.

– Det er svært overraskende at republikanerne starter denne høringen med et slikt smell, sier Bergesen.

– Galskap

Høringen startet med forklaringen til USAs fungerende ambassadør til Ukraina, William Taylor, og statssekretær George Kent i Utenriksdepartementet.

Taylor sa at han overfor Trump-administrasjonen hadde gjort sitt syn kjent om at «å holde tilbake sikkerhetsforsikringer i bytte mot hjelp til en innenrikspolitisk kampanje i USA, ville ha vært galskap».

Taylor sa videre at han hadde merket seg at det fantes to politiske kanaler i forholdet til Ukraina – en «regulær» kanal og en «irregulær» kanal.

Sistnevnte ble ledet av Trumps personlige advokat Rudy Giuliani, sa Taylor, som la til at det etter hvert ble klart for ham at det ble stilt betingelser til Ukrainas nye president.

– Forsøket på å få Ukrainas president til å granske et energiselskap koblet til demokratenes presidentkandidat Joe Bidens sønn viste hvordan USAs offisielle utenrikspolitikk ble undergravd av irregulære framstøt ledet av Giuliani, sa Taylor.

Ukjent samtale

Taylor sa også at han fredag i forrige uke fikk vite fra sin stab at de under et besøk på en restaurant overhørte en telefonsamtale mellom Trump og USAs ambassadør til EU, Gordon Sondland, dagen etter Trumps telefonsamtale til Ukrainas president.

Fakta om etterforskningen

  • 25. juli hadde USAs president Donald Trump en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj der han ba Ukraina etterforske demokraten Joe Biden og hans sønn Hunter, som har sittet i styret til et ukrainsk gasselskap.
  • Noen dager tidligere hadde Trump stanset en utbetaling på 390 millioner dollar (nær 3,6 milliarder kroner) i militær bistand til Ukraina.
  • Kjernen i etterforskningen er hvorvidt Trump brukte militærbistanden som brekkstang for å presse Ukraina til å etterforske mannen som kan bli hans motstander under presidentvalget neste år.
  • Innholdet i telefonsamtalen ble kjent i midten av september som følge av et internt varsel til generalinspektøren for de amerikanske etterretningstjenestene og påfølgende lekkasjer til pressen.
  • 24. september kunngjorde demokraten Nancy Pelosi at det innledes en etterforskning i Representantenes hus som kan føre til at Trump blir stilt for riksrett. Siden 3. oktober har rundt tolv vitner forklart seg bak lukkede dører.
  • Avtroppende energiminister Rick Perry, Trumps stabssjef Mick Mulvaney og USAs avgåtte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton er blant dem som nekter å vitne etter ordre fra Trump.
  • Etterforskerne krever også opplysninger fra Trumps personlige advokat Rudy Giuliani, utenriksminister Mike Pompeo, justisminister William Barr og visepresident Mike Pence. Både Det hvite hus, forsvarsdepartementet og utenriksdepartementet er stevnet med krav om å utlevere dokumenter.
  • Denne uken innledes de offentlige utspørringene med flere vitner som tidligere har forklart seg bak lukkede dører.

Kilder: NTB, AP, AFP, DPA og Reuters

Sondland ringte til Trump fra restauranten, og Taylors medarbeidere som var til stede, kunne høre Trump spørre om «granskingene».

Sondland sa til presidenten at ukrainerne sto klare til å ta fatt på arbeidet, forklarte Taylor. Taylor sa også at Sondland hadde sagt at «alt» var avhengig av at Ukrainas president offentlig måtte kunngjøre etterforskning av Biden. Det skjedde imidlertid ikke.

– Trump brydde seg mer om å granske Biden enn det Ukraina gjorde selv, sa Sondland etter at samtalen var over, ifølge Taylor.

Trump følger ikke høringen

President Donald Trump selv ser ikke på TV-sendingen fra riksrettshøringen i Kongressen, opplyser hans talskvinne Stephanie Grisham.

– Han er i Det ovale kontor der han sitter i møter. Han jobber, sier Grisham.

Trump sier selv at han ikke har tid til å følge riksrettshøringen. Han har onsdag et lenge planlagt møte med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Mens demokratene med riksrettshøringen ønsker å skape TV-vennlige øyeblikk som overbeviser befolkningen om at Trump må stilles for riksrett, har republikanerne har lagt en strategi får å overbevise amerikanerne om at høringene er demokratenes forsøk på å svartmale en president som ikke har gjort noe galt.

Onsdag møter første vitnene i kongressen i det som etter alle solemerker blir en svært polarisert prosess.

Fra nå skal høringer i den pågående etterforskningen av president Donald Trump skje for åpent kamera.

Telefonsamtalen som utløste alt

Speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kunngjorde i september at de ville innlede en etterforskning som vil avgjøre om huset vil gjøre Trump til den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett.

Det var en samtale mellom Trump og Ukrainas nyvalgte president Voldomyr Zelenskij den 25 juli som utløste etterforskningen.

I samtalen ba Trump Zelenskij om å etterforske den potensielle presidentkandidaten Joe Bidens sønn Hunter. Trump sa i samtalen at han mente det var gode grunner til å tro at at det hadde forekommet korrupsjon.

Samtidig tilbakeholdt USA bistandsmidler til det ukrainske forsvaret. Flere kritikere mener dette fremstår som et åpenbart forsøk på å benytte presidentembetet til å påvirke det kommende presidentvalget i sin egen favør.

Hevder seg feiltolket

Trump selv mener han er feiltolket og at han ikke har gjort noe galt, men at det er gode grunner til å etterforske Biden-familiens forbindelser til Ukraina.

Det har foreløpig ikke blitt lagt frem noe bevis for at det har forekommet korrupsjon.

Begge partier har lekket dokumenter som avslører deres strategi for høringene til pressen.

Ifølge CNN skal republikanerne fokusere utrettelig på tre punkter under høringene:

  • Telefonsamtalen viser ingen betingelsesutveksling, eller bevis for press.
  • President Zelenskyj og president Trump har begge sagt at det ikke ble utøvd noe press under samtalen.
  • Ukrainske myndigheter var ikke klar over at USA tilbakeholdt bistand den 25 juli, da telefonsamtalen fant sted.

Første vitne mener presidenten presset Ukraina

Demokratene har kommet med et motsvar, og har som mål å snu selvstendige og moderate republikanere mot presidenten.

De håper vitnemålene vil overbevise amerikanere om at Trump har gjort lovbrudd som kvalifiserer til riksrett. Førstemann ut til å vitne er USAs toppdiplomat til Ukraina, William Taylor. Han har tidligere vitnet i Representantenes hus, og ifølge New York Times sa Taylor bak lukkede dører at han mente presidenten ønsket å presse ukrainerne til å etterforske en politisk motstander.

En kilde fra demokratene skal ha sagt til Fox News at Taylor er svært godt forberedt, og at han er Trumps «verste mareritt».

Om Representantenes hus til slutt bestemmer seg for å stille Trump for riksrett vil det bli ført en rettssak for en storjury i senatet. Om presidenten skal avsettes må en såkalt supermajoritet, to tredjedeler av senatorene stemme for at Trump ikke er skikket til å være president.

Det er inntil videre svært tvilsomt at det vil skje, da republikanerne har flertall i senatet, og støtten til Trump er delt langs partilinjene.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook