Bare de mistenkte ble avhørt i Christians (25) sak: – Ville neppe skjedd i en annen straffesak

GLATTCELLE: Christian Mauno Sletten (25) ble satt på en av glattcellene hos politiet i Hammerfest.
GLATTCELLE: Christian Mauno Sletten (25) ble satt på en av glattcellene hos politiet i Hammerfest. Foto: Privat / Margrethe Håland Solheim / TV 2
Christian Mauno Sletten (25) døde etter å ha bli satt på glattcelle uten grunn, men da saken skulle etterforskes ble ingen andre enn de mistenkte i saken avhørt. Ekspert mener Spesialenheten ikke gjør en god nok jobb.

Kun fire prosent av sakene til Spesialenheten for politisaker ender med en reaksjon, i form av forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse.

48 prosent av sakene blir henlagt uten etterforskning.

– Det er veldig kritikkverdig, mener Heidi Mauno Sletten.

Hennes sønn tok livet av seg etter en feilaktig arrestasjon, og de fikk sist uke svar på sin sak hos spesialenheten - den var henlagt.

I Mauno Slettens sak er det kun de mistenkte i saken som har blitt avhørt under etteforskningen av saken. Det er de mistenktes forklaringer som har gitt Spesialenheten grunnlag for å henlegge saken.

Dette får moren til å reagere kraftig. Hun mener både foreldrene, voldsofferet i saken som ifølge politiet skal ha pekt ut sønnen som en voldsutøver, samt vitner burde vært avhørt, for å kaste lys over flere sider av saken.

FORELDRE: Geir Åge Sletten og Heidi Mauno Sletten i Hammerfest. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
FORELDRE: Geir Åge Sletten og Heidi Mauno Sletten i Hammerfest. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2

– Det er greit om det ikke har skjedd noe straffbart, men jeg skulle gjerne ønske jeg satt igjen med følelsen av at det faktisk er gjort en seriøs jobb med dette. Det føler jeg ikke nå, sier hun.

Mange saker inn

I 2018 ble det meldt inn 1266 saker til Spesialenheten.

En del av sakene meldes inn automatisk ut fra karakteren til hendelsen, mens andre anmeldes, enten av politidistriktene eller av enkeltpersoner.

I 48 prosent av sakene som kom inn i fjor, ble det aldri startet etterforskning.

– For 48 prosent av sakene fant Spesialenheten at det ikke var rimelig grunn til å starte etterforsking, sier Liv Øyen, fungerende leder for Spesialenheten for politisaker til TV 2.

Hun sier kravene for en reaksjon for sakene til spesialenheten er like høye som i andre straffesaker.

Kritisk

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøgskolen BI har forsket på spesialenheten.

Han er kritisk til flere aspekter ved enheten.

– Denne saken ble henlagt etter at de to mistenkte hadde forklart seg. Det hadde man neppe funnet tilstrekkelig i en annen straffesak. Ved påfølgende dødsfall bør Spesialenheten undersøke forløpet svært grundig, sier han til TV 2.

Spesialenheten ligger under justis -og beredskapsdepartementet, og ikke politidirektoratet. Øyen i Spesialenheten mener derfor det ikke er noen nære koplinger mellom etatene.

– Jeg mener det er alt for tette koplinger. Politifolk blir ansatt i spesialenheten, og folk i spesialenheten blir ansatt i politiet, sier Gottschalk.

Fire prosent

Av de 1266 sakene som havnet på Spesialenhetens bord i 2018, endte 55 saker, altså fire prosent, med å få en reaksjon.

Totalt var det 30 personer og ett foretak som ble ilagt en straffereaksjon, av de totalt 1266 sakene.

Tallet på fire prosent var det samme de to foregående årene, mens det i 2015 var så lavt som to prosent.

– Hvorfor er dette tallet så lavt?

– Ved bedømmelsen av om det er rimelig grunn til å iverksette etterforsking, vil et sentralt moment være sannsynligheten for at det har funnet sted en eller flere straffbare handlinger, sier Øyen.

Hun understreker at det er samme krav for saker hos dem, som i ordinære straffesaker.

– Det er en konkret vurdering i hver sak hva som anses som nødvendig for å avklare spørsmålet om straffeskyld. Spesialenheten følger de kvalitetskrav som settes for etterforsking i henhold til føringer gitt fra Riksadvokaten, sier hun.

Gottchalk mener litt av det lave antallet saker med reaksjoner kan forklares uten dramatikk.

– Det skal være stort handlingsrom for politifolk, og de kan, som alle, gjøre feil. Det er også mange som klager på politiet når de blir utsatt for legitimt matkbruk. De får mange ubegrunnede klager, der folk vil hevne seg på politifolk etter at de har gjort jobben sin, sier han.

– Men spesialenheten er dårlige til å identifisere de viktige sakene, og jobbe grundig med dem, sier han.

Mauno Sletten har sammen med sin advokat nå besluttet å klage saken videre til Riksadvokaten.

– Det går ikke an å etterforske en sak på denne måten, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook