Anniken Hauglie:

Kommer ikke på noe hun kunne gjort annerledes

Anniken Hauglie sier til TV 2 at hun på det nåværende tidspunktet ikke ser noe hun kunne gjort annerledes i NAV-skandalen.

I går ga arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) en uforbeholden unnskyldning fra regjeringen til NAV-ofrene.

I et intervju med TV 2 onsdag, sier Hauglie at hun i dag ikke kan komme på noe hun skulle ha gjort annerledes.

Hauglie har fått kritikk for ikke å ha reagert raskt nok da hun med egne ord ble klar over alvoret i saken 30. august. 17. september falt den siste feilaktige dommen.

– Gjenstår å se

I desember 2018 hadde Nav gjort Hauglies departement oppmerksom på at reglene kan ha vært tolket feil.

– Er det noe til nå som du ser du kunne gjort annerledes i denne prosessen?

– Jeg tror mange stiller seg det spørsmålet nå om man kunne gjort ting annerledes. Spørsmålet er om man i februar burde skjønt at spørsmålet det handlet om var noe mer enn det stod på dagsorden. Utfordringen var at det hadde ikke kommet noen som helst indikasjoner på det tidspunkt om at det var feil lovanvendelse i forvaltningen eller i domstolene. Nå skal man ha en granskning og går nærmere inn på det. Det som er alvorlig i saken er nettopp det at det har vært en feil som har pågått så mange steder over så mange år uten at det så vidt jeg vet har kommet indikasjonen på at loven ikke har vært fult. I vinter så var problemstillingen en helt annen det som kom på bordet i høst.

– Spørsmålet var om du til nå har funnet noe du kunne gjort annerledes?

– Det gjenstår å se, svarer Hauglie.

– Men du har ikke funnet det til nå?

Tidslinje for Nav-skandalen

* 2012: EU-forordning 883/2004 blir en del av norsk trygderett. Artikkel 21 slår fast at de som mottar syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet EØS-land. Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å få ytelsene. Den norske loven om folketrygd blir ikke endret.

* Juni 2017 til mars 2018: Trygderetten avsier flere dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil. Nav endrer ikke praksis.

* November 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet muntlig om at Trygderetten vil be EFTA-domstolen avgi en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21.

* Desember 2018: Nav sender brev til departementet om saken.

* Mars 2019: Arbeids- og sosialdepartementet blir enig med Nav om at praksisen må endres for framtidige saker. Foreløpig gjelder problemstillingen bare korttidsopphold.

* August 2019: Nav skriver i en epost til departementet at artikkel 21 heller ikke har vært vurdert når det gjelder lengre utenlandsopphold, og at det er stor risiko for at dette gjelder i saker der folk er domfelt for trygdesvindel.

* 15.–17. september: Nav sender brev til politiets påtalejurister i 51 pågående rettssaker om trygdesvindel.

* 16. oktober 2019: Riksadvokaten varsles om feilen. En foreløpig kartlegging fra Riksadvokaten viser at minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, 36 av dem til fengselsstraff.

* 27. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch orienterer offentligheten om saken.

* 5. november: Hauglie redegjør for saken i Stortinget.

– Eh, men kan jo stille spørsmålet om man burde ha skjønt det i februar. Jeg kan ikke se nå at det var noen indikasjoner på at vi skulle ha sett det annerledes, men det er klart når man ser det i ettertid så skulle man ønske at man hadde stilt spørsmål. Men på det tidspunkt så var det ingen indikasjoner om at det som lå på bordet da handlet om noe helt annet enn det det faktisk gjorde.

– Så svaret på spørsmålet er at du akkurat nå ikke ser noe du kunne gjort annerledes?

– Nå kan jeg ikke se det. Men det er klart at når man ser det hele i ettertid skulle man ønske at man hadde stilt flere spørsmål, men på det tidspunkt var det ikke noen indikasjoner på at det var noe annet. Nå ser man at det har vært større enn man har forespeilet, men på bordet i februar lå ikke problemstillingen nå. Vi ser nå også veldig tydelig at flere instanser og flere aktører må stille seg det samme spørsmålet; hvordan kunne dette passere uten at det kom noen indikasjoner på at det var dette det handlet om?

– Granskningen vil vise

– Er det noe etter alarmen gikk, som du burde gjort annerledes?

– Etter at vi fikk indikasjoner på at dette var langt mer alvorlig, så har vi jobbet så godt vi kunne for å avklart rettstilstanden, for å få stoppet de sakene som var til behandling og påvente av en vurdering av rettstilstanden. Og ikke minst få en oversikt over situasjonen, så vi har forsøkt å gjøre det så godt vi kunne i løpet av høsten. Så vil granskningen vise om man skulle agert enda raskere, sier Hauglie.

I februar, som Hauglie viser til, var det en uformell kontakt fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor departementet orienterer om brev som kommer senere den 5. mars 2019.

I brevet gir departementet tilslutning til at reglene endres når det gjelder kortvarige opphold i andre EU/EØS-land.

Moxnes: – Mistillit ikke mindre aktuelt

Rødt-leder Bjørnar Moxnes utfordret Hauglie i dagens spørretime på Stortinget. Han ville vite hvorfor det gikk nesten to uker fra NAV ba om et møte 2. september før møtet fant sted 13. september.

– Statsråden svarer overhodet ikke på spørsmålet. Det er urovekkende. Vi får ikke noe svar på hvorfor det gikk to uker fra NAV ba om et møte så snart som mulig som det stod i eposten da alarmen gikk, til de møttes to uker senere. Det kommer det ikke noe svar på. Mistillit er ikke noe mindre aktuelt enn det var før dette, sier han til TV 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook