–Tvangsadopsjon stanset på grunn av «Lobben-dommen»

Trude Lobben sammen med Ruth Ensby som er bestemor til en gutt som også er tvangsadoptert, etter domsavsigelsen i Strasbourg. Foto: Olav Wold
Trude Lobben sammen med Ruth Ensby som er bestemor til en gutt som også er tvangsadoptert, etter domsavsigelsen i Strasbourg. Foto: Olav Wold
Menneskerettighetsbrudd i barnevernssak får nå konsekvenser for norsk rettspraksis. Frostating Lagmannsrett bruker Lobben-dommen i argumentasjonen for å oppheve tvangsadopsjon.

Både Fylkesnemnda og Tingretten besluttet tvangsadopsjon av en ti år gammel jente. Men nå er klagen til moren tatt til følge i en ny dom fra Frostating Lagmannsrett. Og et viktig argument i dommen er at Norge ble dømt for brudd på Trude Lobben og hennes sønns rett til familieliv i Menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Beslutningen kommer også etter at det ble kjent at rundt 30 barnevernsaker nå er godkjent for behandling i EMD. Mange av dem handler om barn som er blitt tvangsadoptert.

– Mens norske myndigheter har bagatellisert Lobben-dommen, sier lagmannsretten at den må medføre en endring av rettspraksis. Og at det må tas hensyn til biologiske foreldres rettigheter. Det er jeg glad for, sier advokat Lars Mathias Undheim, som representerer moren.

Full seier for moren

I den oppsiktsvekkende dommen legges det vekt på at barnevernet tidlig har forsøkt å begrense samvær og ikke benyttet tolk under samværene.

– Barnevernet har også for tidlig vurdert adopsjon. Og det er mange likehetstrekk mellom denne saken og Lobben-saken, sier advokaten.

Moren, som er asylsøker, har godkjent at barnet skal bo i fosterhjem. Men hun har kjempet mot tvangsadopsjon og bedt om mer samvær enn tre ganger per år, slik det har vært fram til idag.

I dommen får hun fullt gjennomslag. I stedet for adopsjon er det nå åpnet for mer samvær.

– Av EMDs storkammeravgjørelse i saken Norge - Strand Lobben er det videre understreket at myndighetene i sin saksbehandling av adopsjonssaker må foreta en forsvarlig avveining av barnets interesser og biologisk families interesser, og ikke ensidig fokusere på barnets interesser, skriver Lagmannsretten i dommen.

Jenta ble omsorgsplassert da hun var tre år gammel. Barnevernet mente moren, som er flyktning, ikke hadde god nok omsorgsevne. Og mente jenta var i en uforutsigbar og utrygg omsorgssituasjon.

Fylkesnemnda og tingretten besluttet flere år senere tvangsadopsjon i pakt med innstillingen til barnevernet. Og begrunnet det blant annet med tilknytning til fosterhjemmet, at jenta har særskilte behov og at hun trenger stabilitet og ro i omsorgssituasjonen. Men under ankesaken i Frostating Lagmannsrett, etter Menneskerettsdomstolens beslutning i Lobben-saken, vant moren fram.

– Det er tvilsomt at dette hadde skjedd uten Lobben-dommen. Den har medført at vi står ved et veiskille i norsk barnevern. Myndighetene må nå gjøre en helomvending og også vektlegge de biologiske foreldrenes rettigheter, sier morens advokat.

Godtok fosterhjem

– Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at det i adopsjonssaken har vært lite fokus på mors nåværende omsorgskompetanse. På tilsvarende måte som i EMDs storkammeravgjørelse i saken Strand Lobben mot Norge, kan det i vår sak kritiseres at mors funksjonsnivå idag ikke er nærmere utredet før det ble fremmet sak om adopsjon, skriver Lagmannsretten og fortsetter:

– Lagmannsretten kan ikke se at det er sannsynliggjort at jenta idag har slike særlige behov som tilsier at adopsjon vil være nødvendig for å trygge hennes utvikling.

Det framkommer også sterk kritikk mot barnevernet fordi de allerede et år etter omsorgplasseringen tok opp spørsmålet om adopsjon med fosterforeldrene.

–Slik Lagmannsretten vurderer det ble det fra kommunens side på et for tidlig tidspunkt konkludert med at adopsjon var å foretrekke, uten at hensynet til barnets beste og mor ble tilstrekkelig balansert.

– Kommunens tidlige standpunkt om adopsjon synes å ha påvirket barnevernets standpunkt til omfanget på samvær. Slik lagmannsretten vurderer det ble biologisk mors interesser ikke tilstrekkelig ivaretatt i denne prosessen.

Retten har også lagt vekt på at moren er flyktning og ikke har fast oppholdstillatelse i Norge.

Og at det er viktig for jenta med samvær med moren for at hennes kulturelle og etniske identitet skal kunne ivaretas.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook