Charlie (22) ble drept av vogntog – sjåfører frykter ny dødsvinter

En måned etter Charlie Dan Lind (22) kolliderte med et utenlandsk vogntog kjemper han fortsatt for livet.
SISTE MØTE: Davids aller siste møte med storebror Charlie (22), før han døde. Charlies bil var ugjenkjennelig etter sammenstøtet med det litauiske vogntoget som mistet kontrollen på E8 utenfor Tromsø. Foto: Privat
Det er ti måneder siden vogntoget dundret inn i Charlies bil og frarøvet han livet. For å forhindre flere slike ulykker lovet myndighetene skjerpede dekkrav, men kravene trår først i kraft neste vinter.

– Jeg har mistet troen på de som sitter med makta, sier mamma Ramona Lind til TV 2.

Etter mange stygge ulykker med utenlandske vogntog i fjor vinter, gikk samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) klart ut og sa at farlige vogntog skal bort fra norske veier.

– Jeg ønsker at skjerpingen av kravene blir gjennomført så raskt som mulig, og før neste vintersesong, uttalte Dale da.

– Feighet

De nye dekkravene for vogntog er nå innført, men trår ikke i kraft før november 2020.

– De blir innført nå, men trår i kraft neste vinter. Det er ikke praktisk mulig å få til dette for hele transportnæringen i år, men det skjer så fort det er mulig, sier Dale.

Siden sønnens dødsulykke har Ramona Lind kjempet for å endre regelverket, slik at det skal bli tryggere på norske vinterveier. Selv om hun fortsatt kjemper med sorgen klarer hun å stå i denne kampen, da hun har et intenst ønske om å forhindre at andre skal oppleve det samme som henne.

– Dale var så klar og tydelig etter de mange ulykkene i fjor. At dekkravene ikke trår i kraft før vinteren 2020, og at det ikke blir gjort mer for å bedre situasjonen, vitner om feighet fra samferdselsministerens side, sier Lind.

De siste dagene har vogntogene ligget strødd i Nord-Norge. Hver gang Ramona leser i avisene om et nytt vogntog som har mistet kontrollen på det glatte føret, gjør det fysisk vondt. Hun blir dratt tilbake til Charlies ulykke.

– Det er bare flaks at ikke flere liv har gått tapt. Folk jeg snakker med her oppi Nord er konstant redde og de er lei av at det ikke blir gjort nok for å bedre situasjonen. Man skal ikke måtte stole på flaksen om man kommer hjem med livet i behold. Hva skal egentlig til for å at myndighetene virkelig skal våkne, spør Charlies mor.

Frykter flere dødsulykker

Norges Lastebileier-Forbund (NLF), som representerer rundt 25.000 lastebiler, var de som opprinnelig ba om innstramminger av regelverket på vogntogs dekkutrustning. De er skuffet.

– Vi frykter nå en tilsvarende vinter som vi hadde i fjor, med de samme tragiske dødsulykkene eller ulykker der folk blir skadet for livet, sier Kjell Olafsrud i NLF til TV 2.

De skjønner at det er mange utfordringer, og ikke minst tidkrevende, å sette nye dekkrav ut i livet. Men NLF mener samferdseldepartementet burde ha reagert raskere, med flere ulike tiltak, slik at kravene kunne ha trådt tidligere.

Generalsekretær Svein Furøy i Transport- og logistikkforbundet (TLF) mener de nye dekkravene er en bløff.

Ikke nok

– Strengere krav til vinterdekk er en av løsningene som samferdselsdepartementet mener er salgbar. Det høres flott ut og folk går på bløffen. Kravet i seg selv er ikke nok. Men hva vet vel folk flest om fysikken og teknologien som ligger til grunn for å kunne føre et vogntog trygt på glatte norske vinterveier? Dette tiltaket er nok til å stagge en sint befolkning, og til og med deler av fagbevegelsen lar seg lure, sier Furøy til TV 2.

Olafsrud i NLF er enig med Furøy om at vinterdekkravene ikke er nok. Han mener at den beste måten å stanse dødstrailerne på, er krav til vinterkompetanse også for utenlandske sjåfører.

– Når du ser vær- og føresituasjonen i Nord-Norge nå om dagen, er det helt klart at det ikke er enkelt å takle for en sjåfør med ett toakslet vogntog fra Sør-Europa. Vi mener det burde vært et krav om glattkjøringskurs for alle vogntogsjåfører som skal kjøre på norske veier. Myndighetene har sagt at det skal komme et slik krav, men ikke gitt noe tidsperspektiv. På dette feltet er vi veldig utålmodige, sier Olafsrud.

– Ubrukelig og livsfarlig

Yrkessjåfør Edmund Johansen har kjørt tungtransport i 32 år. Han har sittet bak rattet på 50 tonns vogntog i årevis på smale, glatte vinterveier i nord, og mener de nye dekkravene som er innført er livsfarlige for vogntog på norske vinterveier.

– Dekk etter disse kravene er helt ubrukelig i Norge på vinterveier. Slik jeg ser det er de rett og slett livsfarlige og passer bare på Lamborghini og Ferrari på testbanen i Italia på sommeren, skriver Johansen i et leserinnlegg i vol.no.

Han forklarer at det som skjer ved bruk av disse dekkravene er at trailerne får bra friksjon på trekkvognen, men når de bremser opp vil friksjon på hengerdekkene være mye dårligere og dermed slipper hengeren og drar av veien.

– Det blir som en trekkvogn med ABS-bremser hvor hengeren ikke har ABS, hjulene på hengeren låser seg før hjulene låser seg på bilen, dermed er katastrofen ett faktum, sier den erfarne yrkessjåføren som mener at samferdselsministeren har godkjent de nye kravene utelukkende for å imøtekomme EU og EØS.

Grensekontroll

På lik linje med en rekke yrkessjåfører og stortingspolitikere, mener Lastebileierforbundet at regjeringen burde ta seg råd til døgnkontinuerlig kontroll av alle vogntog på grensen.

Samferdselsministeren har uttalt at å kontrollere alle på grensen ikke er løsningen, mens vegvesenet mener det er vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Jeg vet ikke hva som er dyrest, stanse alle vogntogene på grensa eller at flere liv går tapt i trafikken, sier Olafsrud.

Mens man venter på bedre regelverk og mer kontroller oppfordrer lastebileierforbudet til å oppfordre de som kjøper transport til å handle gjennom seriøse transportører.

– Utviklingen den siste tiden er alt for mange ulykker med tragisk utfall, noe som kommer av er økt transport på norske veier og at for mange transportører går på bekostning av sikkerheten. De som bestiller varer må stille klare krav og velge seriøse transportører, sier Olafsrud.

Med hjertet i halsen

Utenlandske vogntog på norske vinterveier er den største skrekken og det bilister bekymrer seg mest for, viser en fersk undersøkelse.

– Vi vet at mange kjører med hjertet i halsen i møte med vogntogene og er redde for at det skal skje ulykker, sier kommunikasjonssjef i NAF, Camilla Ryste.

En NAF-undersøkelse viser at hele 72 prosent er bekymret for tilstanden til vogntog som ferdes på norske vinterveier, mens nesten halvparten (45 prosent) sier at de så vogntog som sto fast eller kjørte av veien forrige vinter.

– Det er svært gledelig at samferdselsministeren vil innføre strengere krav til vinterdekk og flere kontroller, slik NAF har krevd. Vi skulle likevel ønske at de nye reglene ble innført allerede fra nyttår, sier Ryste.

Først i verden

Samferdselsministeren sier til TV 2 at målsetningen fortsatt er at farlige vogntog skal bort fra norske vinterveier, og han skjønner at mange er utålmodige.

– Jeg er også utålmodig. Derfor innfører vi dekkravene med så kort omstillingsperiode som mulig. 15. november 2020 blir Norge det første landet i verden som krever bruk av de beste vinterdekkene, merket med «alpesymbolet» for tungbil, sier Dale.

Dale presiserer at kontrollvirksomheten må være så effektiv som mulig. På den måten blir de farlige vogntogene stoppet, mens de som har alt på stell får kjøre.

– Å stanse alle vogntog på alle grenseovergangene vil verken være praktisk mulig eller hensiktsmessig. Det ville skapt køer langt inn i Sverige og vi ville ha brukt ressursene på å kontrollere en mengde av vogntog som er i orden. Innsatsen må derfor målrettes for best effekt. Gjennom å basere kontrollaktiviteten på risiko, blir kontroll av vinterutrustning gjennomført på steder der det erfaringsvis oppstår problem, sier samferdselsministeren.

Dette er grunn til at regjeringen styrker kontrollvirksomheten i Statens vegvesen med 20 millioner kroner, slik at det blir enda mer kontrollaktivitet i vinterperioden.

– Videre er gebyrsatsen for brudd på de gjeldende kravene til vinterdekk og kjettinger økt fra og med denne vintersesongen. Vi har også sørget for at man får gebyr for hvert enkelt brudd man gjør, ikke bare et samlegebyr som i dag, sier Dale.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook