NAV-skandalen:

– Ikke likhet for loven

Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter.

Ingen vet sikkert hvor mange som urettmessig er dømt for å ha mottatt trygd mens de har oppholdt seg i utlandet.

Til nå er 48 dommer kjente, 36 av de trygdede dømte har måttet sone i fengsel.

Riksadvokaten har slått alarm og stoppet alle de kontroversielle sakene, og NAV ringer rundt til tusenvis av berørte for å si unnskyld.

– Sett på som svindlere

Nå river landets fremste eksperter på jus og kriminologi ned myten om at alle behandles likt i norske rettsaler.

– Foran en dommer i norsk rett stiller disse som tapere, og blir sett på som svindlere, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Han har selv gitt ut flere lærebøker om økonomisk kriminalitet.

– Mener du de har et svakere forsvar enn en samfunnstopp?

– Å ja, det kan ikke sammenliknes. Det er sjelden at de beste advokatene tar i slike saker. Dessuten kan samfunnstopper kjøpe seg ekstra forsvar, betale for de beste advokatene. Det er en kjempeforskjell.

Gottschalk sier altså at det ikke er likhet for loven i norske rettsaker. Han viser til at straffenivået for trygdesvindel er relativt sett langt høyere enn for hvitsnippkriminalitet.

– Det skal være en lineær sammenheng mellom beløp og hvor lang fengselsstraff du får, og om du må i fengsel. Jeg har bygget opp en database på 408 ulike hvitsnippforbrytelser. Gjennomsnittlig svindlet beløp er 45 millioner kroner, og gjennomsnittstraffen er to år. Med en gang hvitsnipper kommer ned på et beløp som vi snakker om i disse NAV-sakene, 100 til 150 000 kroner, så er det betingede dommer, eller ingen straff i det hele tatt.

Krevende livssituasjon

Også nylig avgåtte riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på et element som kan gjøre at de nederst på rangstigen kan stille svakere i retten.

– Man kan jo spørre hvilke evner de har til å gå inn i dette i krevende livssituasjoner og stille spørsmål, sier han.

Jusprofessor Hans Petter Graver, UiO. Foto: Per Haugen, TV 2
Jusprofessor Hans Petter Graver, UiO. Foto: Per Haugen, TV 2

Eliten dømmer ressurssvake

Også jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener sosial rang kan påvirke mulighetene for å komme godt ut av en straffesak.

– Mener du disse sakene viser at det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomon i rettsprosesser i Norge?

– Ja, det gjør det helt opplagt. En mer ressurssterk gruppe vill jo ha søkt mot juridiske miljøer som har ekspertise på dette.

Ikke bare lommeboken, men også sosial tilhørighet kan være utslagsgivende for hvilke sjanser man har i en rettssak, ifølge professor Gottschalk. Som regel tilhører både dommer, aktor og forsvarer den sosiale eliten.

– Mener du dette kan påvirke utfallet av en rettssak?

– Absolutt. Når noen fra samfunnseliten står tiltalt for økonomisk kriminalitet, så vil dette være mennesker som man forstår seg på, de er fra samme samfunnslag i utgangspunktet. Da vil dommerne også helt opplagt mentalt tenke at dette har vært noen som har vært litt uheldig, hadde det litt travelt, satt i en viktig posisjon. Mens når det kommer en person fra et type miljø du ikke kjenner, da blir man mer kritisk.

Avviser kritikken

Dommerne selv er uenige i den analysen, og peker heller på at trygdesakene er kompliserte.

– Møtes trygdemottakere med mer skepsis hos en dommer?

– Det tviler jeg på. Jeg vil heller peke på nettopp kompleksiteten i denne problemstillingen. Det er altså ingen som har sett dette, sier Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett.

Forsvarerne avviser ikke at trygdede stiller svakere, men mener forklaringen er at advokatene får for dårlig betalt for slike saker.

Marius Dietrichson er leder for advokatforeningens forsvarergruppe:

– Det er slik at forsvarerne har vært underbetalt gjennom mange år. Man får ikke betalt for å gå inn i de særspørsmål som denne saken viser at vi burde ha gått inn i, sier han.

I tillegg gjør alle disse forholdene den ressurssvakes egen innstilling utgangspunktet enda skjevere, mener Gottschalk:

– Hvitsnippforbryteren er jo klar til kamp, og vil forsvare seg. Den NAV-tiltalte, trygdebrukeren, bare har lyst til å få lagt dette bak seg og bli ferdig med det.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook