Trosset faglige råd – hevet fartsgrensen på flere strekninger

TEIGKAMPTUNNELEN: Tunnelen på E6 i Oppland mangler midtdeler. Politiet frykter frontkollisjoner i tunnelen og tilråder ikke 90-grense på stedet. Samferdselsdepartementet økte likevel fartsgrensen fra 80 til 90. Foto: Google Maps
Sofiemyr 20191031. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) er til stede på trafikkontroll på Taraldrud trafikkstasjon torsdag. Tema er teknisk kontroll av tunge kjøretøy, samt et spesielt fokus på kabotasje.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
HEVER: Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har av alle faginstanser blitt frarådet å heve fartsgrensen på tre konkrete strekninger. Men han har likevel hevet grensen på alle tre strekkene. Foto: Google Maps/NTB Scanpix
Det er stor sannsynlighet for at økte fartsgrenser vil føre til flere alvorlige ulykker, mener Vegvesenet.

22. august annonserte samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) at regjeringen ville øke fartsgrensen på seks strekninger.

Forslaget ble sendt ut på høring 22. august med frist til 28. august. Resultatet av høringen var at Statens vegvesen og andre høringsinstanser frarådet at fartsgrensen skulle økes på tre av strekningene.

Vegvesenet oppsummerer høringen i et brev til Samferdselsdepartementet 30. august. Dette mener høringsinstansene om de omstridte strekningene:

  • E18 Vinterbro i Akershus til Østfold grense: Deler av strekningen blir skiltet opp fra 70 km/t til 80 km/t.

Både Ski kommune, Ås kommune og Trygg Trafikk fraråder en økning i fartsgrensen. Ski kommune påpeker at det ikke er utført trafikksikkerhetstiltak siden fartsgrensen ble satt ned til 70 km/t for åtte år siden.

Trygg Trafikk mener at høringsprosessen tenderer til å være useriøs og umuliggjør en forsvarlig prosess.

Vegvesenet går inn for å beholde fartsgrensen på 70 km/t.

– Vi er bekymret for at en økning av fartsgrensen vil gi en økning i alvorlige trafikkulykker, skriver Vegvesenet i sin begrunnelse.

Fem dager etter at fartsgrensen ble hevet, frontkolliderte to biler i en av de nye 80-sonene på E18. Årsaken til ulykken er ikke kjent.

  • E16 Kløfta-Kongsvinger: Strekningen Kløfta-Nybakk blir skiltet opp fra 90 km/t til 100 km/t, mens strekningen Slomarka-Kongsvinger blir skiltet opp fra 90 km/t til 100 km/t.

Nes kommune er negativ til en økning i fartsgrensen. Kommunen viser til at forslaget er i strid med faglige råd og ikke i henhold til veiutforming og fartsgrensekriterier. Nes kommune reagerer dessuten på at høringsfristen er under én uke. Trygg Trafikk er sterkt kritisk både til forslaget og prosessen.

Vegvesenets faglige tilråding er å beholde fartsgrensen på 90 km/t.

– Vi er fortsatt bekymret over konsekvensene av å sette opp fartsgrensen til 100 km/t, skriver Vegvesenet.

  • E6 i Gudbrandsdalen, Hundorptunnelen og Teigkamptunnelen: Det blir skiltet opp fra 80 km/t til 90 km/t i tunnelene.

Politiet påpeker risikoen for frontkollisjoner i tunnelene og tilråder ikke 90-grense i tunnelene. Om fartsgrensen økes, mener politiet at det er en forutsetning at streknings-ATK videreføres. Trygg Trafikk er sterkt kritisk.

Vegvesenet påpeker at fartsgrensen i tunnelene er lavere enn på resten av strekningene fordi det er lavere veistandard i tunnelene. Blant annet mangler fysisk midtdeler.

Vegvesenet er også bekymret for akselerasjon- og retardasjonfeltene nord for Teigkamptunnelen. Disse er kun dimensjonert for 80 km/t og er kortere enn det som kreves for veier med 90-grense.

– Vi mener det er betydelig større risiko for at det kan skje alvorlige ulykker på denne strekningen dersom fartsgrensen økes, skriver Vegvesenet til departementet.

Økte fartsgrensen likevel

Samferdselsdepartementet har likevel besluttet å øke fartsgrensen på alle disse strekningene.

– Vi har fått beskjed om å skilte opp, og da har vi gjort det, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen til TV 2.

Hun vil ikke spekulere i Samferdselsdepartementets vurderinger i saken, men konstaterer at Vegvesenets faglige vurderinger ikke er lyttet til.

– Vår faglige vurdering og anbefaling til Samferdselsdepartementet var at de tre strekningene ikke burde skiltes opp. Hovedargumentet er knyttet til trafikksikkerhet, sier Ranes.

– Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er godt kjent og veldokumentert. Vi mener at med den kunnskapen og de konkrete vurderingene som ble gjort på disse konkrete strekningene, tilsa at vi ikke burde skilte opp. Risikoen for flere alvorlige ulykker var for stor, fortsetter Ranes.

Hun forklarer at sammenhengen mellom fart og ulykker er så sterk at det over tid er veldig stor sannsynlighet for at økt fart vil føre til flere alvorlige ulykker, også på disse strekningene.

Frykter flere ulykker

Det er en oppfatning Trygg Trafikk deler. De mener at å heve fartsgrensene er negativt for trafikksikkerheten.

– Strekningene er konstruert og utviklet for en lavere hastighet og det er ikke gjort noen sikkerhetstiltak for å bøte på fartsøkningen. Veistrekningene er smalere, de mangler midtdelere og de har av- og påkjøringsramper som ikke er konstruert for så høye hastigheter. I tillegg er to av strekningene i tunnel uten nødvendige nødutganger. Skulle det først skje en alvorlig ulykke i en tunnel, er katastrofepotensiale langt større enn på andre strekninger, sier kommunikasjonssjef Ingrid Trømborg.

– Frykter dere flere ulykker?

– Ja, det gjør vi. Forskningen viser en klar og entydig sammenheng mellom fart, ulykker og skader. Analyser viser at høy fart var en medvirkende årsak i mer enn 40 prosent av alle dødsulykker i Norge i perioden 2005 til 2018, sier hun.

Tre strekninger – tre begrunnelser

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) sier at hans departement jobber mye med å ha riktige fartsgrenser på veiene. Det handler både om at folk skal forstå og respektere fartsgrensene og at veiinvesteringene skal gi mest mulig samfunnsnytte.

Dale begrunner fartsøkningen på de tre strekningene på følgende måte:

  • E18 Vinterbro til Østfold grense: Her var det 80-grense tidligere.
  • E6 i Gudbrandsdalen: Det er 90-grense på hele veien bortsett fra i tunnelene. I tunnelene er det streknings-ATK.
  • E16 Kløfta-Kongsvinger: Dette er en fullt utbygd firefelts veiløsning som i utgangspunktet er trafikksikker.
SKAL EVALUERE TILTAKET: Trafikkminister Jon Georg Dale (Frp) mener det er forsvarlig å teste nye fartsgrenser på de tre omstridte strekningene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SKAL EVALUERE TILTAKET: Trafikkminister Jon Georg Dale (Frp) mener det er forsvarlig å teste nye fartsgrenser på de tre omstridte strekningene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– På disse tre veiene er det ulike begrunnelser for å teste ny fartsgrense. Vi mener det er nødvendig å få opp samfunnsnytten av investeringene som er gjort og at det er fornuftig å gjøre det i et slikt forsøk med følgeevaluering, sier Dale til TV 2.

Han understreker at forsøket skal evalueres etter ett og tre år, og holder muligheten åpen for at farten kan bli satt ned igjen etter evalueringen.

– Frykter dere ikke flere ulykker på disse strekningene?

– Vi er veldig oppmerksom på dette, men vi mener at det på disse tre strekningene er forsvarlig i lys av at det var tidligere 80-sone på den ene strekningen, det er streknings-ATK på den andre og midtdeler på den siste, svarer Dale.

SV: – Oppsiktsvekkende

Opposisjonen på Stortinget er betenkt over at samferdselsministeren ikke lytter til sin egen fagetat.

– Vi snakker her om en asfaltkåt og fartsglad statsråd som har fått med seg regjeringen på en del av sine drømmer, både når det gjelder motorveier og fart, sier Arne Nævra, SVs mann i Transport- og kommunikasjonskomiteen.

Saken handler både om trafikksikkerhet og energiforbruk, påpeker Nævra. Høyere fart krever mye høyere energiforbruk.

– Men det viktigste her er trafikksikkerheten. Før sa vi at fart dreper, og det samme gjelder i dag. Det finnes entydig statistikk på dette, så at en fagstatsråd går imot faglige råd er ganske oppsiktsvekkende, sier Nævra.

Føre var

Han trekker også fram regjeringens mål om å begrense bruken av streknings-ATK (automatisk trafikkontroll). Målet er nedfelt i Granavolden-plattformen. En TØI-rapport fra 2014 konkluderte med at streknings-ATK reduserer antall drepte og hardt skadde med mellom 49 prosent og 54 prosent.

– Med så entydige og sterke resultater er det nesten skremmende at regjeringen ikke tar inn over seg forskningsresultater og statistikk. Her bør man være føre var og ikke vente på at alvorlige ulykker skal skje, sier Nævra.

Arbeiderpartiets Ingalill Olsen konstaterer at fagetaten har best grunnlag for å vurdere riktig fartsgrense. Bengt Fasteraune fra Senterpartiet reagerer mest på prosessen i denne saken.

– Det at man regulerer fartsgrensene opp og ned kan være riktig, men å gå ut med en tidsfrist som er så kort at knapt noen får tid til å vurdere det, er veldig spesielt. Når det ble gjort midt oppi valgkampen og det ser ut som om det er noe de har bestemt seg for på forhånd, er det ikke heldig, sier Fasteraune til TV 2.

Risikoen dobles

Trygg Trafikk mener det er et udiskutabelt faktum at når gjennomsnittsfarten øker på en strekning, så søker ulykkesrisikoen.

– Hvis ulykken først er ute, bidrar den økte farten til at skadene blir mer alvorlig fordi kollisjonen blir kraftigere. Ved en «liten» fartsøkning fra 80 til 90 km/t dobles risikoen for å bli drept ved en møteulykke, sier Ingrid Trømborg.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook