Her er Skei Grandes plan for å gjenreise Venstre

FORNEBU (TV 2): Trine Skei Grande mener hele regjeringprosjektet trenger en restart, og vil endre måten regjeringen jobber på. Samtidig har hun planen klar for å gjenreise Venstre: «Gamlisene» skal få mindre makt.

Valget var et nederlag for Venstre, som fikk bare 3,9 prosent av stemmene. Nå rir lederdebatten partiet – men Trine Skei Grande ber om å tillit til å fortsette.

På Fornebu har partiet landskonferanse for å stake ut kursen mot 2021, og Skei Grande setter seg ned med TV 2 for å fortelle om hvordan partiet og regjeringsprosjektet skal gjenreises.

– Trenger en restart

Venstreleder Trine Skei Grande vil ha slutt på kranglingen mellom regjeringspartiene, og ber regjeringspartiene bygge hverandre gode.

– Hele regjeringsprosjektet hadde trengt en restart og en ny måte å jobbe på. Tanken om at alle partiene hele tiden skal markere sine egne standpunkt er med å slite på samarbeidet over tid og bildet vi skaper av hverandre, sier Skei Grande til TV 2

I helgen har hun samlet lokalpolitikerne til Venstre til konferanse, der de skal stake ut kursen for partiet fremover. Hun mener alle regjeringspartiene må bli flinkere til å fortelle om de store endringene de gjør í samfunnet.

– Av og til drukner dette i krangling mellom oss. Jeg mener vi bør profilere litt mindre på å krangle og litt mer på å jobbe sammen.

– Hvem har skylda?

– Jeg skal ikke fordele skyld. For å skape en krangel må det oftest to til. Jeg tror ikke vi krangler så mye om innhold, men mer med måten vi snakker om sakene og den retorikken vi bruker, sier hun.

Krasjer med KrF og Frp

Venstre-lederen tror velgerne misliker at de borgerlige partiene krangler.

– Vi har behov for å finne tilbake til den gløden vi så på Jeløya, der vi fikk mange viktige gjennomslag for Venstre på skole, næringsliv og de sakene vi får til sammen. Granavolden var veldig god på klima og miljø, sier Skei Grande.

– Hvorfor mangler gløden?

– Vi har hatt mange saker som har vært vanskelige. At vi fikk en bompengeavtale midt i innspurten av valgkampen synes mange i Venstre var demotiverende og feil energibruk, men så fikk vi en god avtale med gode gjennomslag. Men det var en alt for bråkete og dårlig prosess, mener partilederen.

– Hvem i regjeringen synes du det er vanskeligst å samarbeide med?

– Vi fordeler det godt. Vi har saker som vi krasjer sammen med både KrF og Frp på. Tonen mellom Venstre og Frp har vært dårlig i perioder, men det er en grunn til at vi er fire forskjellige partier, sier hun.

– Hvordan tror du velgerne reagerer på kranglingen?

– Det tror jeg ikke de liker.

Være et lag

I helgen har Venstres valgkomite startet samtaler med aktuelle kandidater til den nye ledelsen. Skei Grande ønsker gjenvalg.

– Stemningen er mye bedre enn det som formidles. Jeg skjønner frustrasjonen etter et dårlig valg. Mange synes de gjorde en god valgkamp og stor innsats, men ikke fikk uttelling for det. Det må vi ta på alvor, kanskje særlig jeg. Vi må samle oss som et lag. Min styrke er at jeg ganske god til å samle et lag, jeg har gjort det før. Det er ikke sånn at en person alene klarer en slik endring, sier hun.

– Frykter du at du får en motkandidat på landsmøtet?

– Det er en tenkt situasjon. Jeg skal gjøre jobben min så godt jeg kan. Det jeg er opptatt av er å lede partiet. Nå trenger vi å sette i gang prosesser for å utvikle politikken. Det som er soleklart er at det er mange som vil være med på den jobben, sier Skei Grande.

«Gamlisene» i partiet skal få mindre makt og de unge skal få et større ansvar for å utforme politikk, sier Venstre-lederen.

I tillegg skal regjering- og stortingsgruppa reise mer og de folkevalgte skal få en mentor.

– En som dere kan ringe til, når noen har vært skikkelig kjip. En dere kan snakke med de nettene der ordføreren har vist at han kan alle hersketeknikker i boken, sier Skei Grande.

Grønn bølge

At den grønne og liberale bølgen skal nå Norge, er Skei Grandes drøm. Hun mener Venstre må bli bedre til å fortelle hva klimapolitikken betyr for folk.

– Det er nok frihetselskende folk til å ønske liberal politikk i Norge også. Det var en varsko da jeg så hvordan skolevalget og hvordan de gir støtte til Venstres tanker. Det vi ser er at vi har veldig stor oppslutning blant ungdom. Åtte prosent i TV 2s tall under 30, mens det bare er to prosent over 60. Organisasjonen gjenspeiler ikke det, så vi skal mobilisere flere ungdommer som skal utforme hva som er Venstres politikk og løsningene i fremtiden, sier partilederen.

– Vi er i et samarbeid som er krevende, og har en utfordring med at den grønne bølgen ikke har kommet til Norge. Det var en bølge for antimiljø og antiklimasamarbeid.

– Hvem sin feil er det at denne grønne bølgen ikke er kommet?

– Det er i hvert fall ikke velgerne sin skyld. Vi må gjøre en bedre jobb for å vise velgerne en liberal og grønn politikk, sier Skei Grande.

– Er det vanskelig å fremstå som en regjering som satser på miljø når du samarbeider med Frp, hvor det er personer som sier de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

– Nå tror jeg ikke det er igjen så mange av dem i Fremskrittspartiet. De fleste har akseptert at det er en utfordring og at føre-var-prinsippet skal gjelde. Frp har kjempet sammen med oss i arbeidet for plast og dyrevelferd, og klassiske verdiene som ligger der. Kanskje vi skal fokusere på det vi får til sammen, enn å forholde oss til en debatt hvor det bare er Carl I. Hagen som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

Erna Solberg gjestet Venstres landskonferanse. Foto: Mads Fremstad/ TV 2
Erna Solberg gjestet Venstres landskonferanse. Foto: Mads Fremstad/ TV 2

Solberg: – Hvetebrødsdagene er over

Statsminister Erna Solberg mener hvetebrødsdagene til den borgerlige regjeringen er over, seks år etter at hun overtok regjeringsmakten.

– Jeg mener vi kunne kranglet mindre, men vi har gjort det bedre i det siste. Vi må tåle uenigheter og at vi markerer ulike saker, men så skal vi finne gode kompromisser. Hvetebrødsdagene er nok over, men den gode, lange kjærligheten skal vi dyrke likevel, sier Solberg til TV 2.

Solberg advarer mot alternativet til dagens regjering.

– Jeg mener det er et alternativ vi ikke ser konsekvensene av. Mange av partiene er EØS-motstandere, det er mange som er proteksjonistiske i sin natur og ikke forstår det internasjonale samarbeidet. Men først og fremst så fremstår det som et alternativ som har omstillingsvegring i en tid hvor verden forandrer seg, sier statsministeren.