Oslo  20131126.
Morgenstemning med en kaldere årstid i vente tirsdag morgen i Bjørvika.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Oppegård  20190623.
Mange hadde møtt opp til Sankthansfeiring på Hvervenbukta søndag kveld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Vil finne ut om nordmenn vil ha sommertid eller vintertid

Natt til søndag skal klokken stilles én time tilbake. Ordningen med sommertid og vintertid står i fare for å bli skrotet, men først ønsker forskere å kartlegge hva nordmenn ønsker å beholde.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Natt til søndag stiller Norge og 70 andre land klokken én time tilbake.

Skiftet betyr en ekstra time på øyet i sengen søndag. I tillegg vil det være lysere når du skal på jobb om morgenen, og mørkere når du skal hjem på kvelden.

Ordningen med sommertid og vintertid er mye omdiskutert, og risikerer å bli skrotet av EU.

Men før norske myndigheter tar standpunkt i saken, håper forskere å kartlegge om nordmenn helst ønsker sommertid eller vintertid året rundt.

– Delte meninger

Det er en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen som nå ønsker å undersøke hvordan nordmenn stiller seg til ordningen.

– Vi vet at meningene er delte. Mange er forbannet over forslaget om å avvikle sommertid, mens andre synes det er kjempebra. Nå vil vi vite hva flertallet mener, sier professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen til NTB.

Bjorvatn leder Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og er ansvarlig for undersøkelsen. Han håper så mange som mulig vil gå inn på lenken www.sovno.no for å si sin mening.

– Vi håper at mer enn 20.000 nordmenn besvarer undersøkelsen. Jo flere svar, jo lettere blir det å konkludere når det gjelder hva nordmenn mener, sier Bjorvatn.

Da EU gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2018, svarte 84 prosent at de ønsket å skrote sommertiden.

  • Natt til søndag 27. oktober må du stille klokken en time tilbake.
  • En ordning med å stille klokken en time fram om våren og en time tilbake på høsten igjen. I Norge blir dette ofte kalt sommertid og vintertid. Det er vintertiden som regnes som normaltid.
  • Norsk normaltid ligger én time foran universaltid. Ved overgang til sommertid blir norsk tid liggende to timer foran universaltid.
  • I dag benytter 76 av verdens land systemet med sommertid, det vil si mindre enn 40 prosent av verdens land.
  • Mer enn 140 land har på et eller annet tidspunkt brukt sommertid. Rundt halvparten har avviklet ordningen.
  • EU-kommisjonen foreslo i fjor høst å slutte med sommertid, saken er ennå ikke ferdig behandlet. Det er ventet at Norge vil følge etter dersom EU kutter sommertiden. En eventuell endring vil trolig skje i 2021.
  • Siden hvert medlemsland kan få bestemme om de vil fortsette med sommertid eller ikke, kan forslaget innebære økte tidsforskjeller i Europa.
  • Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959–1965 og så hvert år siden 1980.
  • En god huskeregel for hvilken vei klokken skal stilles, er å tenke at man om våren ser fram til sommeren og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren og stiller klokken tilbake.
    Kilder: Nærings- og fiskeridepartementet og timeanddate.no og Nasjonalt kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

A- eller B-mennesker

Et av de første spørsmålene i undersøkelsen tar utgangspunkt i at ordningen opphører og ber deltakere om å svare på om man foretrekker vintertid eller sommertid året rundt.

Deretter retter flere spørsmål mot å kartlegge nordmenns søvnvaner.

De som svarer, vil få en automatisk tilbakemelding om de faller inn under gruppen A- eller B-mennesker. Om det er noen forskjell i preferanser mellom de to gruppene, er en av tingene forskerne vil undersøke.

Forskerne er også spente på om undersøkelsen kan avdekke geografiske forskjeller.

– Det er jo stor forskjell på når solen står opp om morgenen og når den går ned om kvelden avhengig av hvor du bor i landet. Mellom for eksempel Øst-Finnmark og Bergen kan det jo være mange timer forskjell avhengig av årstid, og også mellom Oslo og Bergen er det nærmere en halvtimes forskjell. Dette kan godt ha betydning for hva man foretrekker av sommertid eller vintertid, men dette er ikke tidligere undersøkt, sier Bjorvatn.

Uheldig effekter på helsen

Ordningen har vært begrunnet med å få lengre og lysere kvelder om sommeren, samt energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen.

Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

På den andre siden er det dokumentert at det å kappe en time søvn om våren når vi går til sommertid, kan ha uheldige effekter på helsen. På verdensbasis går både antall hjerteinfarkt, psykiatriske innleggelser og trafikkuhell opp dagen etter.

Avventer EU

Forskergruppen mener undersøkelsen vil gi nyttige svar som kan brukes når myndighetene skal ta stilling til om Norge skal fortsette eller slutte med å veksle mellom sommer- og vintertid.

Norges tidsminister, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), har også varslet at regjeringen vil sende spørsmålet ut på høring.

Han sier norske myndigheter nå avventer behandlingen i EU. EU-kommisjonen har foreslått å gå bort fra ordningen, og det pågår for tiden diskusjoner i rådet om saken.

Målet er at EU-landene skal bli enige i begynnelsen av desember. Siden hvert medlemsland kan få bestemme om de vil fortsette med sommertid eller ikke, kan forslaget innebære økte tidsforskjeller i Europa.

Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980, samt i noen perioder tidligere.