Blant reformene som ble vedtatt, er et lønnskutt på 50 prosent for nåværende og tidligere parlamentarikere og ministre, samt at de går tilbake på planene om å øke skatter og avgifter.

På en pressekonferanse mandag sa statsminister Saad Hariri at reformene er en seier for demonstrantene.

– Disse avgjørelsene er ikke ment som en hestehandel. De er ikke et forsøk på å be dere om å slutte å vise sinnet deres. Bevegelsen deres førte til beslutningene som dere ser i dag, sa statsministeren.

– Reformene er ikke nok

Men det var ikke nok til å stagge demonstrantene, som fortsetter protestaksjonene. Mandag kveld samlet hundrevis av demonstranter samlet seg utenfor regjeringskontorene i Beirut og gjentok kravet om at regjeringen må gå.

– Regjeringens løfter er ikke annet enn en liten dose smertestillende, sa en av demonstrantene.

Demonstrentene sperrer hovedveiene rundt Beirut med brennende bildekk, og skoler, banker og mange butikker og kontorer holdt stengt.

«Baby shark»

Likevel er det en hendelse fra demonstrasjonene lørdag, som har vekket mye oppmerksomhet i medier verden over. Eliane Jabbour kjørte gjennom Beirut med sin 15 måneder gamle sønn i bilen. Plutselig befant de seg midt i mengden av ropende demonstranter.

Den lille gutten ble redd, og Jabbour åpnet et vindu og ba dem være litt roligere. Da begynte det som siden har blitt en viralvideo verden over:

Demonstrantene begynte å synge den populære barnesangen «Baby shark» til gutten.

Jabbour filmet hendelsen og lastet den opp på Facebook. Der gikk den umiddelbart viralt så fort at faren til gutten så videoen før ektefellen hadde rukket å fortelle ham om det.

Selv om gutten ser litt forvirret ut på videoen, forteller moren at han elsker sangen, og at han ler hver gang han ser viralvideoen.

Demonstrerer mot økte skatter

Demonstrasjonene startet i forrige uke i protest mot økte skatter, inkludert en avgift for å ringe over internett på gratis samtaletjenester som Whatsapp.

Demonstrasjonene vokste seg så store at de truet med å velte hele samlingsregjeringen.

Hariri sier at han støtter demonstrantenes krav om nyvalg.

Fakta om uroen i Libanon

  • Sunnimuslimen og milliardæren Saad Hariri (49) har siden januar 2019 ledet en samlingsregjering med 30 statsråder der de fleste av Libanons partier er representert.
  • Regjeringen så dagens lys åtte måneder etter valget i landet, der den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen gikk seirende ut.
  • Valget på ny nasjonalforsamling i mai 2018 var det første på ni år i Libanon.
  • I henhold til Libanons maktfordelingsprinsipp skal presidenten være kristen, statsministeren sunnimuslim og nasjonalforsamlingslederen sjiamuslim. Plassene i nasjonalforsamlingen skal deles likt mellom kristne og muslimer.
  • Krigen i Syria har skapt store problemer for Libanon, der hver sjette innbygger er syrisk krigsflyktning. Landet var fra før hjem for mange palestinske flyktninger.
  • Libanon sliter med stor gjeld og stort budsjettunderskudd, høy arbeidsledighet og omfattende korrupsjon.
  • Under Pariskonferansen i april 2018 fikk landet tilsagn om rundt 100 milliarder kroner i bistand de kommende årene for å møte de vanskene flyktningkrisen har skapt.
  • Giverne stiller imidlertid krav om omfattende budsjettkutt og reformer.
  • Forslag om kutt i offentlige lønninger, pensjoner og velferdsordninger har møtt stor motstand og resultert i demonstrasjoner og opptøyer. (NTB)

– Vi har hørt dere. Hvis dere krever nyvalg, blir det kun avgjort av deres stemme. Jeg, Saad Hariri, støtter dere i kravet, sier han.

I fjor holdt Libanon sitt første valg på ny nasjonalforsamling på ni år, men det førte ikke til store endringer i det sterkt splittede landet. Hariri fikk fortsette som statsminister, og det tok over åtte måneder før han greide å danne en samlingsregjering.

Økonomisk kollaps

Libanon står på randen av økonomisk kollaps og sliter med skyhøy utenlandsgjeld og budsjettunderskudd.

Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og giverland lovet i fjor 100 milliarder kroner i lån og støtte, men krever omfattende sparetiltak og reformer for å bidra.

Regjeringens sparetiltak møter imidlertid stor motstand i folket.

Hariri åpner også for å selge unna offentlige virksomheter for på den måten å spe på en slunken statskasse.