sterke bilder:

Elin gikk til gynekologen – måtte amputere beinet

Etter en helt ordinær gynekologisk undersøkelse, endte Elin opp med å måtte amputere ett bein og står også i fare for å miste det andre. – Det er helt uvirkelig, sier hun.

Elin Bjerke Halvorsen (52) har alltid hatt store menstruasjonssmerter. Men i sommer bestemte hun seg for å ta en sjekk for å se om alt var som det skulle, da hun hadde blødd 90 dager i strekk.

Hun tok kontakt med gynekologisk avdeling ved sykehuset i Vestfold og fikk time torsdag 29. august.

Det er en dag hun aldri kommer til å glemme.

Intense smerter

52-åringen har tatt mange gynekologiske undersøkelser i livet, men denne rutineundersøkelsen gjorde mer vondt enn hun noen gang har opplevd før.

Etter undersøkelsen, hvor det også ble tatt en vevsprøve, økte også smertene bare på.

– Det kjentes ut som om de hadde lagt igjen en hjulvisp oppi der, som borret seg stadig lengre inn. Det var forferdelig, sier hun til TV 2.

Da smertene bare fortsatte å øke, ringte hun gynekologisk avdeling dagen etter. Her fikk hun beskjed om at det var vanlig med slike smerter i etterkant av denne typen undersøkelser.

To dager etter hadde Elin så vondt at hun måtte gå krokbøyd, deretter fikk hun også feber.

– Hun tåler mye smerte. Jeg hadde gått i bakken for lenge siden. Det var forferdelig å se henne ha så vondt, så denne søndagen forsøkte jeg å få henne til å kontakte legevakten. Men hun insisterte på å vente til mandag, da gynekologene hadde sagt at dette var normalt, sier Elins ektemann, Rune Halvorsen (49).

Først begynte Elins bein å bli svarte på tærne. Foto: Privat
Først begynte Elins bein å bli svarte på tærne. Foto: Privat

Kritisk situasjon

Da det hadde gått fem dager siden den gynekologiske undersøkelsen, klarte hun ikke mer. Elin oppsøkte fastlegen, hvor hun fikk morfin og ble sendt hjem igjen.

Det var først dagen etter at alle alarmklokkene begynte å ringe.

Onsdag 4. september møtte Elin opp hos fastlegen, hun hadde da 125 i puls og en CRP på 364 - som normalt skal ligge under 10. Dermed ble hun sporenstreks sendt i ambulanse til sykehuset.

– Først da skjønte vi at situasjonen var svært alvorlig. De tok masse prøver og fortalte meg at jeg hadde fått blodforgiftning, sier Elin og rister på hodet.

Blodforgiftning er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus. Rundt 4000 dør årlig av dette her til lands.

Samme natt ble Elin hasteoperert.

Blodforgiftning

  • Blodforgiftning, eller sepsis, er en av de vanligste dødsårsakene på norske sykehus.
  • Sepsis er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke.
  • På verdensbasis rammer det 30 millioner mennesker hvert år.
  • Mellom seks og ti millioner mennesker dør av dette årlig.
  • Blodforgiftning er årsak til 8-12 av 1000 sykehusopphold.
  • Det er rundt 7000 tilfeller årlig i Norge, hvorav rundt 4000 dør.
  • Skyldes en bakterieinfeksjon og en betennelsesreaksjon som spres i blodet til mange organer samtidig. Utløsende årsak er ofte en avgrenset infeksjon, for eksempel lungebetennelse, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon eller andre infeksjoner.
  • Noen kan utvikle sepsis i forbindelse med kirurgisk behandling.
  • En studie ved norske sykehus viste at sepsis for sjelden blir gjenkjent i en tidlig fase.
  • Dette øker faren for at pasienter blir alvorlig syke.
  • Jo raskere pasienten får behandling, jo større er sjansen for å redde organfunksjoner og liv.
  • Hvert minutt teller i behandlingen av sepsis, jo fortere du får behandling, jo bedre er utfallet.

Kilde: Norsk Helseinformatikk (NHI)

En byll i livmoren hadde da vokst til størrelse med en tennisball.

Da hun var ferdig med operasjonen, kunne Rune puste lettet ut. Trodde han.

Kroppen gikk i sjokk

Da Elin våknet opp igjen, gikk situasjonen fra å være alvorlig til å bli kritisk.

Hun gikk i sjokk og det sto om livet da flere av organene hennes sviktet i tur og orden. Lungene kollapset og nyrene sviktet.

– Jeg fikk beskjed om at situasjonen hennes var livstruende. Hun hadde bursdag, og skulle fylle 52 år, få dager etter. Istedenfor å planlegge bursdagen, begynte jeg å tenke på om jeg måtte organisere begravelsen hennes, sier Rune med tårer i øynene mens han tar forsiktig Elins hånd i sin.

Før det døde vevet spiste seg innover stadig større del av beina.
Før det døde vevet spiste seg innover stadig større del av beina. Foto: Privat

De neste dagene stabiliserte Elins organer seg og ekteparet kunne nok en gang puste ut.

Men da begynte armene og beina hennes å få en nyanse av en blå-svart farge.

Den livstruende blodforgiftningen hadde gjort at vevet i armer og bein ikke hadde fått nok oksygen og døde. For hver dag som gikk ble stadig flere tær, og etterhvert hele foten, svart.

– Jeg turte knapt å lette på dynen for å se på de kullsvarte beina mine. Det var helt forferdelig, sier Elin og grøsser.

Fortvilelse og sinne

Legene kjempet lenge for å redde beina og Elin tviholdt seg til håpet.

Men 11. oktober kom legene inn på rom 52 på kirurgisk avdeling og sa ordene hun ikke ville høre. De ble nødt til å amputere høyre bein midt på leggen.

– Da kom tårene. Fortvilelsen, sinnet og oppgittheten. Hvorfor? Hvordan kunne en gynekologisk undersøkelse ende med amputasjon, spør Elin seg i sykesengen.

Hun føler ikke at hun har fått klare svar fra legene. I syv uker har hun ligget lenket til sykesengen, uten å vite helt hva som kommer til å skje. Hvordan livet kommer til å bli.

Til slutt måtte legene amputere det ene beinet, Foto: Privat
Til slutt måtte legene amputere det ene beinet, Foto: Privat

– En gynekolog kom inn på rommet mitt og forklarte at den gynekologiske undersøkelsen utløste en infeksjon, som gjorde at jeg fikk blodforgifting. Bortsett fra det har jeg fått svært lite informasjon, sier Elin.

– Helt uvirkelig

Men Elins mareritt er langt fra over. Mens høyre bein er amputert, er det venstre beinet fortsatt helt blå-svart på grunn av det døde vevet.

Legene har sagt at det er 1 prosent sjanse for at hun får beholde dette beinet.

– Jeg vet at en prosent er en latterlig lav sjanse. Men jeg er nødt til å leve i håpet. Mister jeg det beinet også, kommer det til å tippe over for meg. Jeg tør ikke tenke på hvordan livet kommer til å bli, om jeg mister begge beina, sier hun mens tårene triller nedover kinnet.

52-åringen klarer ikke å la være å tenke på hvor meningsløst det hele er.

– At jeg kunne ende opp her med amputert bein etter en ordinær gynekologisk undersøkelse, er helt uvirkelig. Jeg kommer aldri til å sette meg i en gynekologstol igjen, det er i alle fall helt sikkert, sier Elin.

Fra undersøkelse til amputasjon

Avdelingssjef Rune Sandbu for kreft- og kirurgiavdelingen ved Sykehuset i Vestfold HF, som også har fagområde gynekologi, forklarer hvordan en pasient kan ende med amputasjon etter en vanlig gynekologundersøkelse.

Sandbu presiserer at han uttaler seg generelt, fordi han ikke kan diskutere en konkret pasients pågående behandlingsløp.

Elins høyre bein ble amputert like under kneet. Foto: Privat
Elins høyre bein ble amputert like under kneet. Foto: Privat

– Under en gynekologisk undersøkelse tar man prøver fra kvinnens underliv. Dette er ikke et sterilt miljø. Selv om vi bruker sterile instrumenter, kan en slik undersøkelse i sjeldne tilfeller gi en infeksjon. Oftest er slike infeksjoner begrenset, men noen ganger kan disse infeksjonene bli mer omfattende og gi blodforgiftning, sier Sandbu.

En blodforgiftning rammer alle kroppens organer, pasienten kan da også få en multiorgansvikt som rammer hjerne, hjerte, blodsirkulasjon, lunge og nyrer.

Når det inntreffer er pasienten i en livstruende tilstand.

– Da handler det om, så raskt som mulig, å skjønne at det nettopp er blodforgiftning det er snakk om. I en tidlig fase kan symptomene på blodforgiftning være ganske diffuse og vanskelig å tolke. Jo fortere vi skjønner det og jo raskere får vi gitt pasienten antibiotika, jo større sjanse har vi for å redde pasienten, sier Sandbu.

Verste tilfelle de har sett

Når en pasient har blodforgiftning og multiorgansvikt klarer ikke kroppen å ta opp oksygen. Legene prøver da å støtte lungefunksjonen ved å legge pasienten i respirator.

– Hos de riktig syke klarer ikke hjertet å holde oppe sirkulasjonen i hele kroppen. Da prioriterer kroppen de viktigste organene: hjerne, hjerte, lunge og nyrer. Mens de minst vitale organene, som fingre og tær, kan bli varig svekket på grunn av at vevet dør, sier Sandbu.

Nå gjenstår det å se om legene klare å redde Elins venstre bein. Foto: Privat
Nå gjenstår det å se om legene klare å redde Elins venstre bein. Foto: Privat

– Så det du sier er at det er fullt mulig at en pasient kan ende med amputasjon av ett bein etter en gynekologisk undersøkelse?

– Ja, det er tenkbart at det kan skje, men uhyre sjeldent. Vi har ikke sett at det har endt så ille tidligere, sier Sandbu.

Sykehusene bryter regelverket

De siste årene er det blitt rapportert om flere hendelser om alvorlige infeksjoner i forbindelse med blodforgiftning ved norske sykehus, der det ble påvist manglende rutiner og kompetanse.

Statens helsetilsyn gjennomførte derfor i 2016 til 2018 tilsyn med behandlingen av blodforgiftning ved 24 akuttmottak her til lands.

Tilsynet viste at alle akuttmottakene brøt regelverket og hadde mangelfull pasientsikkerhet i tilfeller hvor det var snakk om blodforgiftning.

Ingen av sykehusene i undersøkelsen nådde heller målsetningen om å gi antibiotika intravenøst innen 60 minutter etter pasienten ankom sykehuset.

Fjorten måneder etter tilsynet ble gjennomført viste Helsetilsynets rapport, i mai i år, at litt over 60 prosent av sykehusene fortsatt ikke har tilfredsstillende resultater på dette området.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet uttalte da at dette er langt fra godt nok.

Globalt er også byrden med blodforgiftning så stor at Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok en resolusjon mot blodforgiftning eller sepsis i 2017.

Selv om medlemslandene bes om å etablere gode strategier for å forebygge, diagnostisere og behandle blodforgiftning, er tematikken nærmest fraværende i helsedebatten her til lands.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook