TOM STOL: Da Liu Xiaobo skulle motta Nobels fredspris i 2010, satt han fengslet i Kina. Dermed ble fredsprismedaljen plassert i en tom stol mellom komiteleder Thorbjørn Jagland og komitemedlem Kaci Kullman Five.
TOM STOL: Da Liu Xiaobo skulle motta Nobels fredspris i 2010, satt han fengslet i Kina. Dermed ble fredsprismedaljen plassert i en tom stol mellom komiteleder Thorbjørn Jagland og komitemedlem Kaci Kullman Five. Foto: John McConnico / AP

nobels fredspris:

Dette er øyeblikkene ekspertene husker best

Det har vært mange spesielle utdelinger og taler i Nobels fredspris' lange historie. Dette er øyeblikkene ekspertene husker best.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nobels fredspris har blitt delt ut til en rekke store navn i den moderne verdenhistorien.

Den aller første fredsprisen ble delt ut i desember 1901, og prisen har siden vært delt ut hvert år med enkelte unntak.

Vi har spurt tre eksperter om hvilke øyeblikk de husker best fra utdelingene i nyere tid.

Medaljen i en tom stol

Selve prisutdelingen skjer hvert år på Alfred Nobels dødsdag den 10. desember, mens kunngjøringen normalt skjer en gang i begynnelsen av oktober. Seremonien har siden 1990 foregått i Oslo rådhus.

– Mange av seremoniene i Rådhuset har vært veldig sterke, sier Toril Rokseth, som er programsjef ved Nobels fredssenter.

– Da fredsprismedaljen til Liu Xiaobo i 2010 ble plassert i en tom stol, fordi han satt fengslet i Kina, var det et av de mest spesielle øyeblikkene, sier Rokseth.

Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen for hans «lange og ikke-voldelige kamp for fundamentale menneskerettigheter i Kina». Utdelingen førte til et dårlig forhold mellom Norge og Kina i mange år.

Nobelprisvinneren døde av kreft i 2017.

IN ABSENTIA: Nobelkomiteleder Thorbjørn Jagland legger nobelprismedaljen på plass i den tomme stolen. I bakgrunnen er et bilde av Liu Xiaobo, som satt fengslet i Kina under utdelingen.
IN ABSENTIA: Nobelkomiteleder Thorbjørn Jagland legger nobelprismedaljen på plass i den tomme stolen. I bakgrunnen er et bilde av Liu Xiaobo, som satt fengslet i Kina under utdelingen. Foto: Heiko Junge / AP

– Gjorde sterkt inntrykk

Rokseth trekker også frem da Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi vant Nobels fredspris i 2014, for sin «kamp mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse».

Programsjefen forteller om den gangen Malala og Satyarthi kom til Nobels Fredssenter for å åpne utstillingen senteret hadde laget om dem.

– Det er noe vi kommer til å huske lenge. I en vakker monter hadde vi stilt ut skoleuniformen Malala hadde på seg da hun ble skutt. Denne hadde vi lånt av familien, men å se hennes reaksjon da hun så den der i utstillingen, gjorde et sterkt inntrykk på alle sammen, sier Rokseth.

KJEMPET FOR BARN OG UNGDOM: Fredsprisvinnerne Malala Yousafzai (t.v.) og Kailash Satyarthi mottok fredsprisen i Oslo Rådhus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KJEMPET FOR BARN OG UNGDOM: Fredsprisvinnerne Malala Yousafzai (t.v.) og Kailash Satyarthi mottok fredsprisen i Oslo Rådhus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Sverre Lodgaard, har opplevd mange gode fredspristaler, og synes det er vanskelig å velge ut én.

– Jeg har hørt mange sterke taler. Men om jeg skal trekke frem én, er det den som Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk holdt etter å ha vunnet i 1993. Det var en sterk og riktig tildeling, og et stort øyeblikk blant mange, sier Lodgaard.

Mandela og de Klerk mottok prisen for sitt «arbeid for fredelig avvikling av apartheidregimet, og for å legge grunnlaget for et nytt, demokratisk Sør-Afrika».

VANT FREDSPRISEN: Nelson Mandela og Frederik William de Klerk.
VANT FREDSPRISEN: Nelson Mandela og Frederik William de Klerk. Foto: Jon Eeg / AP

– Komiteen konstruerte gruppe

Henrik Urdal, som er direktør i Peace Research Institute Oslo (PRIO), minnes kunngjøringen av nobelprisvinnerne i 2015 som ekstra spesiell. Da vant den såkalte «tunisiske kvartetten for nasjonal dialog», for «dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011».

– Det var ingen som så den prisen komme. Ingen hadde hørt om dem, og jeg var helt uforberedt på det selv. Det var også en gruppe som var oppkonstruert av Nobelkomiteen, ettersom fire ulike organisasjoner ikke kan motta prisen på likt. Det er bare lov med tre i samme pris, sier Urdal.

Dermed konstruerte Nobelkomiteen ifølge Urdal en slags sammenslått gruppe, som altså fikk navnet Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog. Urdal berømmer komiteen for valget de tok.

– Det var en viktig og god pris, som illustrerte at komiteen både kan overraske og identifisere kandidater som kan bety noe for viktige prosesser.

OVERRASKET: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog vant fredsprisen.
OVERRASKET: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog vant fredsprisen. Foto: Odd Andersen / AFP

Urdal vil også understreke at fjorårets pris, som gikk til Denis Mukwege og Nadia Murad for «deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter», var et svært godt valg.

– Det var en veldig viktig pris. Jeg synes komiteen generelt har vært gode de siste årene.