Tyrkias MILITÆROFFENSIV i Syria:

– Har presset på i lang tid

BOMBING: Røyk stiger fra den syriske grensebyen Ras al-Ain etter onsdagens bombinger.
BOMBING: Røyk stiger fra den syriske grensebyen Ras al-Ain etter onsdagens bombinger. Foto: Stringer / NTB scanpix
Dette er noen av de mest sentrale punktene i konflikten som nå har eskalert der Tyrkia, Syria og kurdiske militsgrupper er sentrale.

Da Tyrkia onsdag kveld rykket inn i Syria med bakkestyrker er det flere sentrale temaer som ligger til grunn.

– Konflikten strekker seg tilbake til første verdenskrig og hvordan nasjonene ble tegnet opp, og det osmanske riket ble delt opp, sier journalist og Tyrkia-kjenner, Fredrik Drevon til TV 2.

For Tyrkia er det blant annet trusselen fra kurdiske militsgrupper, håndtering av syriske flyktninger og økonomi viktige punkter.

Fakta om kurdere i Syria:

  • I Syria bor det om lag to millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia.
  • Kurderne i Syria sluttet seg tidlig til opprøret mot president Bashar al-Assad.
  • I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre og ansvar for å bekjempe andre opprørsgrupper.
  • Partiet for en demokratisk union (PYD) og deres YPG-milits har kontrollert de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia.
  • I mars 2016 proklamerte kurderne Rojava som en autonom, føderal region, noe både myndighetene og opposisjonen i Syria protesterer mot. Det samme gjør USA og Tyrkia.
  • Våren 2018 erobret tyrkiske soldater og allierte syriske opprørere byen Afrin fra kurderne.
  • YPG har fått amerikansk støtte i kampen mot IS, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekning av de 2000 amerikanske soldatene i området.
  • YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia. Et stort antall PKK-soldater kjemper i YPGs rekker.

– Tyrkia ønsker å ha et bufferområde mot Syria, og kunne ha sikkerhet mot det de mener er en terrorgruppe i PKK, og deres tilknyttede milits YPG, som er en del av koalisjonen SDF, sier Fredrik Devon.

Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole sier at en sikkerhetssone har vært et viktig holdepunkt for Tyrkia i flere år.

– Tyrkia har presset på i lang tid for å etablere en sikkerhetssone langs grensen sin i syd. Det begrunner de med at de har et sikkerhetsbehov hvor da kurderne i Tyrkia har en link til kurderne i Syria, som er oppfattet som en terrororganisasjon, sier Slensvik.

GRENSE: Det er i de nordlige områdene i Syria tyrkiske myndigheter har gått inn i. Tyrkia ønsker å opprette en sikkerhetskorridor langs grensen. Her er grenseområdet i Akcakale.
GRENSE: Det er i de nordlige områdene i Syria tyrkiske myndigheter har gått inn i. Tyrkia ønsker å opprette en sikkerhetskorridor langs grensen. Her er grenseområdet i Akcakale. Foto: Lefteris Pitarakis / NTB scanpix

Flyktningsituasjonen

Siden krigen i Syria kom som en forlengelse av opprøret mot Baath-regimet og president Bashar al-Assad i 2011, har millioner blitt drevet på flukt.

Tidligere i høst truet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan med å «åpne portene» til Europa for syriske flyktninger i Tyrkia. Totalt er det over fire millioner flyktninger i Tyrkia, og over 3,6 millioner av dem har flyktet fra krigen i Syria.

– For tre år siden lovet den tyrkiske regjeringen å gi disse gratis bolig i Tyrkia. Nå er den planen endret fordi de ikke klarer å integrere dem i Tyrkia. Tyrkia er et veldig homogent land som er dårlig på å integrerer ulike etnisiteter, så nå er planen å skyve 22 millioner til denne korridoren, sier Slensvik.

FLYKTNINGER: Tyrkia har som mål å opprette flerefoldige byer og landsbyer i grensekorridoren mellom Tyrkia og Syria. Dit skal alle flyktningene fra Syria-krigen som er i Tyrkia flyttes.
FLYKTNINGER: Tyrkia har som mål å opprette flerefoldige byer og landsbyer i grensekorridoren mellom Tyrkia og Syria. Dit skal alle flyktningene fra Syria-krigen som er i Tyrkia flyttes. Foto: Lefteris Pitarakis / NTB scanpix

«Sikkerhetskorridor»

Denne sikkerhetskorridoren skal ikke bare huse millioner av folk og være en barrière mellom Tyrkia og Syria. Drevon forklarer at tanken bak også er at den skal være et drivhjul for tyrkisk økonomi.

– Med dette ønsker Tyrkia å sette fart på sin egen økonomi ved å styrke byggsektoren. Tyrkia planlegger flere store byggeprosjekter i denne sikkerhetskorridoren. 27. september la statlige medier i Tyrkia frem konkrete planer for hva landet ønsker å bygge der. Det er snakk om 140 landsbyer og ti byer i første omgang, sier Drevon.

Drevon sier at prisanslaget foreløpig ligger på 250 milliarder kroner, men at det selvfølgelig må tas med en klype salt siden dette er et foreløpig estimat.

Tyrkia-eksperten sier videre at det blir viktig for Erdogan å få resten av verden med seg på dette prosjektet også i tiden fremover.

– Det viktigste for Erdogan nå er å oppnå internasjonal konsensus for sitt prosjekt, og prøve å få penger av EU til å bygge disse byene og landsbyene. EU sier derimot klart og tydelig at de ikke vil betale for Erdagons byer i Syria, mens Trump sin Syria-politikk skifter fra dag til dag, sier Drevon.

STØTTE: Tyrkia og Erdogan er avhengig av økonomisk støtte for å få fullført planene om en grensekorridor som skal huse syriske flyktninger. Foto: NTB scanpix
STØTTE: Tyrkia og Erdogan er avhengig av økonomisk støtte for å få fullført planene om en grensekorridor som skal huse syriske flyktninger. Foto: NTB scanpix

Hvorfor nå?

Men hvorfor skjer denne militære fremmasjoen akkurat nå? Jo, ifølge Drevon har det å gjøre med at Tyrkia har opparbeidet seg stor støtte til å gjennomføre fremrykkingen.

– Denne militæraksjonen har bred støtte i Tyrkia, og vi ser jo nå at selv om Trump har sendt ut ulike beskjeder, så virker det som at Trump, Putin og Nato med Jens Stoltenberg har gitt sin velsignelse til denne aksjonen, sier Drevon.

Erdogan skrev onsdag på Twitter at målet med operasjonen er å ta tilbake regionen fra terroristenes klør.

– Vårt mål er å ødelegge terrorkorridoren som er forsøkt opprettet langs vår sørlige grense og bringe fred til regionen, skriver den tyrkiske presidenten på Twitter.

Han bekreftet også at målet er å etablere en trygg sone.

– Takket være den trygge sonen vi vil etablere, vil vi sørge for at de syriske flyktningene kommer tilbake til sine land. Vi vil beskytte den territoriale integriteten til Syria og frigjøre befolkningen i regionen fra terrorens klør.

BOMBET: Kobanî var sentrum for heftige krigshandlinger i 2014 under krigen i Syria. Byen ble et symbol på krigens vendepunkt da ISIS aldri klarte å innta byen.
BOMBET: Kobanî var sentrum for heftige krigshandlinger i 2014 under krigen i Syria. Byen ble et symbol på krigens vendepunkt da ISIS aldri klarte å innta byen. Foto: Vadim Ghirda / NTB scanpix

Kobanî

Byen Kobanî, eller Ayn al-Arab som ligger nord i Syria har blitt et symbol på kampene mellom kurdiske millitser og ISIS. Det er en by som det nå kommer rapporter om at Tyrkiske styrker nå går til angrep mot.

– Det er den byen som kurdere kjempet mot ISIS, og var et av de siste holdepunktene i hele Nord-Syria som ikke var erobret av ISIS. Det var der de fikk sin første seiere mot ISIS og snudde kampen og tok tilbake del for del det kalifatet som ISIS erklærte, sier Slensvik.

Han forklarer at det vil være et hardt slag for kurderne hvis denne byen nå faller i tyrkerne sine hender.

– Det er symbolsk i den grad at da gjør Tyrkia det ISIS ikke klarte i sin tid, nemlig å ta over byen som kurderne klarte å holde, sier Slensvik.

– Assad kan stå igjen som vinneren

Slensvik mener Tyrkias militæroffensiv hovedsakelig har konsekvenser for de som bor i området, men at den kan få større ringvirkninger.

– Det har først og fremst konsekvenser for de som bor i dette området som nå ble angrepet, altså kurderne i hovedsak. De har allerede vært utsatt for krig i dette området tidligere.

– Så er det disse interneringsleirene for de som har blitt internert under den lange krigen mot ISIS som man nå skaper usikkerhet ved. Noen av disse ligger i dette området, mens andre ligger utenfor. Kurderne er ikke villige til å vokte disse mens de kjemper for sin eksistens lenger nord i Syria, sier Slensvik.

Til slutt kan Syrias president Bashar al-Assad stå igjen som den store vinneren.

– Den amerikanske troverdigheten som alliert står på spill, og Tyrkia kan få sanksjoner mot seg. Til sist kan Assad stå igjen som den store vinneren ved å gå inn i en slags allianse med kurderne, mot at de får et slags indre selvstyre, sier Slensvik.

Han tror ikke faren for en storkrig eksisterer nå i denne omgang.

– Krigen i seg selv er ganske stor. Det er ikke umiddelbar fare for at den sprer seg slik den er nå, men den har jo følger både regionalt og globalt med andre makter som etterhvert kan blande seg inn, og da har man et større potensial for spredning.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook