Vil tvangsadoptere jente (5) av romani-taterslekt

Moren og faren til jenta kjemper mot kommunen. De mener barnevernet har vært forutinntatte. Foto: Olav Wold
Moren og faren til jenta kjemper mot kommunen. De mener barnevernet har vært forutinntatte. Foto: Olav Wold
Moren og eldstedatteren ble stemplet som lett utviklingshemmede. De mener barnevernet har vært fordomsfulle fordi de tilhører romani-taterfolket.

Jenta ble akuttplassert uten at det ble gitt hjelpetiltak i hjemmet. Det ble heller ikke funnet forsterhjem i familie eller nettverk. Nå vil barnevernet tvangsadoptere henne. Blant annet fordi foreldrene tar rettslige skritt for tilbakeføring eller mer samvær.

– Hvordan kan barnevernet i Gran kommune gjøre dette mot oss som familie? Dersom de får gjennomslag mister vi kanskje den fem år gamle datteren vår for alltid, sier moren, Line Lehre Lauritsen.

– Det finnes ikke rettferdighet i det barnevernet gjør. Jenta er av romani-taterslekt og blir fratatt både familien, språket og kulturen sin, sier faren, Per Lauritsen.

Han viser til at Norge nylig ble dømt i Menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg i forbindelse med Lobben-saken. Et 20-talls nye norske saker er godkjent for behandling framover. Flere av dem handler om tvangsadopsjoner.

Jenta ble aktuttplassert i fosterhjem da hun var fem måneder gammel. Siden har foreldrene kun hatt samvær med henne.

Barnevernlederen i Gran, Tone Gulbrandsen, opplyser at hun ikke finner det riktig å svare på spørsmål i saken før behandlingen i Fylkesnemnda og i rettssystemet.

Men barnevernet har vunnet fram i alle rettsinstanser, etter at foreldrene først fikk medhold i klagen på akuttvedtaket i fylkesnemnda. I de første sakene fikk kommunen medhold for omsorgsovertakelse begrunnet i at foreldrene hadde for dårlige omsorgsevner og at barnet har særskilte behov. Sist saken var oppe, i 2017, ble vektlagt at jenta er sterkt tilknyttet fosterforeldrene, har særlige behov og ikke vil tåle et nytt brudd.

Moren og hennes voksne datter, Caroline Lehre, er sjokkert over at de har fått diagnoser de ikke har. Foto: Olav Wold.
Moren og hennes voksne datter, Caroline Lehre, er sjokkert over at de har fått diagnoser de ikke har. Foto: Olav Wold.

– Ikke utviklingshemmede

Familien føler seg stemplet av barnevernet. For både moren og hennes andre datter, Caroline, som har vokst opp hjemme og er voksen, blir beskrevet som lett psykisk utviklingshemmede i barnevernets dokumenter.

Dette er feil, ifølge fastlegen deres, Abdel Noor og nevropsykolog Veslemøy Watten, som har undersøkt moren og datteren.

– Moren er ikke lett psykisk utviklingshemmet. Det er heller ikke datteren, sier hun til TV 2.

Diagnosen er brukt på mor, både i en sakkyndigrapport og av barnevernet i forbindelse med vurderinger om at omsorgevnene hennes er sterkt svekket.

– Jeg hadde aldri hørt noe sånt om meg før. Jeg fikk sjokk da jeg fikk vite det, sier Line Lehre Lauritsen.

Hun mener feildiagnosen har ødelagt mulighetene hennes for å få tilbake datteren de første årene saken gikk i rettsvesenet.

Diagnosen på datteren er gjengitt i en undersøkelsesrapport fra barnevernet. Der står det:

– Caroline er lettere psykisk utviklingshemmet, ifølge Dr. Noor.

Abdel Noor er legen det siktes til og skal vitne i saken om tvangsadopsjon.

– Dette er feil og jeg må ha blitt misforstått. Caroline er ikke lett utviklingshemmet, sier han til TV 2.

– Det er helt idiotisk at de skriver slikt, uten å kjenne meg, sier datteren, Caroline Lehre, som jobber i barnehage.

Hun kobler diagnosene til overgrepene mot romani-taterfolket gjennom historien. Da ble det også satt diagnoser på mødre som ble fratatt barna.

TV 2 har bedt barnevernet svare på om de beklager bruken av diagnosene. Men de ønsker ikke å kommentere saken.

– Møtt med fordommer

– Vi er blitt møtt av fordommer fordi jeg er av romani-taterslekt. I dokumenter og i møter med barnevernet, har det kommet spørsmål om reising og nedsettende snakk om taterkulturen. Tenk at dette skjer etter at det kom en beklagelse til folkegruppa vår. Og etter at myndighetene i Norge tok 1500 romani-taterbarn urettmessig fram til 1980-tallet, som en del av assimileringspolitikken, sier moren.

I barneverndokumentene nevnes taterbakgrunnen gjentatte ganger. Her er noen eksempler:

– Familien er av taterslekt og reiste mye rundt. Mors eldste datter fikk da mye fravær fra skolen og hun ble og endel mobbet.

– De er av taterslekt og liker å farte rundt i perioder. Dette gir hun uttrykk for at ikke vil skje når barnet kommer.

– Mors familie er «reisende» og det antas at dette har preget mors oppvekst i betydelig grad.

– Jeg observerer at de er mye på farten nå i svangerskapet.

–Det ble snakket nedsettende

To bekjente av paret, som har møtt barnevernet sammen med moren, mener taterbakgrunnen har hatt betydning i omsorgssaken.

– Det var en sånn nedlatende samtale angående reisende. At Per og Line kanskje reiser mer enn andre. Og da måtte jeg si at det er ikke sant. Vi naboene drar på hytte, camping og ferier ellers. Per og Line er kanskje de mest bofaste her i nabolaget, sier Mai Brit Mogerhagen, som tidligere jobbet som psykiatrisk hjelpepleier.

– Hvordan reagerte du på det som ble sagt?

– Jeg følte det veldig nedverdigende, sier hun.

– Jeg oppfattet at det ble snakket nedsettende og at tatere, det var ikke noe. Det var en ukultur, sier Margrethe Andersson, som driver vaskeriet i Brandbu.

TV 2 har gitt barnevernet mulighet for tilsvar for påstandene fra foreldrene og naboene. Det ønsker de ikke.

Line og Per har campingvognen stående nedenfor huset sitt. De liker å dra på turer på sommeren for å møte slekt og familie. Foto: Olav Wold
Line og Per har campingvognen stående nedenfor huset sitt. De liker å dra på turer på sommeren for å møte slekt og familie. Foto: Olav Wold

Men da saken var oppe for siste gang i tingretten i 2017 avviste barnevernet at romani-taterbakgrunnen har hatt noen betydning for barnevernsaken.

Hentet da hun var fem måneder

Jenta var bare fem måneder gammel da barnevernet fattet aktuttvedtak og plasserte henne i fosterhjem. Det ble begrunnet med at foreldrene, og spesielt mor, hadde for for dårlige omsorgsevner. Og at barnet var skjevutviklet.. Omsorgsovertakelsen skjedde i strid med innstillingen til både familiens fastlege og morens psykolog.

De deltok i en ansvarsgruppe før fødselen, sammen med blant annet barnevernet. Foreldrene ønsket hjelp og forsto at det var bekymringer. Det ble bestemt at foreldrene skulle få veiledning og hjelpetiltak hjemme etter fødselen, da de ikke ønsket opphold på et foreldre-barnsenter.

I følge psykolog Veslemøy Watten, som satt i ansvarsgruppen, valgte de å legge bort morens tidligere problematiske bakgrunn. Hun hadde slitt psykisk og misbrukt piller, noe hun sluttet med da hun oppdaget at hun var gravid.

– Da kjente jeg endelig gleden av å ha et barn i magen. Og jeg tenkte at, nei, dette vil jeg ikke være med på lenger. Jeg må slutte selv. Og ta meg selv i nakken og tenke framover. Med støtte fra mannen min klarte jeg det, sier moren.

Her er mor og barn like etter fødselen.
Her er mor og barn like etter fødselen.

Men stikk i strid med ansvarsgruppens innstilling om å gi veiledning og hjelp i hjemmet, hyret barnevernet inn to sakkyndige psykologer. De videofilmet foreldrene sammen med barnet og gjennomførte en rekke tester. Konklusjonen var at Lines omsorgsevne fremsto som varig nedsatt, og det hevdes at hun er lett psykisk utviklingshemmet.

– Ingen veiledning eller hjelpetiltak ble iverksatt fra barnevernets side. Etter min vurdering har de her klart sviktet familien. De fulgte verken myndighetenes retningslinjer eller ansvarsgruppens beslutninger og anbefalinger, sier Veslemøy Watten.

I dokumenter TV 2 har tilgang til framgår det at barnevernet har stilt seg kritisk til at foreldrene ikke ønsket opphold på et familesenter etter fødselen. Og påstått at de ikke ser utfordringene sine.

Det framkommer ikke hvorfor de valgte og ikke sette inn hjelpetiltak i hjemmet

Diagnosen som er brukt på mor er i ettertid avvist både av en fastlege, nevropsykolog Wattten, som har behandlet og testet moren, og en ny sakkyndig. Men den første sakkyndigrapporten var en viktig del av barnevernsaken de første årene.

– Line strever betydelig evnemessig og viser en evnemessig fungering i området lett psykisk utviklingshemming. Foreldrenes evnemessige fungering er er en viktig informasjonskilde for vurdering av deres generelle omsorgsevne, skriver de sakkyndige.

– Her er diagnosen brukt som et middel for å avskjære mor fra å få barnet sitt tilbake, sier foreldrenes advokat, Øystein Schjønsby.

Han mener barnevernloven ble brutt da det ikke ble forsøkt hjelpetiltak hjemme, umiddelbart etter fødselen.

– Det skal gjøres ifølge loven, sier han.

–Far bagatelliserer

Faren ble også testet av de sakkyndige. Han ble karakterisert som bagatelliserende fordi han svarte negativt på spørsmål om han hadde depresjon eller angst.

– Per svarer blant annet benektende på spørsmål om agorafobi, men har aldri tatt fly og aldri vært utenfor landets grenser, bortsett fra noen turer med bil over svenskegrensen, skriver de sakkyndige.

– Jeg hadde aldri vært hos psykolog tidligere. Og jeg opplever ikke at jeg har noen spesielle problemer. De sakkyndige var kun ute etter å finne noe galt med meg. At det er et sykdomstegn at jeg har likt å feriere i Sverige, forstår jeg ikke, sier faren.

Konklusjonen om fars omsorgevne var at har en urealistisk vurdering av konas omsorgskapasitet. Og at verken han eller Line, hver for seg eller sammen kunne ha omsorgen for datteren.

Adopsjon mot foreldre som protesterer?

Barnevernets begrunnelse for adopsjon er blant annet at foreldrene har laget støy på sosiale medier og fortsetter å forfølge saken i retten, rundt fem år etter at jenta ble omsorgplassert. Dette mener de ikke er til barnets beste. Det vises også til tilknytningen barnet har fått til fosterhjemmet, at jenta har særskilte behov og trenger trygghet. Barnevernet mener mye samvær ikke er bra for barnet.

En sakkyndig som har utredet saken for barnevernet anbefaler at de vurderer adopsjon som omsorgSform.

Men mener uansett barnet bør få mulighet for å ha noe kontakt med foreldrene for å på lang sikt ha en viss kjennskap til sitt biologiske og kulturelle opphav.

– Det er ikke riktig at vi lager støy. Alt vi gjør er å kjempe saklig for å få datteren vår tilbake eller mer samvær, sier moren.

Per og Lines advokat, Øistein Schjønsby, reagerer sterkt på sakshandlingen, Foto: Olav Wold
Per og Lines advokat, Øistein Schjønsby, reagerer sterkt på sakshandlingen, Foto: Olav Wold

– Det er foreldrenes rett etter loven å kunne forfølge saken rettslig. Om de nektes dette er det i strid med menneskerettighetene. Det samme gjelder barnet. Hun fratas sin slekt, sitt språk og sin kultur som en del av en beskyttet minioritetsgruppe. For fosterhjemmet har ingen tilknytning til romani-taterfolket , sier foreldrenes advokat Øistein Schjønsby, og viser til Norges internasjonale forpliktelser.

Han mener barnevernet har opptrådt lovstridig ved ikke å forsøke å finne et fosterhjem i familie eller nettverk.

Barnevernet ønsket ikkke å gi oss hjelpetiltak, sier Line og Per. Foto: Olav Wold
Barnevernet ønsket ikkke å gi oss hjelpetiltak, sier Line og Per. Foto: Olav Wold

Vant saken, men ble stoppet

Etter akuttplasseringen i 2014 klaget foreldrene til fylkesnemnda. De vant fram og fikk omsorgen tilbake. Under forutsetning at de først fikk et opphold på et foreldresenter med hjelp og veileding sammen med barnet.

Men barnevernet opplyste at det ikke fantes ledige plasser. De kjempet mot at hjelpevedtaket skulle gjennomføres og mente det ikke ville være bra for barnet.

En måned etter klagesaken fikk barnevernet gjennomslag for såkalt oppsettende virkning. Altså at vedtaket ikke skulle gjennomføres før saken om omsorgsovertakelse var behandlet i fylkesnemnda. Og der tapte foreldrene. Den første sakkyndigrapporten, der utviklingshemmings-diagnosen framkommer, var viktig for utfallet. Mors omsorgevner ble vurdert som for svake. Og det ble konkludert med at det var stor risiko for jentas omsorgssituasjon, selv om det settes inn hjelpetiltak. Foreldrene tapte også i den første saken i tingretten i 2015.

Psykologene er uenige

To år senere kom en ny sakkyndig psykolog med helt andre konklusjoner opp mot kjernepunktet i saken. Omsorgsevnen. Dette skjedde da saken var oppe for siste gang i tingretten. Psykologen mente Line har gode nok omsorgsevner for et barn med alminnelige behov, med veiledning og hjelpetiltak. Og at Per har gode nok omsorgsevner, også uten hjelpetiltak.

Også denne gangen tapte foreldrene omsorgen for barnet sitt. Men med en annerledes begrunnelse enn tidligere. Nå handlet det mest om barnets sterke tilknytning til fosterforeldrene og at det hadde særlige behov som foreldrene ikke kunne imøtekomme. Et nytt brudd i tilknytning ble ansett som svært skadelig.

– Dette medfører at jentas to-kulturelle bakgrunn og eventuelle skadevirkninger av at hun vokser opp uten nær kjennskap og tilknytning til tater-kulturen ikke kan begrunne en tilbakeføring, skrev retten og fortsatte:

– Uansett innebærer ikke omsorgsovertakelsen et endelig brudd med taterkulturen. Jenta skal fortsatt ha samvær med sine foreldre og vil etter hvert som hun blir eldre i større og større grad gjøres kjent med sin kulturelle bakgrunn gjennom samværene og på annen måte.

Et samvær i året

I kommunens adopsjonsbegjæring står det ingenting om hvordan jentas kjennskap til taterkulturen skal sikres i framtiden, bortsett fra at det åpnes for et samvær med foreldrene en gang i året, på en time.

Det er på det rene at barnevernet i Gran har blitt kritisert av Fylkesmannen for sin behandling av saken, etter klager fra foreldrene. Kommunen brøt frister i undersøkelsessaken. Og de brøt barnevernloven da det ikke ble gitt veiledning og oppfølging til foreldrene i etterkant av omsorgsovertakelsen.

I den siste rettsbeslutningen som ble anket helt til høyesterett avvises det at barnevernet har krenket barnet eller foreldrenes menneskerettigheter.

Mandag starter tvangsadopsjonssaken i Fylkesnemnda.

– Vi kan ikke gjøre annet enn håpe. Det ville være helt forferdelig om jenta vår blir adoptert, sier faren.

Før moren avslutter:

– Er det ikke lov til å være reisende. Er det ikke lov å være noe annet. Skal vi ha en høy utdannelse? Skal vi ha hytte på fjellet. Skal vi ikke få være den vi er, spør hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook