Uføre Marianne har vært på jobb nesten hver dag de siste seks årene

Marianne er blant landets 350 000 uføre, men er likevel daglig leder i en lokalbutikk: – Jeg gjør det for å komme ut og gjøre noe enn å sitte hjemme og tenke på det jeg er ufør for.

I dag er det rundt 350 000 uføretrygdede i arbeidsdyktig alder i Norge. Utbetalingene til uføretrygd har nesten doblet seg de siste ti årene, og passerte for første gang 100 milliarder kroner i statsbudsjettet som ble lagt fram mandag.

Noen fylker og kommuner har flere uføre enn andre. Oslo er best i klassen med en uføreandel på 5,8 prosent, mens Østfold kommer verst ut. Der er 14,7 prosent av alle som kunne vært i arbeid, uføre.

I Marker kommune i Østfold er nesten 20 prosent av arbeidsstokken ufør. Det betyr at kun fire av fem i arbeidsdyktig alder i kommunen jobber.

– Jeg synes man kan jobbe for trygda

Ved Samvirkelaget Bruktbutikk i samme kommune jobber det mange frivillige. Bruktbutikken er blant tiltakene kommunen har opprettet for å aktivisere uføretrygdede, og den har også blitt et sosialt møtested for mange i kommunen.

– Jeg gjør det for å komme ut og gjøre noe annet enn å sitte hjemme og tenke på det jeg er ufør for. Det er veldig bra å være her, sier Marianne Søgaard, en av de frivillige ved butikken.

Ikke bare jobber hun ved butikken; hun er også daglig leder, og har vært på jobb der nesten hver dag de siste seks årene.

DAGLIG LEDER: Marianne Søgaard er daglig leder ved bruktbutikken, selv om hun er ufør. Foto: TV 2
DAGLIG LEDER: Marianne Søgaard er daglig leder ved bruktbutikken, selv om hun er ufør. Foto: TV 2

Også Hanne Helgerud er ufør, men kommunen har lagt det til rette slik at hun kan jobbe som frivillig både ved bruktbutikken og i kantina ved gamlehjemmet i kommunen.

– Jeg synes at man kan jobbe for trygda si. Jeg synes det er en bra ting å gjøre, sier hun.

– Ville du ikke fått det samme hvis du ikke jobbet?

– Jo, men jeg klarer jo ikke å sitte hjemme, svarer hun.

– Nesten usynlige

Else Marit Svendsen er aktivitetssjef i Marker kommune. Hun sier at det er svært viktig å legge til rette for de som ikke klarer å komme seg inn i arbeidslivet.

UFØR: Hanne Helgerud er ufør, men setter likevel pris på å kunne jobbe frivillig ved Samvirkelaget Bruktbutikk. Foto: TV 2
UFØR: Hanne Helgerud er ufør, men setter likevel pris på å kunne jobbe frivillig ved Samvirkelaget Bruktbutikk. Foto: TV 2

– De vil være i aktivitet, men de klarer kanskje ikke å jobbe fra åtte til fire hver dag. Så de fleste her jobber litt variert tid. Det å legge til rette betyr alt, tror jeg, sier Svendsen.

Hun mener også slike tiltak er viktige for at de skal føle seg som en del av lokalsamfunnet.

– Her har de et tilbud og får lov til å være synlige for lokalsamfunnet. Mange av de trygdede er jo nesten usynlige, for de har ikke noe sted å være, sier hun.

– En utfordring

I løpet av Erna Solbergs periode som statsminister, har det blitt 45.000 flere på uføretrygd.

– Nå bruker vi over 100 milliarder kroner på dette i året. Er dette bærekraftig?

– Det er en utfordring, og derfor er vi så opptatt med å gjøre noe med inngangen til dette, svarer Solberg.

Regjeringen satser nå på tiltak for unge med psykiske problemer, bedre kvalifiseringstiltak og arbeidsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Men LO mener dette er for lite.

– Man har for lite oppfølging tidlig, blant annet gjennom NAV. Og det skyldes blant annet at NAV har blitt rammet av generelle kutt gjennom denne såkalte ABE-reformen, og nå strammer man ytterligere inn, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til TV 2.

KRITISK: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
KRITISK: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Foto: Terje Bendiksby

Nå gjøres det også endringer i arbeidsavklaringspengene for unge under 25 år.

– Det handler om å gripe tak i den problemstillingen før det blir et varig problem, sier finansminister Siv Jensen til TV 2.

Men å redusere AAP hjelper lite, mener LO.

– Man har en klokketro på at hvis man bare gjør det vondt og vanskelig nok for mennesker, så kommer de seg i arbeid. Vi vet at det er ikke det som er årsaken, det mangler kvalifisering og det mangler tilstrekkelig oppfølging, sier Gabrielsen.

Mange årsaker

Førsteamanuensis Astrid Louise Grasdal ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen mener en del av årsaken til økningen i uføre på kort sikt, kan tilskrives innstrammingen av varigheten folk kan gå på AAP.

– Dermed så er man nødt til å foreta en avklaring raskere i forhold til om man skal tilstå uførepensjon eller ikke, og det kan nok føre til at det er noen flere som får uførepensjon, sier hun.

Når det kommer til utviklingen over lang sikt, mener Grasdal at det kan være mange forskjellige årsaker.

Førsteamanuensis Astrid Louise Grasdal ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen. Foto: TV 2
Førsteamanuensis Astrid Louise Grasdal ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen. Foto: TV 2

– Generelt så har vi et arbeidsliv der vi har ganske høye minstelønninger og et høyt lønnsnivå som stiller ganske store krav til hvor produktive vi skal være som arbeidstakere. Det betyr at arbeidsgivere er selektive med hensyn til hvem de ønsker å ansette, og opptatte av at de ansatte kan levere i forhold til det lønnsnivået de får, forklarer hun.

– Vi har mange uføre i Norge. Vi har mange som går på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Så vi har til gjengjeld ikke så mange som går på arbeidsledighetstrygd. Så kan man spørre seg om det er sånn at vi i Norge kanaliserer folk inn på helserelaterte ytelser istedenfor dagpenger i en del sammenhenger, sier hun.

– Er det fordi vi har så god råd i landet, at det blir sånn?

– De helserelaterte ytelsene representerer et økonomisk bedre løp enn det dagpenger gjør. Da blir det også mer attraktivt å søke seg mot de helserelaterte trygdeytelsene, i motsetning til dagpenger, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook