Slik vil forsvarssjefen avskrekke Putin og tilfredsstille NATO

En operatør fra Forsvarets spesialkommando (FSK) under øvelse Oslofjord 2019.
En operatør fra Forsvarets spesialkommando (FSK) under øvelse Oslofjord 2019. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ønsker seg fire nye fregatter, 26 nye helikoptre, 13 nye bataljoner og 81.800 soldater.

– Nordområdene har igjen fått økt strategisk verdi for stormaktene. De strategiske ubåtene har sitt operasjonsområde i Barentshavet og Arktis, og vil være et sentralt område ved en tilspissing. Norskehavet er derfor viktig for stormaktene.

– Sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder blir stadig mer alvorlig. Forsvaret må bedre sin reaksjonsevne og øke i volum for å møte den nye virkeligheten. Derfor anbefaler jeg en betydelig satsing på Forsvaret, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han tirsdag overrakte sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Det fagmilitære rådet er forsvarssjefens oppfordring til Stortinget om hvilke prioriteringer som bør gjøres når det neste år skal ferdigstilles en langtidsplan for Forsvaret.

Forsvarsjefen la frem fire ulike alternativ, men vil ha nye fregatter, og en tydelig styrking av taktiske helikoptre.

Bruun-Hansen la frem fire alternativer for forsvarsministeren.

A. Møte sikkerhetssituasjonen og NATOs mål: Dette alternativet vil øke situasjonsforståelse, reaksjonsevne, utholdenhet og beskyttelse for hele forsvaret.

– Dette alternativet er min klare anbefaling, sier forsvarssjefen til forsvarsministeren.

A-alternativet innebærer blant annet 5 nye manøverbataljoner og 8 nye kampstøttebataljoner, 4 nye fregatter, 10 nye maritime helikoptre, 16 nye taktiske helikoptre og en betydelig personellstyrking med 17.300 menn og kvinner (ansatte, mannskaper og HV-soldater).

Alternativ A
Alternativ A Foto: Forsvaret

Det betraktelig mest kostbare alternativet vil ifølge forsvarssjefen øke antall kampenheter i alle forsvarsgrener, for å styrke det militære nærværet og utholdenhet i sikkerhetspolitiske krisesituasjoner.

  • I nord vil Hæren ha Brigade Nord med fire mekaniserte infanteribataljoner, sambandskompani, MP-kompani, artilleribataljon, ingeniørbataljon, stridstrenbataljon og sanitetsbataljon.
  • I sør vil Brigade Sør ha tre motoriserte infanteribataljoner og et øvrig bataljonsoppsett som er likt det i nord.
  • Evnen til kontroll, varsling og overvåking styrkes, og vil dekke luftrom som i dag er udekket og være nødvendige for å kunne iverksette mottiltak mot kryssermissiler.
  • Luftvernkapasiteten økes ytterligere med 3 langtrekkende luftvernbatterier og 6 NASAMS luftvernbatterier. Styrkingen vil gi mulighet for luftvernbeskyttelse på flere flystasjoner og andre kritiske militære objekter og sivil infrastruktur.
  • Luftforsvarets kampsystem vil ifølge dette alternativet bestå av 52 F-35 kampfly, 6 P-8A overvåkingsfly, 14 NH90 helikoptre for antiubåtoperasjoner, 10 nye maritime helikoptre, samt 30 helikoptre til spesialstyrkene og Hæren.
ALTERNATIV B SJØ Foto: Forsvaret
ALTERNATIV B SJØ Foto: Forsvaret
  • Forsvarets spesialstyrker vil dessuten øke ytterligere evnen til militære spesialoperasjoner, samt støtte til kontraterror, krisehåndtering og håndtering av irregulære og hybride trusler. Etterretningstjenesten, Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret skaleres som nødvendig slik at disse evner å understøtte strukturtiltakene, heter det i det fagmilitære rådet.
ALTERNATIV B LAND
ALTERNATIV B LAND Foto: Forsvaret

B. Styrking av utvalgte områder: Styrker volum, bredde og slagkraft. Dette gir redusert ambisjon, og vil å styrke noen utvalgte deler av forsvaret.

Her finnes ytterligere to alternativer, enten land eller sjø. B-land styrker evnen til å motstå et konvensjonelt angrep i nord ytterligere, mens B-sjø vektlegger økt maritimt nærvær i nordområdene i fred, krise og krig.

C. Styrke NATOs kollektive forsvar: Styrker evnen til å bidra til NATOs kollektive forsvar, ved å etablere enheter som regelmessig kan delta i blant annet de hurtige reaksjonsstyrkene i NATO, uten å svekke nødvendig nasjonal operativ evne.

ALTERNATIV C
ALTERNATIV C Foto: Forsvaret

D. Tilpasset nasjonal evne: Dette vil være en betydelig økning på personellnivå, og vil kreve 3500 nye vernepliktige.

Alternativet vil gi bedret reaksjonsevne, og tilgjengelighet for vedtatt struktur, men vil ifølge forsvarssjefen ha begrenset utholdenhet, både i styrkevolum og understøttelse. Det vil heller ikke være mulig å bidra i større internasjonale operasjoner uten å svekke nasjonal beredskap.

Kostnader

Alle de fire alternativene krever en styrking av Forsvaret, og kostnadene vil i alle alternativene medføre en gradvis økning i budsjettet med tre milliarder i 2021, seks milliarder i 2022, ni milliarder i 2023, og 12 milliarder kroner i 2024.

Deretter vil det være tydelige forskjeller i kostnadene på de ulike alternativene.

Forsvarssjefens drømmealternativ, alternativ A, vil kreve en økning på 25 milliarder kroner innen 2028.

Alternativ B vil koste 20 milliarder mer enn dagens budsjettnivå, mens alternativ C vil kreve en økning på 15 milliarder. Det billigste alternativet, alternativ D, vil ikke kreve noen budsjettøkning utover de 12 milliardene frem til 2024.

Kostnadsøkningene er i tråd med oppdraget som lå til grunn da forsvarssjefen ble bedt om å utarbeide et fagmilitært råd i april i år.

ALTERNATIV D
ALTERNATIV D Foto: Forsvaret

– Norge står foran et mer alvorlig trussel- og risikobilde enn på lenge. Vi må ta større ansvar for vår egen sikkerhet, og vi møter økte forventninger fra NATO. Ved å styrke vårt eget forsvar bidrar vi også til å styrke NATOs samlede forsvarsevne, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i en uttalelse.

Forandret trusselbilde

Bruun-Hansen har flere ganger det siste året, blant annet i sin årstale, understreket at han mener den militære opprustningen i Russland stiller økte krav til norsk militær tilstedeværelse og reaksjonstid i nord.

I tillegg er det et ganske annet trusselbilde som møter Forsvaret i dag, sammenlignet med da forsvarssjefen sist la frem et fagmilitært råd i 2015.

Geopolitiske konflikter, russisk provokasjon, og skrotingen av INF-avtalen som forbyr landbaserte kryssermissiler, gir forsvarssjefen ytterligere hodebry i utviklingen av langtidsplanen for Forsvaret (LTP) som skal legges frem neste år.

I tillegg opplever Norge stadig større press fra NATO og USA om å innfri det uttalte målet om å bruke to prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvaret.

I august sa den amerikanske ambassadøren til TV 2 at USA krever at Norge innfrir toprosentsmålet, og tar sin del av regningen.

Vil bruke 61 milliarder

Det er fire år siden forrige gang forsvarssjefen la frem sitt militære råd til Stortinget. Den gang ble luftforsvaret prioritert, og Stortinget vedtok å bevilge midler til 52 F-35-jagerfly.

I statsbudsjettet, som ble presentert mandag, foreslo regjeringen å videreføre satsingen hos Luftforsvaret, med seks milliarder til å fullføre innføringen av F-35, og innfasingen av NH90-helikoptre.

I tillegg foreslår regjeringen en bevilgning til Sjøforsvaret på om lag 4,5 milliarder kroner, blant annet til å opprettholde vedlikehold og beredskapslogistikk.

Totalt vil regjeringen bruke 61 milliarder på Forsvaret neste år, noe som vil utgjøre 1,8 prosent av Norges BNP.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook