I forrige uke kom FNs klimarapport som viser at havet stiger dramatisk i fremtiden.

Det store spørsmålet er når og om det såkalte vippepunktet kommer i Antarktis.

Det betyr at temperaturen i havet stiger så mye at isen smelter uventet raskt.

– Hvis vi greier å redusere usikkerheten rundt hvor mye havet stiger, så vil vi spare verden for veldig, veldig mye penger. Da vet vi hva vi skal planlegge for, sier Svein Østerhus, forsker hos NORCE i Bergen.

Snø bevarer isen

Han er en av ekspertene i et internasjonalt samarbeid, bestående av forskere fra Norge, Tyskland, Nederland og England.

– Dette er det mest spennende prosjektet jeg noen gang har vært med på. Vi vet for lite om prosessene i havene rundt Antarktis, og nå får vi endelig mulighet til å finne ut av det, sier Østerhus, som har vært i Antarktis 14 ganger.

Svein Østerhus, forsker hos NORCE, skal forske på havene rundt Antarktis.
Svein Østerhus, forsker hos NORCE, skal forske på havene rundt Antarktis. Foto: Ole Enes Ebbesen

Neste år reiser han ned for femtende gang.

Luften i Antarktis er så kald at det ikke har så mye å si om den stiger med noen grader, ifølge den erfarne forskeren.

– Det vil trolig gi mer snø, som er bra for å bevare isen. Det er temperaturen i havet og prosessene rundt dette som er nøkkelen til å finne ut hvor mye havet vil stige, sier han.

Enormt isflak falt av

I forrige uke løsnet et enormt isberg på størrelse med Oslo kommune i Antarktis. Det er det største isflaket som har løsnet på over 50 år.

Østerhus sammenligner Antarktis med en myk solhatt. Hvis bremmen knekker og blir borte, vil selve toppen på hatten falle sammen.

Prosjektet, som har navnet Tipping Points in Antarctic Climate Components (TiPACCs), har en budsjettramme på rundt 46 millioner kroner, som betales av EU.

KNAKK: Nylig knakk det største isflaket i Antarktis på 50 år. FOTO: Scanpix
KNAKK: Nylig knakk det største isflaket i Antarktis på 50 år. FOTO: Scanpix

– Å forstå hvordan havene endrer seg i Antarktis, er helt sentralt for å forstå selve klimaendringene, sier Adrian Jenkins, en av verdens ledende eksperter på havet i Antarktis.

Skal knekke gåte

Hans rolle blir å lage matematiske modeller som kan forklare hvordan havene fungerer i områdene rundt Sørpolen.

Det er verdens kaldeste område, og har derfor sitt helt eget klimasystem.

– Vi skal analysere store mengder data som allerede finnes, for å forstå dette bedre, sier Jenkins, som jobber for British Antarctic Survey i Cambridge i England.

Det gjelder spesielt hvilke prosesser som påvirker havstrømmer, temperaturer og nedbør.

Mens havet holder minusgrader på ene siden av isen, er det pluss én grad på den andre siden av Antarktis – uten at noen vet hvorfor.

– Jeg håper vi kommer nærmere et svar på dette, sier Jenkins, som har forsket på Antarktis i 34 år.