Advarer mot tannlege-behandling i utlandet

BER FOLK TENKE SEG OM: De fleste som blir smittet med resistente bakterier, får smitten i utlandet. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix
BER FOLK TENKE SEG OM: De fleste som blir smittet med resistente bakterier, får smitten i utlandet. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix
Forekomsten av multiresistente bakterier øker blant norske pasienter. De fleste smittes i utlandet.

Om man er i utlandet og skader seg eller blir syk, skal man selvsagt kontakte helsevesenet.

Men overlege og forsker Aleksander Rygh Holten er klar på at folk bør unngå å reise til utlandet for å foreta kosmetisk kirurgi, øyeoperasjoner eller tannlegebehandling.

– Man bør ikke med viten og vilje utsette seg unødvendig for sykehus utenfor Norden eller Nederland, sier Holten, som jobber ved Akuttmedisinsk avdeling og Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Mye å spare

Et kjapt Google-søk gir mange treff på tannlegebehandling i utlandet. Tannklinikker i land som Polen og Ungarn har norske nettsider og agenter som legger til rette for pasienter som ønsker behandling i utlandet.

Årsaken er åpenbar: Det kan være mye å spare på en rask tur til utlandet for å fikse på tennene.

Av samme grunn velger noen å reise til utlandet for plastiske operasjoner eller laserkorrigering av synet.

Men nordmenn som mottar helsehjelp i utlandet, risikerer å komme hjem med bakterier som er resistente mot antibiotika. En nederlandsk studie fra 2016 viste at så mye som 75 prosent av de feriereisende til Sør-Asia hadde resistente tarmbakterier da de kom tilbake.

Flere tilfeller i Norge

Også i Norge registrerer man flere tilfeller av multiresistente bakterier blant norske pasienter. Ifølge den ferske NORM/NORM VET-rapporten ble det registrert 905 tilfeller av MRSA-infeksjon i 2018. I 2017 var tallet 763, mens man i 2016 registrerte 887 tilfeller.

– Dette kan ofte settes i sammenheng med reisevirksomhet eller kontakt med helsetjenester i utlandet, heter det i rapporten.

Aleksander Rygh Holten forteller at infeksjonssykdommer blir stadig vanskeligere å behandle på grunn av økende resistens mot antibiotika.

– Det vi fryktet for ti år siden, er nå en realitet blant veldig mange pasienter, sier Holten til NRK-programmet Desse dagar.

– Nå bruker vi antibiotika som vi knapt tenkte på å finne fram for ti år siden. Hver uke gir jeg antibiotikatyper som jeg nok hadde hørt om til pasienter, men som jeg aldri tenkte jeg skulle få bruk for med det første.

Vil unngå bredspektret antibiotika

Holten forklarer at legene helst vil bruke en type antibiotika som påvirker færrest mulig andre bakterier enn akkurat den de vil behandle. Men stadig oftere må legene ta i bruk bredspektret antibiotika, med fare for å skape resistens hos flere bakterier.

Det europeiske senteret for smittevern (ECDC) har et eget atlas over utbredelsen av ulike mikrober og hvor stor andel som er resistente mot ulike antibiotika. I Norge er null prosent av den vanlige bakterien Klebsiella pneumoanie resistent mot karbapenemer, som er den mest bredspektrede typen antibiotika man bruker i Norge. Det viser ECDCs oversikt.

I Hellas er resistensen i den samme bakterien 64,7 prosent (2017-tall). Det betyr at to tredeler av de som pådrar seg en lungeinfeksjon med Klebsiella i Hellas, ikke vil kunne behandles med vanlige effektive antibiotika.

«Medisinens klimakrise»

Antibiotika redder millioner av liv ved å ta knekken på bakterieinfeksjoner. Men om antibiotika brukes i for stort omfang eller ikke brukes på riktig måte, kan det utvikles bakterier som tåler antibiotika.

Bakterier som er resistente mot antibiotika er et økende problem i hele verden. Om man ikke kan tilby effektiv behandling med antibiotika, kan det bli vanskeligere å gjennomføre for eksempel kirurgiske inngrep og kreftbehandling.

Aleksander Rygh Holten kaller antibiotikaresistens for «medisinens svar på klimakrisen».

– Vi risikerer at mennesker igjen dør av akutte infeksjoner som vi i dag ser på som helt banale, som for eksempel urinveisinfeksjoner, sier han.

Stor oppgave

Utviklingen kan snus, men det krever en enorm innsats internasjonalt.

– En må redusere kraftig i bruken av bredspektret antibiotika. Dette gjelder hos mennesker, men også i industri og landbruk. Her har det norske landbruket vært veldig gode, men internasjonalt er det ille, sier forskeren.

– Hvor farlig er det å bli smittet av en resistent bakterie?

– Å få en infeksjon av resistente bakterier kan i ytterste konsekvens være dødelig. Det er svært få dødsfall i Norge på grunn av antibiotikaresistens i Norge, men i verden for øvrig – også i Europa – er dette vanlig.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook