Forsker advarer: – Alle er i faresonen for hjerteinfarkt

Karianne Svendsen mener alle bør ta enkle grep i hverdagen for å unngå og bli rammet av hjerteinfarkt.

Hjerte- og karsykdommer er den gruppen med sykdommer som tar flest liv globalt. Hvert eneste år i Norge får 12.000 mennesker behandling for hjerteinfarkt.

Faretegn

Karianne Svendsen er forsker ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus og avdeling for ernæringsviktenskap ved Universitetet i Oslo, og jobber med forebygging av blant annet hjerteinfarkt.

– Alle står egentlig i faren for å få hjerteinfarkt. Men risikoen for å få hjerteinfarkt tidlig i livet er større om noen i familien har hjerte- og karsykdommer. Det er også forskjell på menn og kvinner, hvor menn ofte får det tidligere enn kvinner, sier Svendsen til TV 2.

Høyt kolestrol, blodsukker og blodtrykk er ofte risikofaktorer man bør være obs på, men mange nordmenn vet ikke at de er i faresonen. Det er fordi disse risikofaktorene ikke gir symptomer.

– Vi antar at opptil 17 000 nordmenn går rundt med arvelig høyt kolesterol uten at man vet det. Jo lenger man går rundt med høyt kolesterol, jo større er risikoen for å få hjerteinfarkt, sier forskeren.

Arv og familie

Hun oppfordrer derfor alle voksne til å måle kolesterolnivået sitt. Svendsen sier det er anbefalt å ha et totalkolesterol på under 5 millimol per liter.

Akutte smerter midt i (vanligst) eller til venstre i brystet.

Typisk oppleves smerten som et trykk, en stramming eller et ubehag i brystet.

Ofte utstråling til én eller begge armer, særlig venstre, og til hals og underkjeve, eventuelt til øvre del av ryggen. Av og til sitter smerten bare ett eller flere av disse stedene – eller helt øverst i magen, nær midtlinjen.

Smertene er vanligvis sterke, og lindres ikke av hvile, heller ikke ved bruk av nitroglyserin.

Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå.

Kvalme og brekninger er vanlig.

Kaldsvetting og/eller uforklarlig kortpustethet er også ganske vanlig.

Hver tredje som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer med brystsmerter.

Atypiske hjerteinfarktsymptomer er vanligere hos eldre og diabetikere.

Atypiske hjerteinfarktsymptomer er noe vanligere hos kvinner enn menn. Derfor skal også anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.

Kilde: LHL

Et høyt kolesterol påvirkes blant annet av røykevaner, kosthold og hvor mye man er i aktivitet. Svendsen sier at det dermed er mye man kan gjøre for å forebygge et eventuelt hjerteinfarkt.

– Man kan ikke gjøre noe med familie eller arv, men man kan gjøre noe med livsstil og kosthold. Det er ikke mye som skal til. Folk kan for eksempel spise mer frukt, mer hvit og rød fisk, og gå til jobben, sier forskeren.

Dette skjer

Men hva er det egentlig som skjer med kroppen når man får et hjerteinfarkt? For mange kommer det helt plutselig og uten forvarsel. Men et varseltegn kan være sterke brystsmerter og stråling i venstre arm.

– Det som oftest skjer under et hjerteinfarkt er at blodårene som forsyner hjertet med blod har blitt blokkert. Hjertet er en stor muskel, og når deler av hjertet ikke får oksygen, så dør disse hjertemuskelcellene, sier Svendsen.