Høyesterett avviser anke fra drapsdømt syvbarnsmor

AVVIST: Elisabeth Aaslies anke ble avvist av høyesterett onsdag. Syvbarnsmoren har hele tiden nektet straffeskyld etter tiltalen.
AVVIST: Elisabeth Aaslies anke ble avvist av høyesterett onsdag. Syvbarnsmoren har hele tiden nektet straffeskyld etter tiltalen. Foto: Privat / TV 2
Lagmannsrettens dom blir dermed stående og Elisabeth Aaslie er dømt for drapet på sin egen far og en tidligere eks-kjæreste.

Høyesteretts ankeutvalg har avvist drapsdømte Elisabeth Aaslies (44) anke onsdag.

Syvbarnsmorens advokat John Christian Elden fikk ikke medhold i at to av dommerne i lagmannsretten var inhabile og at politiets bruk av undercoveragent var ulovlig.

Lagmannsrettens dom blir dermed stående og Aaslie er dømt for drapet på sin egen far i 2002 og en tidligere eks-kjæreste i 2014.

Straffen ble satt til 21 års forvaring med en minstetid på ti år i juli.

Totalt ble hun dømt for to tilfeller av drap, fire tilfeller av forgiftninger og et tyveri, ifølge dommen.

44-åringen har hele tiden nektet straffskyld. I begge rettsinstanser har hennes forsvarer Olav Sylte bedt om full frifinnelse.

– Begrunnet ankebektelse

Etter dommen i Lagmannsretten i juli, valgte Elisabeth Aaslie å bytte forsvarer.

Forsvarsadvokat John Christian Elden mener Høyesterett ga en lengre og begrunnet ankenektelse onsdag.

– De ville ikke senke terskelen for inhabilitet, og de mente at siden forsvaret for ting- og lagmannsrett aksepterte bruk av undercoverbevis, måtte siktede anses å ha gitt informert samtykke til dette, skriver Elden i en SMS til TV 2 og fortsetter:

– Det kan da ikke brukes som ankegrunn ut over en generell prøving om rettergangen under ett er ansett rettferdig, og det mente Høyesterett at den var, mener han.

Dømt for drap på faren

Elisabeth Aaslie er dømt for drapet på sin egen far og en tidligere eks-kjæreste.

Da saken nådde Agder lagmannsrett fant retten det bevist utover enhver rimelig tvil at Elisabeth Therese Aaslie forvoldt sin fars død i mars 2002.

Faren døde natt til 27. mars 2002, etter at Aaslie ga han sovetabletter og deretter druknet han, står det i dommen. Aaslie ble dømt for forsettlig drap på sin far.

Drap på eks-kjæreste

Dommerne mente videre at syvbarnsmoren forsettlig tok livet av sin tidligere kjæreste Øystein Hagel Pedersen på et hotellrom i Kristiansand sentrum 6. april 2014.

Pedersen skal ha blitt dopet ned med Stilnoct sovetabletter og deretter blitt kvalt med en pute.

Retten viste til at forholdet mellom Aaslie og Pedersen var til tider svært konfliktfylt og mente at Aaslies forklaring ikke var troverdig.

Aaslie og en nå avdød kamerat av henne står også bak en rekke trusler mot flere personer, mente lagmannsretten.

Dommen falt i begynnelsen av juli 2019.

Undercover-operasjon

Saken ble rullet opp etter eks-kjærestens dødsfall. Politiet mente det var noe som ikke stemte med dødsfallet, og fattet mistanke til kvinnen. En større etterforskning ble satt i gang, og politiet brukte blant annet en undercover-agent.

Fra 17. desember 2014 til 23. august 2017 møtte agenten kvinnen 49 ganger. Fra mars til mai 2017 ble kvinnens telefon avlyttet. I 2017 ble det også foretatt romavlytting.

26. september 2017 ble kvinnen pågrepet og siktet for begge drapene.

Varslet anke

Samme dag som dommen falt i Agder Lagmannsrett varslet Aaslie og hennes forsvarer Olav Sylte at de vil anke saken inn for Høyesterett.

I beslutningen fra Høyesterett onsdag står det at anken gjelder at to fagdommerne i lagmannsretten var inhabile, da de tidligere hadde behandlet to fengslinger og en sak om tvungen observasjon mot tiltalte. Høyesterett avviser at dette gjør dommerne inhabile.

Anken argumenterte også at lagmannsretten ikke kunne bruke opplysninger fra «undercoveragenten», da dette utgjør et brudd på selvinkrimineringsvernet.

Høyesterett konkluderer at dette bevismaterialet ikke var sentralt i den totale bevisførselen, og argumenterte at tidligere forsvarere ikke hadde innvendinger mot disse bevisene.

Aaslie og advokat Elden mente også at det med hensyn til straffutmålingen, ikke er grunnlag til å idømme forvaring.

– Bruk av forvaring er riktig i foreliggende sak da det er nærliggende fare for alvorlig kriminalitet også i fremtiden, har påtalemyndigheten argumentert.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook