Når 91 prosent av stemmene er talt, ser Netanyahus høyreparti Likud ser ut til å ha fått 31 representanter i den israelske nasjonalforsamlingen, noe som ikke holder til flertall selv med støtten fra de høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partiene.

Israelske valgkommentatorer spekulerer allerede i om det nære forholdet mellom Netanyahu og USAs president Donald Trump, kan ha slått negativt ut for statsministeren.

Trumps forsøk på å få istand samtaler med Irans president, Hassan Rouhani, kan ha falt i dårlig jord hos mange israelere, skriver Gil Hoffman i Jerusalem Post.

Felleslista Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz, ser også ut til å ha fått 32 seter i Knesset, men har heller ikke nok støtte fra andre partier til å overta makten.

Valgets joker Avigdor Lieberman og partiet Yisrael Beiteinu, som tvang fram nyvalg ved å forlate regjeringen og vende ryggen til Netanyahu, oppfordrer de to blokkene til å danne samlingsregjering, sammen med ham.

Gantz nekter

Gantz nekter imidlertid å sitte i regjering med korrupsjonssiktede Netanyahu. Han kan imidlertid komme til å ombestemme seg dersom Likud kommer opp med en annen leder, tror seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Jeg tør ikke å spå slutten på Netanyahu, det har blitt spådd så mange ganger før. Men det er veldig vanskelig å se for seg at han kan fortsette etter dette valget, slik resultatet nå ser ut, sier han til NTB.

Jensehaugen utelukker ikke at Lieberman kan komme til å ombestemme seg og på nytt bli med i en Netanyahu-ledet regjering.

– Lieberman er en ganske kynisk politiker som gjør det han må. Han har spilt høyt og vunnet på det, men man kan ikke helt utelukke at han på nytt vil samarbeide med Netanyahu om han får nok igjen for det, sier han.

Liebermans krav om at ortodokse må avtjene verneplikt på lik linje med andre israelere, virker imidlertid absolutt, mener Jensehaugen.

– Derfor er det mer naturlig at Lieberman lener seg mot Gantz, tror han.

Palestinske partier

Palestinerne i Israel utgjør drøyt 20 prosent av befolkningen og stilte til valg med en fellesliste bestående av fire partier. Den ligger an til å få tolv representanter og bli tredje størst i Knesset.

– Jeg ser ikke for meg at denne Felleslista kan samarbeide med Liebermans parti, men muligens med de venstreorienterte partiene. Gantz har sagt seg villig til å snakke med dem, sier Jensehaugen.

Regjeringsforhandlingene som nå venter, vil uansett bli lange og vanskelige, tror han.

– Det er minst like vanskelig å spå utfallet av disse forhandlingene, som av valget, sier Jensehaugen.