Synnøve Almås Harstad frykter forurensningen fra et eventuelt gift-deponi, og har brukt husveggen for å markere et tydelig standpunkt.
Synnøve Almås Harstad frykter forurensningen fra et eventuelt gift-deponi, og har brukt husveggen for å markere et tydelig standpunkt. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

Frykter gift-deponi skal forpeste bygdene

Innen 2022 må Norge ha nytt deponi for farlig industriavfall, og både Brevik i Telemark og bygda Raudsand i Romsdal er høyaktuelle. Det får lokale innbyggere til å koke.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvert år produserer nasjonen Norge minst 400.000 tonn uorganisk farlig industriavfall, som tungmetaller, syrer, baser, forurenset betong og aske fra forbrenningsanlegg.

Hittil har avfallet blitt håndtert og lagret ved mottaksanlegget på Langøya i Oslofjorden, men i 2022 er det fullt.

Nå har Norge behov for et nytt anlegg der man kan deponere og gjenvinne giftavfallet. Da har myndighetene pekt på to alternativ - Brevik i Telemark og tettstedet Raudsand i Møre og Romsdal.

Disse forslagene møter sterk motstand. Synnøve Almås Harstad bor i nærheten av tomten som kan huse det nye gjenvinningsanlegget i Raudsand, og hun frykter de mulige konsekvensene av et nasjonalt gift-deponi i nærområdet.

Skriften på veggen

– Vi har ikke lyst til å ha dette anlegget på nabotomta. Det er snakk om forurensning og tungmetaller, og vi vet hvordan det kan påvirke arv og genetikk. Skal vi risikere å overføre slike ting til våre etterkommere? Jeg syns ikke det, sier Harstad.

For å vise sitt tydelige standpunkt, har hun malt påskriften «Nei til deponi» i store bokstaver på husveggen.

– Dette er bare grusomt, sier Synnøve Almås Harstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.
– Dette er bare grusomt, sier Synnøve Almås Harstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

– Vi valgte å gjøre dette for å vise hva vi mener. Når så mange av oss innbyggerne går imot, er det egoistisk av kommunestyret å vedta noe slikt, sier hun.

Håper på oppblomstring

Ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) i Nesset kommune sier lokalsamfunnet har stort behov for det nasjonale gift-deponiet med påfølgende gjenvinningsanlegg.

– Denne kommunen har mistet et betydelig antall arbeidsplasser og hatt en dramatisk nedgang i folketallet siden gruvedriften ble nedlagt på 80-tallet. Nå ønsker vi ny aktivitet med 50 til 70 nye arbeidsplasser, og vi tror gjenvinningsanlegget vil føre til ny oppblomstring i bygda, sier Hurlen.

Noen mener tvert om at arbeidsplasser vil forsvinne fordi enkelte frykter dette anlegget. Hva sier du til det?

– Jeg tror ikke det vil skje. Raudsand har vært Raudsand med de utfordringene som har vært der, men jeg tror et slikt anlegg vil leve godt med det næringslivet som allerede fins der, sier Hurlen.

Saken fortsetter under bildet

Også innbyggerne i Brevik i Telemark viser stor misnøye med planene om gift-deponi. Her fra et demonstrasjonstog i fjor. Foto: TV 2.
Også innbyggerne i Brevik i Telemark viser stor misnøye med planene om gift-deponi. Her fra et demonstrasjonstog i fjor. Foto: TV 2.

– Folk i Brevik er rasende

I Brevik i Telemark møter planene om gift-deponi enorm motstand. Hvis myndighetene velger denne lokasjonen, er planen å lagre det farlige avfallet i Dalen-gruvene. Her finner man 25 mil med gruveganger.

Disse planene får Knut Schüller til å steile. Han er leder i aksjonsgruppen «Vern om Grenland - Nei til deponi», og mener gruvene ikke er egnet for å lagre farlig avfall.

Leder Knut Schüller i aksjonsgruppen «Vern om Grenland - Nei til deponi» krever at innbyggerne blir hørt i gift-saken. Foto: TV 2.
Leder Knut Schüller i aksjonsgruppen «Vern om Grenland - Nei til deponi» krever at innbyggerne blir hørt i gift-saken. Foto: TV 2.

– Disse gruvene i Brevik er drevet med formål om å ta ut kalkstein til sementproduksjon. Grunnvannet er drenert vekk ved tøff sprenging, og ingen forbehandling av berget gjennom mange års drift kan gi avgasser fra gruvene som drives opp til boligene som ligger overfor disse. Det henger ikke på greip at det skal komme noe giftdeponi her, sier Schüller.

Hvordan er stemningen blant innbyggerne i Brevik nå?

– Folk er rasende. Det så vi sist under demonstrasjonene vi hadde forrige torsdag, sier han.

Schüller sier også at planene om gift-deponi i Brevik skiller seg klart fra Raudsand på ett punkt - nemlig at sistnevnte vil få et splitter nytt gjenvinningsanlegg som kan prosessere avfallet. I Telemark foreligger det ingen slike planer.

– Det ligger 50-60 hus over gruvene, og disse planene går utover innbyggernes psyke. Dette er en fryktelig stygg sak, sier Schüller.

Saken fortsetter under bildet

– Det er ikke vanskelig å skjønne at folk er skeptiske, men forurensningen vil være helt innenfor gjeldende lover og regler, sier pensjonert direktør i Veidekke, Vidar Aarvold. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.
– Det er ikke vanskelig å skjønne at folk er skeptiske, men forurensningen vil være helt innenfor gjeldende lover og regler, sier pensjonert direktør i Veidekke, Vidar Aarvold. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

Avviser forurensning

Vidar Aarvold er pensjonert direktør i Veidekke, og har jobbet med Raudsand-prosjektet i fire-fem år.

Dersom gift-deponiet bygges i Romsdalsbygda, er planen at selskapene Bergmesteren, Stena Recycling og Veidekke skal gå sammen om å bygge det store gjenvinningsanlegget og hente ut verdifullt materiale fra avfallet.

Aarvold sier skeptikerne kan være trygge på at fabrikken ikke vil forurense nærmiljøet.

– Det er ikke vanskelig å skjønne at folk er skeptiske. Bare ordet «farlig avfall» er skummelt, men vi benytter en velprøvd teknologi som er helt i tråd med lover og regler. Forurensningen blir ikke høyere enn myndighetene tillater, sier Aarvold.

Tidligere direktør Vidar Aarvold i Veidekke sier det er veldig vanskelig å finne lokasjoner til gift-deponi. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.
Tidligere direktør Vidar Aarvold i Veidekke sier det er veldig vanskelig å finne lokasjoner til gift-deponi. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

Teknologien Aarvold snakker om er den såkalte «Halosep-metoden», som selskapet Stena Recycling har patent på. Den går blant annet ut på at man bruker asken som oppstår i forbrenningsanlegg, og tilsetter stoff som gir salt og tungmetaller som kan gjenvinnes.

Hvorfor er akkurat Raudsand rett sted for dette anlegget?

– Det er ikke godt å si, men man har trålet Norge og står nå igjen med to alternativer. Vi kunne godt tenkt oss et anlegg lenger sør, men det er svært vanskelig å finne lokasjoner som kan brukes, sier Aarvold.

Listhaug: – Helt feil

Nestleder Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet er sterk motstander av gift-deponiet på Raudsand. Hun er selv fra Møre og Romsdal, og frykter dumping av avfall kan skade lokalmiljøet på flere måter.

– Dette er et flott område med matproduksjon, turisme, landbruk og en spektakulær fjord. Jeg mener det er helt feil at man skal bygge et gift-deponi for hele landet her, og jeg frykter det kan skade omdømmet, sier Listhaug, og legger til:

Nestleder Sylvi Listhaug i FrP mener det er feil å plassere anlegget i Møre og Romsdal, og sier Molde står i fare for å bli Norges gift-hovedstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.
Nestleder Sylvi Listhaug i FrP mener det er feil å plassere anlegget i Møre og Romsdal, og sier Molde står i fare for å bli Norges gift-hovedstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

– Molde er kjent som rosenes by, men her kan man fort bli giftdumpingens hovedstad i Norge, og det ønsker jeg ikke, sier hun.

Vil ikke utpeke Brevik

Men er ikke det bra at området får nye arbeidsplasser, da?

– Absolutt. Er det noe Møre og Romsdal trenger så er det nye arbeidsplasser, men det skal ikke gå på bekostning av naturen og turismen, sier Listhaug.

Ordfører Hurlen i Nesset er ikke enig med Listhaug, og mener hun kommenterer saken ut fra følelser istedenfor fakta.

– Følelser kan skape sterkere engasjement i saken, og Listhaug har en evne til å spisse budskapene sine, sier han.

Listhaug vil ikke svare konkret på om hun mener myndighetene heller bør legge gift-deponiet i Brevik, men sier at ekspertutvalget må jobbe grundig for å finne et bedre alternativ enn Raudsand.