Meglertopp slakter nye boligforslag: – I beste fall helt unødvendige

Finanstilsynet foreslår ytterligere innstramminger i boliglånsforskriften fra nyttår. Grethe Meier i Privatmegleren frykter det vil gi uro og prisfall i boligmarkedet.

Sjef Grethe Meier i Privatmegleren er oppgitt over Finanstilsynets forslag om å senke boliglånet man kan få innvilget fra maks 5 ganger inntekt til 4,5 ganger inntekt.

Hun frykter virkningen innstrammingen kan få på boligmarkedet.

– Jeg tror ikke det vil knekke, for det er så mange som vil bytte bolig, men det vil komme til å gjøre at volumet blir lavere og vi kommer også til å se at prisene vil falle hvis vi innfører dette, sier hun til TV 2.

Meyer mener innstrammingene i beste fall er helt unødvendige.

– Boligmarkedet har vel nesten aldri vært i bedre balanse enn det er nå, sier hun og fortsetter:

– Det er ingenting som tilsier at vi kommer til å få galopperende boligpriser fremover, nesten tvert imot, det er uro internasjonalt. Jeg tror jeg ville sittet på gjerdet nå og sett litt mer på hva som kommer, og ikke gjort flere grep på en gang som kan påvirke ganske dramatisk negativt.

Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet, understreker at boligprisveksten i Norge nå er moderat.

– Men det har jo vært sterk vekst over mange år, så boligprisene er rekordhøye og husholdningenes gjeld er rekordhøy og den vokser mer enn inntektene, sier han.

Kan forsterke skille

Ingjerd Blekeli Spiten, personmarkesjef i DNB, mener det er en uting at Finanstilsynet nå går inn for å stramme inn betingelsene for boliglånet.

– Vi tror det vil forsterke det A- og B-laget som vi allerede har i boligmarkedet, spesielt for de unge, sier hun og forklarer:

– De som har foreldre som kan hjelpe til, har mulighet til å komme inn i boligmarkedet mens de som ikke har det får det enda vanskeligere.

– Men blir det så vanskelig nå at selv en del foreldre vil få problemer med å hjelpe sine unge med å komme inn på boligmarkedet?

– Det kan godt hende. Det ser vi ikke konsekvensen av ennå, så det har jeg ikke helt oversikt over. Men det vil bli vanskeligere og det vil primært ramme de unge og de i sårbare situasjoner, for det er der bankene i dag benytter fleksibilitetskvoten, sier hun.

Dette foreslår Finanstilsynet:

  • At grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
  • At fleksibilitetskvoten reduseres til 5 prosent.
  • Å oppheve den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger.

Kilde: NEF

– Fornuftig

Ola Honningdal Grytten, professor ved NHH, tror forskriften kommer til å videreføres på det ene eller det andre settet, og muligens strammes inn noe.

– Jeg synes at det er fornuftig fordi selv om husholdningenes gjeldsvekst er på vei ned, så er den fremdeles høy. Det er veldig høy belåning.

Han sier seg enig i at det blir et A- og B-lag i boligmarkedet, men er ikke sikker på at forskriften vil ramme på en negativ måte.

– Men vi skal huske på at en slik forskrift egentlig er til for å beskytte de som kjøper bolig, men egentlig ikke har råd til det. Så det er jo egentlig for å beskytte B-laget, ikke for å straffe dem, sier han.

Ingjerd Blekeli Spiten i DNB
Ingjerd Blekeli Spiten i DNB Foto: Gorm Kallestad

Uenighet

Nettopp på dette punktet er de to er uenige.

– Det er marginale tap på boliglån i dag, det ser vi av våre egne tall. Nordmenn klarer å betale renten på boliglånet sitt. I tillegg til forskriften, er det slik at en hver som får lån er nødt til å tåle fem prosent renteøkning før de får innvilget boliglån, sier Blekeli Spiten og understreker:

– Vi mener at regelverket, slik det er i dag, definitivt er strengt nok.

Grytten medgir at norske banker nesten aldri i historien har tapt på boliglån, men mener dette må settes i en større kontekst.

– Men det skyldes i stor grad at det er slik i Norge at boligen holder du på uansett. Hvis du får dårlig råd holder du på boligen, og slutter å kjøpe andre varer og tjenester slik at det får en negativ effekt uansett, sier han.

Eiendomsmeglerforbundet

Også Norges Eiendomsmeglerforbund er kritiske til innstramminger i boliglånsforskriften, og mener dette kan få store konsekvenser for boligmarkedet.

– NEF mener at innretningen på dagens boliglånsforskrift har positiv effekt på markedet og virker dempende på gjelds- og prisveksten. Det er færre som får høye lån, men samtidig har flere fått muligheten til å kjøpe sin første bolig i et mer moderat marked, sier NEF-direktør Carl O. Geving i en uttalelse.

NEF mener at boliglånsforskriften i Oslo favoriserer å kjøpe bolig for boformål, fremfor å bruke det som sekundærbolig.

– NEF foreslo strengere Oslo-regler fordi det var nødvendig for å bremse den ukontrollerte gjelds- og prisveksten i 2016, samtidig som man skjermet svakere regionale markeder, som blant annet Stavanger, mot unødvendige sterke innstramminger, sier Geving og fortsetter:

– I dag er Oslo-markedet mer balansert enn på lenge, men årsveksten på 3,8 prosent er sterkere enn landsgjennomsnittet og tilsier en videreføring av Oslo-reglene.

Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.
Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Mot omfattende endringer

Eiendom Norge støtter forslaget om en ny nasjonal fleksibilitetskvote, men mener det er uklokt å redusere den maksimale belåningsgraden.

– Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer i en uttalelse.

Eiendom Norge mener dagens boliglånsforskrift har fungert godt.

– Dette, i kombinasjon med reguleringer av forbrukslån og gjeldsregisteret som implementeres og et høyere rentenivå, gjør at vi mener det ikke bør gjøres for omfattende endringer av boliglånsforskriften. Stabilitet er et poeng i seg selv i denne reguleringen, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook