MDG etter jubelkvelden: – Går for regjeringsmakt

MDG: Lan Marie Berg under valgvaken til Miljøpartiet De Grønne (MDG) på Sentralen i Oslo.
MDG: Lan Marie Berg under valgvaken til Miljøpartiet De Grønne (MDG) på Sentralen i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix
Maktbalansen i Oslo står i risiko for å bli kraftig forkjøvet etter kommunevalget. – Det er ikke unaturlig å tenke at MDG vil ha reell makt, sier valgforsker.

Miljøpartiet De Grønne fikk ved mandagens valg en oppslutning på 6,7 prosent på landsbasis som er opp 2,4 prosent siden forrige kommunevalg.

I Oslo endte resultatet på 15,2 prosent, som er en oppgang på hele 7 prosent.

– Det er klart det blir en maktforskyvning i den røde blokken nå, og det er ikke vanskelig å skjønne at MDG vil stå for mer grønn politikk i hovedstaden, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Signe Bock Segaard til TV 2.

Også SV har gjort et godt valg, og Segaard mener partiet sammen med Rødt nok vil ha den sosiale profilen i byrådet.

– Her blir det grønn og venstreorientert politikk. Også har vi jo Arbeiderpartiet som må finne seg til rette med at de kanskje blir litt lillebror, sier valgforskeren.

– Ikke unaturlig å ønske makt

Segaard mener det ikke er unaturlig å tenke at Miljøpartiet De Grønne vil ønske å omsette de gode valgtallene i reell makt.

– Det er en helt naturlig mekanisme å tenke seg. Også at de vil ha makt i form av ledende posisjoner i byråd, sier hun.

VALGFORSKER: Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning
VALGFORSKER: Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Arbeiderpartiet mistet tusenvis av velgere, og går ned 11 prosent siden forrige kommunevalg i hovedstaden, med totalt 20,1 prosent av stemmene. På landsbasis har Ap sunket 8,2 prosent, med totalt 24,8 prosent av stemmene.

– Nå står Ap i den situasjonen at de til dels nok må inngå noen kompromisser, fordi de ikke lenger har den styrken som de hadde før, sier valgforskeren.

Hun tror samtidig at partiet vil ha et behov for å markere sin egen politikk.

– Det blir spennende å se hvordan de takler spenningen. Alle i den røde blokken må stå sammen, men Arbeiderpartiet må også markere seg selv som et parti med en profil for å komme seg ut av krisen her, sier Segaard.

– Vil søke regjeringsmakt

Nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, forteller dagen derpå at partiet er veldig fornøyd med det nasjonale valgresultatet.

FEIRING: Miljøpartiet De Grønne feirer valgresultatene med kake. Foto: Morten Kristoffersen
FEIRING: Miljøpartiet De Grønne feirer valgresultatene med kake. Foto: Morten Kristoffersen

– Det er veldig mange steder vi nå har godt over ti prosent, hvor vi virkelig kan være med å styre kommunen. Valget kommer til å gjøre en veldig stor forskjell i mange kommuner og fylker, sier Bastholm.

MDGs talsperson sier partiet har kommet for å bli, og at de kommer til å søke regjeringsmakt ved neste valg.

– Folket kommer til å se et veldig forsterket Miljøpartiet De Grønne, og vi ser fram til 2021. Det er klart vi er i politikken for å få gjennomslag, og vi er ikke redde for å ta makt og stå oppreist i stormen, sier Bastholm.

Avviser samarbeid

Hun sier hun også håper partiet får en hånd på rattet i Bergen, hvor de forøvrig er opp 3,8 prosent, men totalt 9,8 prosentpoeng.

Men skal vi tro Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum må MDG se langt etter et regjeringssamarbeid med Sp.

– Så lenge MDG mener det de mener, kan vi ikke sitte i regjering med MDG. Det samme sa vi før valget i 2017. Vi ønsker en regjering basert på Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier han til Dagens Næringsliv.

Vedum mener derfor Arbeiderpartiet må velge mellom Sp og MDG.

– Jeg tror ikke det kommer til å bli noen problemstilling når det kommer til stykket.

Merkesaker viktig

Flere partier med en tydelig merkesak har gjort det bra i valget. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har en oppslutning på 16,9 prosent i Bergen, Sp har gjort det bra landet over med 14,4 prosent av stemmene på landsbasis, og Sv markerer seg i Oslo med 9,1 prosent.

– Hvis man ikke helt vet hva man vil stemme på, så kan merkesaker som klima, bompenger eller sentralisering gjøre det enklere. Det ser ut til at det har virket mobiliserende for partiene med en merkesak, mener valgforskeren.

– Det er interessant at flere merkesaker ser ut til å ha hatt betydning, og også fordi velgergruppen er sammensatt. De går ikke én felles vei.

Flere velgere

Deltakelsen ved årets kommunestyrevalg ser ut til å gjøre et kraftig hopp fra sist og havne på 64,5 prosent. Ved kommunestyrevalget for fire år siden møtte 60 prosent av de stemmeberettigede opp. To av tre brukte stemmeretten i Vestland og Oslo.

– Det er veldig interessant syns jeg, og jeg gleder meg til å se hva det skyldes. Hvem er de velgerne som har mobilisert siden sist? Er de unge? Er det enkeltsakene som er mobiliserende?, undrer valgforskeren.

Hun mener også den norske befolkningen må ta innover seg at kommunevalget handler om lokale saker, og at valgresultatet speiler hva som foregår i hver enkelt kommune.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook