Mor ble nektet å treffe sønnen i åtte år – Norge dømt i EMD
STRASBOURG (TV 2): Sønnen til Trude Lobben ble adoptert bort i 2012. Siden har ikke moren, søsknene og besteforeldrene fått møte ham. Morens menneskrettigheter er krenket, fastslår Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i en knusende dom mot Norge.
– Hver dag tenker jeg på guttungen min, som vi ikke får lov til å se. Det har vært åtte forferdelig smertefulle år, sa Trude Lobben til TV 2 før dommen falt.
Det kom sterke følelsesutbrudd fra tilskuerne og kritikere av norsk barnevern da dommen ble lest opp tirsdag. Trude Lobben vant fram og Storkammeret konkluderte med at Norge har brutt menneskerettighetene. Moren og familiens rett til familieliv er krenket.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Men dette må jo få konsekvenser. Og så er jeg glad for at beslutningen kan hjelpe mange andre som har opplevd urett fra barnevernet, sier Trude Lobben.
17 dommere har vurdert anken over om Norge bryter menneskerettighetene ved å nekte moren og familien samvær med gutten. Avgjørelsen ble avsagt under dissens 13-4. At Norge nå er dømt for menneskrettighetsbrudd vil få stor prinsipiell betydning.
Alvorlig varsel
For 26 barnevernssaker fra Norge er, ifølge Dagbladet, godkjent for behandling i menneskerettighetsdomstolen.
– Dette er en historisk dom og et alvorlig varsel til Norge om at noe er fundamentalt galt i forhold til rettsikkerheten for de involverte i barnevernsaker, sier menneskerettsjurist, Marius Reikerås, som representerer Trude Lobben.
Regjeringsadvokat Marius Emberland konstaterte etter dommen at Norge er dømt for brudd på artikkel 8 om rett til familieliv. Han tar dommen til etterretning, og sier at den må studeres før han kan gi ytterligere kommentarer.
– Beklager dere ovenfor Trude Lobben?
– Det kan jeg ikke gi noe svar på nå.
I en pressemelding tirsdag ettermiddag sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted at adopsjonssaker innebærer vanskelige avveininger.
– Saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer alltid vanskelige avveininger, der hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Vi registrerer at et flertall i EMD mener at den begrunnelsen som norske domstoler ga i 2012 led av svakheter og at dette utgjorde en krenkelse, sier regjeringsadvokaten.
– Saker om adopsjon er viktige for de som er berørt, og vi tar også dommen fra EMD i dag på største alvor, sier Sejersted. Vi vil nå gjennomgå dommen nøye i samråd med Barne- og familiedepartementet, legger han til.
Staten er dømt til å betale den biologiske moren cirka 250.000 kroner i erstatning for ikke-økonomisk tap. Regjeringsadvokaten påpeker at dommen ikke innebærer at adopsjonsvedtaket fra norske domstoler er opphevet, eller at barnet nå skal tilbakeføres til den biologiske moren.
Reikerås mener dommen mot Norge vil tvinge fram endringer i barnevernspolitikken, spesielt opp mot tvangsadopsjonene, ett av de mest inngripende tiltakene som benyttes i slike saker.
Da Trude Lobben kjempet for å få beholde sønnen sin, vant hun fram i tingretten. Men siden har barnevernet fått medhold i alle rettsinstanser, helt opp til Høyesterett. Også i saken om tvangsadopsjon.
Vil vurderes nøye
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier til TV 2 at de ser på denne dommen med stort alvor, og at de har forståelse for at dette har vært krevende for den biologiske moren. Han forsikrer at dommen nå skal vurderes nøye sammen med Regjeringsadvokaten.
– Jeg er opptatt av at vi må ta lærdom av dommen og vi skal gjøre barnevernet bedre. Barnevernloven ble endret i fjor for å gi barn og foreldre bedre rettssikkerhet, sier ministeren.
Ropstad legger også til at dommen vil få betydning for arbeidet med skisseringen av det nye barnevern-lovforslaget.
– Også i forslag til ny barnevernslov som vi arbeider med nå er det lagt vekt på å styrke rettssikkerheten. Vi vil innføre prosesser som gjør det enklere for familiene og barnevernet å bli enige om løsninger. Dommen vil få betydning for arbeidet med forslaget til ny barnevernslov, sier Ropstad.
Fratatt barnet
Begrunnelsen for omsorgsovertakelsen var at barnevernet mente moren hadde for dårlig omsorgsevne, noe Trude Lobben og familien har benektet under hele prosessen.
Hun ble fratatt babyen i 2008, etter at hun forlot et spedbarnsenter, som mente hun hadde store mangler som omsorgsperson. Moren tok med babyen og dro fordi hun følte seg dårlig behandlet.
Det har vært strid om faktum i saken, og psykologer har vært uenige om vurderingene av moren.
– Jeg har blitt utsatt for en stor urett. Jeg tør ikke ha forventninger til beslutningen som kommer, men innerst inne har jeg et håp om rettferdighet, sier Trude Lobben.
Rett til familieliv
– Dette er den første norske saken som har nådd til det såkalte storkammeret i EMD. Domment vi få enorm betydning. 10 til 11 av de 26 sakene som skal opp senere handler om tvangsadopsjoner Norge har foretatt. Så utfallet av denne første saken er svært viktig, sa Marius Reikerås mandag.
33 år gamle Trude Lobben har fått ytterligere to barn etter at barnevernet tok babyen hennes. De har hun omsorgen for sammen med ektemannen.
Saken Storkammeret sluttbehandlet tirsdag handler om morens, de to barna hennes og besteforeldrenes rett til familieliv, altså artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK. For de har siden 2012 ikke fått lov til å treffe sønnen, broren og barnebarnet sitt.
– Det at Trude har fått to barn hun har omsorgen for sammen med ektemannen er selvfølgelig en viktig del av saken. Søsknene får jo ikke lov å møte broren sin. De får ikke rett til familieliv slik de skal ha ifølge menneskerettighetene, sa Marius Reikerås.
– Til barnets beste
Norske myndigheter har gjennom regjeringsadvokaten opplyst at vurderingene rundt tvangsadopsjon er gjort til barnets beste. Og har understreket at adopsjonssaken er behandlet i alle rettsinstanser, også høyesterett.
– Spørsmålet er om dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det mener staten bestemt det ikke er. Tvert imot har både barnevernet og norske domstoler samvittighetsfullt søkt å ivareta hensynet til barnets beste, slik de er forpliktet til, både etter norsk lov, etter FNs barnekonvensjon og etter EMK, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet i april.
Avisen har publisert flere kritiske artikler om Lobben-saken.
Det var ankesaken som tirsdag ble avgjort. Da den var oppe i første runde var det et knapt flertall, en dommers overvekt, for at Norge ikke har brutt menneskerettighetene i saken. Men at Storkammeret, som har svært høy terskel for å ta inn saker godtok ankebehandling, mener menneskerettsjurist Marius Reikerås er et viktig signal om at flere europeiske land er svært kritisk til Norges praksis.
