KRITISK: Anine Kierulf er fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

skolevalg endte i kaos:

– Veldig godt det var noen voksne til stede, litt synd det bare var ungdommen

Fagdirektøren ved Norges institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Unge Venstre har fått mye oppmerksomhet for sine tydelige utspill for legalisering av cannabis i valgkampen.

Fredag toppet det seg da ungdomspartiet ble nektet å bruke materiell med legaliseringsbudksap i forbindelse med en skoledebatt på en videregående skole i Tromsø.

Det hele endte med at samtlige ungdomspartier forlot skoledebatten i protest.

Opptrinnet har fått mange til å reagere sterkt og fredag ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det klinkende klart at hendelsen var uakseptabel.

Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven.

– Det er sjelden jeg får det spørsmålet og kan svare helt entydig ja, men det kan jeg i dette tilfellet.

– Hva gjør at dette er et brudd på ytringsfriheten?

– Dette er en helt lovlig politisk ytring. Man oppfordrer til en lovendring og det er akkurat det demokratiet er til for. Det er nettopp denne type budskap vi trenger å høre før et valg slik at vi vet hvem vi skal stemme på, sier hun og legger til:

– Å stoppe et slikt budskap fra å bli fremsatt er en type sensur som er et inngrep i ytringsfriheten, som er ulovhjemlet og heller ikke nødvendig eller proporsjonalt.

– Ærekrenkende

Når man skal vurdere om noe er et brudd på ytringsfriheten, må ytringen – i dette tilfellet materialet med legaliseringsbudskapet – tolkes.

Fylkesutdanningssjef Børre Krudtå opplyste tidligere at han var av den oppfatning at materialet med påskrift «legalize it» fremsto mer som reklame eller markedsføring av cannabis, og avviste bruk av dette på skoler fordi opplæringsloven er klar på at reklame og markedsføring som dette er uønsket.

Kierulf sier hun forstår at plakaten kan tolkes som slik , men mener ikke at det er en naturlig tolkning.

– Det står ikke «bruk hasj» det står «legaliser». Det er en oppfordring til å ende en lov og ikke en oppfordring til å bruke et ulovlig stoff.

For det å oppfordre til å bruke narkotika er en oppfordring til en straffbar handling, noe som i seg selv er straffbart.

– Det å innfortolke straffbare ytringer i en type ytring som er orlydsmessig mest naturlig å forstå på en helt annen måte, kan faktisk være ærekrenkende, sier hun.

Etter opptrinnet har fylkesutdanningssjef Børre Krudtå gått ut og beklaget, og invitert Unge Venstre til ny debatt på den aktuelle skolen.

– Jeg tok mine vurderinger for flere dager siden ut fra det grunnlaget jeg hadde da. Nå ser vi at utdanningsministeren har kommet med sine vurderinger, noe som gjør at vi selvsagt tilpasser oss det, sa han til TV 2 tidligere fredag.

– Betydelig problem

Anine Kierulf mener fredagens hendelse nesten ikke er til å tro.

– Det har vært mye snakk om en ny ytringsfrihetskommisjon som er veldig viktig nå med sosiale medier og nye utfordringer som har kommet, men det er jo helt tydelig at den grunnleggende forståelsen for hvorfor vi beskytter ytringsfrihet ikke sitter i ryggmargen, selv hos lærerne som har ansvar for oppdragelsen av våre barn.

– Vil du si at dette er et skoleeksempel på brudd på ytringsfriheten?

– Ja, jeg må nesten rette en takk til disse lærerne og rektorene som har gjort undervisning i ytringsfrihet fremover, mye enklere.

Cannabis har blitt både billigere og sterkere. En rapport fra tidligere i år, viser at i Norge har ti prosent av alle som er under rusbehandling, cannabis som sitt største problem.

– Forstår du lærerne og foreldrene som ikke vil ha slike plakater inn på skolene?

– Jeg mener dette er et betydelig problem, men det er en politisk uenighet om hvordan man best kommer det problemet til livs, sier Kierulf.

– Det er helt naturlig å være engstelig for budskap man selv er sterkt uenig i, men demokratiet og ytringsfriheten er der nettopp for å kunne verne de budskapene som folk ikke er enig i, legger hun til.

Hindrer elevene

Det er ikke bare friheten til å ytre seg som innskrenkes i dette tilfellet. Også det at elevene hindres i å se budskapet og å gjøre seg opp en mening om det, er problematisk, sier Kierulf.

– Det er den andre siden av ytringsfriheten som av og til kalles informasjonsfrihet. Det er ikke min rett til å snakke, men din rett til å høre og den er vel så viktig, sier hun.

– Det å stanse denne typen ytringer eller denne budskap er det samme som å si «jeg stoler ikke på demokrati, jeg stoler ikke på offentligheten, de andre må skjermes for dette budskapet for de er ikke ansvarlige borgere nok til å ta stilling til det.»

Eksperten tror dog at hendelsen vil ha positiv innvirkning på det politiske engasjementet blant de unge.

– Det å se at voksne mennesker ikke har større ryggmargsrefleks for ytringsfriheten, og tiltro til åpen diskusjon, enn dette, tror jeg skaper et enda større engasjement hos våre ungdomspolitikere som i dag gjorde det eneste rette; stod sammen om å avlyse hele debatten, sier hun og avslutter:

– Det var veldig godt at det var noen voksne til stede, men det var litt synd at det bare var ungdommen.