FORTVILT SITUASJON: Bruk Getaneh har fått endelig avslag på asylsøknaden, men velger å bli i Norge fordi han frykter forfølgelse i hjemlandet.
FORTVILT SITUASJON: Bruk Getaneh har fått endelig avslag på asylsøknaden, men velger å bli i Norge fordi han frykter forfølgelse i hjemlandet. Foto: Aysun Yazici / TV 2

Har bodd på asylmottak i 16 år – nå venter han bare på politiet

Han så vennen sin dø etter 17 år på asylmottak i Norge. Etiopiske Bruk Getaneh frykter å møte samme skjebne.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er en stor gruppe flyktninger og innvandrere som bor i Norge i mange år, selv om de ikke har oppholdstillatelse. De lever i limbo: De kan ikke dra hjem, men her i Norge får de ikke lov til verken utdanning eller jobb.

Etiopiske Bruk Getaneh er en av dem. Han har fått endelig avslag på asylsøknaden, men velger å bli i Norge fordi han frykter forfølgelse i hjemlandet.

Han har 16 år bak seg i Norge. Historien hans begynte i 2001.

Da faren hans ble drept på grunn av sin politiske overbevisning, bestemte Bruk seg for å forlate Etiopia.

I Kenya i 2003 kontaktet han en menneskesmugler og kjøpte et falskt pass. Planen var å søke asyl i Canada, hvor broren hadde fått innvilget opphold. Han visste ingenting om Norge, men ble lurt av smugleren og befant seg plutselig på Gardermoen.

– Jeg kom til et land som jeg aldri hadde tenkt på, men jeg hadde ingen mulighet eller penger til å dra videre. Derfor søkte jeg asyl i Norge.

Tør ikke reise tilbake til Etiopa

Han ble sendt til et asylmottak. Etter tre måneder fikk han et endelig avslag på sin søknad. Men Norge kunne ikke sende ham tilbake til Etiopia. Årsaken er ifølge Bruk selv at han ikke kunne legge frem bevis for sin ekte identitet.

– Hvorfor kan du ikke bevise hvem du er overfor norske myndigheter?

– Dokumentene mine ble stjålet av smugleren mens jeg var på vei til Norge. For å hente nye dokumenter som skal vise min ekte identitet, må jeg dra til Etiopia, men det tør jeg ikke, sier han.

I 2008 bestemte han seg for å forlate Norge, og søkte asyl på nytt, denne gang i Tyskland. Etter en kort periode på asylmottak ble han sendt tilbake til Norge på grunn av Dublin-avtalen.

Avtalen sier at asylsøkere som søker beskyttelse i et annet land skal sendes tilbake til det første landet som behandlet søknaden deres.

Nå bor han på et asylmottak i Norge. Han aner ikke hvor lenge han blir værende der.

– Hver morgen har jeg ventet på at politiet skal komme for å sende meg tilbake. De siste 16 årene har vært veldig tøffe og stressende. Jeg hadde en venn som jeg bodde med, vi spiste og lo sammen. Han døde etter å ha bodd på asylmottak i Norge i 17 år. Av og til tenker jeg at min framtid vil bli som hans.

Enkelte land nekter

Cecilie Johansen, kommunikasjonssjef i Politiets utlendingsenhet (PU), legger vekt på at å fastslå identiteten til asylsøkere er en svært vanskelig jobb. Hun sier at det i noen tilfeller er asylsøkerne selv som sitter på nøkkelen til sin egen ID-avklaring, men at de ikke ønsker å samarbeide med norske myndigheter.

– Generelt kan vi si at enkelte land nekter å ta imot egne borgere, selv når vi mener vi har fastslått deres rette identitet. Dette kan eksempelvis være fordi det ikke lar seg gjøre å oppdrive opplysninger om deres identitet i ulike registre i hjemlandet og/eller at disse opplysningene ikke finnes.

Johansen forteller at politiet er avhengig av et godt samarbeid med returlandet, samt å være sikre på identitet for å gjennomføre returer.

– Dersom vi ikke klarer å verifisere identitet og et land over lengre tid ikke aksepterer sin egen borger på grunn av tvil om ID, kan det dessverre føre til et ulovlig opphold i Norge som strekker seg over flere år, sier Cecilie Johansen.

– Mange har brukt flere år for å komme seg til Norge

Synnøve Bendixsen er sosialantropolog ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på irregulære migranter, også kalt papirløse flyktninger.

– Politikken i Norge er jo at de ikke skal bli værende i Norge, og dermed er det intet ønske eller forsøk på å integrere dem, sier Bendixsen.

Synnøve Bendixsen er sosialantropolog ved Universitetet i Bergen.  Foto: Eivind Senneset, UiB
Synnøve Bendixsen er sosialantropolog ved Universitetet i Bergen. Foto: Eivind Senneset, UiB

Hun forteller at noen har forlatt asylmottakene for å bo med venner eller leie et billig husvære. Bendixsen sier de kanskje jobber på det uformelle arbeidsmarkedet, mens de venter på endringer i norsk politikk eller i hjemlandet, eller nye bevis i asylsøknaden sin.

– Flere unge ønsker å gifte seg og stifte familie, dette er også en forventning fra familien deres i hjemlandet som de ikke kan imøtekomme. Noen kvinner velger å få barn, selv om de lever uten lovlig opphold i Norge, for dersom de venter, kan det av biologiske årsaker bli for sent, forteller Bendixsen.

Hun påpeker at mange har brukt flere år for å komme seg til Norge, og kanskje ikke har bodd i hjemlandet siden de var små barn.

– Mange mangler derfor også et nettverk i deres såkalte hjemland og kan ikke forestille seg hvordan de skal kunne overleve der. Noen har også gjeld knyttet til reisen de har tatt, som de enda ikke har tilbakebetalt. Andre igjen har solgt hus, eiendom, bil - ja, alt de eide, for å kunne klare reisen til Europa. Det er ingenting å reise tilbake til, sier Synnøve Bendixsen.

NOAS: Mange utnyttes i svart arbeid

Ann-Magrit Austenå er generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Hun sier det ikke er enkelt for verken norske eller hjemlandets myndigheter å fastslå eksakt identitet.

Ann-Magrit Austenå er generelsekretær i NOAS. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Ann-Magrit Austenå er generelsekretær i NOAS. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Austenå sier enkelte personer uten lovlig opphold bygger et nytt liv i Norge, og at de ikke vil forlate Norge etter at de har fått barn med nordmenn eller personer med opphold i Norge.

– De ønsker derfor ikke å forlate landet, enten fordi de da må reise uten barna sine, eller fordi de ikke ønsker å forlate partneren sin sammen med barna sine. Dessuten utnyttes mange i svart arbeid.

UDI: 965 med utreiseplikt i asylmottak

Ingen vet nøyaktig hvor mange som bor i Norge uten oppholdstillatelse, men ifølge UDI er det 965 personer med utreiseplikt i asylmottak per 30. juni i år.

– Det finnes dessverre ingen tall på hvor mange personer som til enhver tid befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse, skriver UDI i en e-post til TV 2.

Det er også en annen gruppe flyktninger som har fått avreisedatoer. De forlater asylmottak uten å oppgi oppholdssted i et forsøk på å beskytte seg mot tvangsretur.

Kilde: UDI
Kilde: UDI

Ifølge UDIs tabell er det 9892 asylsøkere som har forlatt norske asylmottak uten å oppgi oppholdssted siden 2016. 3675 av disse vet man fremdeles ikke hvor er.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.