Nytt funn utfordrer evolusjonsteori

En delvis rekonstruksjon av fjeset ved bruk av fossilet
En delvis rekonstruksjon av fjeset ved bruk av fossilet Foto: Handout
Funnet av et 3,8 millioner år gammelt fossil i Etiopia sår tvil rundt tidligere evolusjonsteori.

Ansiktet av den eldste arten som entydig sitter på menneskets evolusjonstre har blitt avduket for første gang ved å bruke funnet av en 3,8 millioner år gammel hodeskalle i Etiopia.

Fossilet tilhører en eldgammel hominini, «Australopithecus anamensis», som trolig er den direkte stamfaren til «Australopithecus afarensis». Fossilet stammer fra tiden der våre forfedre utviklet seg fra å leve i trærne til å gå på to ben, men fortsatt hadde distinkte ape-lignende ansikt, kraftige kjever og små hjerner, og er det eldste medlemmet i Australopithecus-gruppen.

Siden det mest kjente funnet av Australopithecus afarensis, «Lucy» ble kjent, har hennes direkte forgjenger vært ukjent, med kun et håndfull tenner, noen funn av beinrester, og noen få fragmenter av hodeskalle til å gi hint om utseende og livsstil.

Det siste funnet, en bemerkelsesverdig komplett hodeskallet fra en mannlig voksen kalt «MRD», har endret det.

– Det vil bli et ikon i menneskets evolusjon

– Det er godt endelig å sette et ansikt ved navnet, sier Stephanie Melillo ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology, ifølge The Guardian.

Professor Fred Spoor ved the Natural History Musem i London, sier funnet av MRD, og dens datering til en periode der fossilarkivet var mangelfullt, vil endre måten man tenker om det evolusjonære familietreet til tidligere homininier betydelig.

– Dette kraniet vil bli et ikon i menneskets evolusjon, sier Spoor.

Yohannes Haile-Selassie ved Cleveland Museum of Natural History og Case Western Reserve University ledet forskningen, og mener funnet er en «game changer».

– Dette er en «game changer» i vår forståelse av menneskets evolusjon i tidsepoken Pliocen, sier han.

Skallen viser at MRD hadde en liten hjerne, med en størrelse på om lag en fjerdedel av dagens menneskes hjerne, men at den allerede var i ferd med å miste noen av dens ape-lignende trekk.

Hjørnetennene er mindre enn dem man ser hos enda eldre fossiler, og MRD er allerede i ferd med å utvikle den kraftige kjeven og de prominente kinnbenene man ser hos senere medlemmer i Australopithecus-gruppen.

Eksisterte på samme tid

Dateringen av hodeskallen viser at Anamensis og Afarensis levde side om side i en periode på 100 000 år. Denne oppdagelsen utfordrer den tidligere oppfatningen om en lineær evolusjon, der en art forsvinner og blir erstattet av en annen. En tror fortsatt Anamensis er forgjengeren til Afarensis, men at den fortsatte å eksistere etter at Afarensis ble en egen gruppe.

Geologiske bevis tyder på at landskapet var preget av ekstremt bratte bakker, vulkaner, lavastrømmer og annet, som lett kunne gjøre at populasjoner ble isolert fra hverandre.

Afarensis, som har fortsatt å dukke opp i fossiler datert tilbake til minst 3 millioner år siden, har ofte blitt trukket fra som en sannsynlig kandidat til å være den første i Homo-avstamningen der det moderne menneske hører hjemme. Oppdagelsen som viser at flere avstamninger eksisterte samtidig gjør den hypotesen mye mer usikker, ifølge forskerne.

Spoor beskriver Anamensis som de «eldste, kjente arten som entydig er en del av menneskets evolusjonstre». Eldre fossiler, som Ardi, som dateres tilbake 4,4 millioner år, er man mer usikre på.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook